Gråfjell 1455 moh

Litt tidligere opp så det ble tid til en liten fjelltur på Norefjell. Første turen hit etter at jeg startet med geocaching, så det er enklest om en starter å plukke fra en kant tenkte jeg. Gulsviksetran er et flott utgangspunkt for turer om man har planer på denne siden av fjellet. 

Dagens runde ble på snaue halvannen mil og jeg var borte omtrent fem timer før jeg var tilbake i bilen. Jeg fikk plukket tre cacher iløpet av dagen, så jeg er godt fornøyd.

Ikke veldig mye vann i fjellet nå, men noen bekker renner det alltid vann i.

Det er flere stier som går oppover lia. Siden jeg skulle plukke Piggen først måtte vi svinge av stien i andre stikryss og ikke følge opprinnelige sti til Ranten. Langt der nede er bilen parkert.

Over det fjellet der skal vi gå for å komme helt til Gråfjell.

Lady, Mounty og Tessy ble turfølget mitt. Det var forholdsvis mye folk i fjellet da det er høstferie, så det ble bånd på dem. Trasig om det skulle være noen unger som blir skremt.

Fint når bare fjellet liksom åpner seg på toppen og det er nye fjelltopper så langt en kan se.

Herlig solfylt på formiddagen, men utover ettermiddagen ble det både skyer og vind.

Jeg var litt seint ute for å få skikkelige høstfarger, men jeg fikk meg en skikkelig fjelltur om ikke annet.

Så ble første cache plukket fram fra steinen, loggen signert og en blå sløyfe delt ut. Nydelig utsikt fra gjemmestedet.

Det hadde vært kaldere i fjellet noen netter enn det det har vært hjemme.

Med 679 meter i luftlinje til cachen på Gråfjell, mørke tunge skyer og mindre og mindre sol så vurderte jeg å snu, men fant ut at jeg hadde kortere vei om jeg fortsatte og gikk stien fra Ranten nedigjen isteden for å gå der jeg kom fra. Midt i bildet kan du skimte varden på Gråfjell.

Etterhvert som jeg nærmet meg ble det mer og mer blå himmel over fjelltoppen.

Langt der nede står bilen og jeg kommer ikke nærmere Gråfjell seinere i høst enn det jeg var da.

Men jo mer vi nærmet oss toppen jo mer blås det. Ørene til hundene sto bare å blafret.

Ingen av dem var særlig begeistret for all vinden.

For å slippe så mye klatring så gikk vi opp på baksiden av varden.

Hundene søkte ly på baksiden av varden når jeg leitet etter dagens andre cache. Her gikk det ann å puste. Det gjorde det ikke på andre siden.

Det var ikke langt ned i fjellsiden en skulle gå før vinden løyet og fingrene fikk følelse igjen. 

Tror det var flere enn meg som syntes det var godt å få varmen i kroppen igjen.

Skyene holdt seg rimelig nære hele veien ned igjen. 

De siste kilometerne er alltid druge. Men var godt fornøyd med dagens fjelltur. Før vi dro hjem kjørte vi innom dagens siste cache som ligger rett i hytteområdet. Kjapt funnet og signert med noen nysgjerrige naboer som fulgte med da jeg parkerte og stakk til "skogs"