Bergenske kongevei

Helt greit å ha ferie med sånt knall vær. Med naturen rett utenfor vinduet så er det hyggelig å stå opp med slike pelsdotter rett utenfor på morgenen. 

Planen var en skikkelig fjelltur iløpet av høstferien, men noen fan av vekkeklokke når jeg har ferie er jeg ikke. Så når man sover litt lenge, som er mot normalt, så er det vel bare å nyte lange morgener. Naturen går ingen steder så det er bare å ta neste dag.

Kongeveien - eller Via Regia på latin er en veiadministrativ betegnelse som ble tatt i bruk på 1600-tallet. Kongeveier er veier som bandt viktige deler av landet sammen i eldre tid. Betegnelsen kongevei ble avløst av hovedvei i veiloven av 1824, og har ikke offisielt vært brukt etter dette. I dagligtale derimot benyttes kongeveibetegnelsen ofte om både de egentlige kongeveiene og om andre gamle veier.

Den bergenske kongeveien går tilbake til før 1700-tallet da veien fra Christiania gikk over Hadeland til Etnedal og deretter over fjellet til Bergen. I dag er det E16 som er hovedveien mellom øst og vest i landet vårt. E16 går fra Oslo til Hønefoss, gjennom Begnadalen til Fagernes, Lærdal, Voss og Bergen. Kongeveien er ikke bare en vei mellom øst og vest i Norge, men fortsetter videre østover og binder Bergen og Oslo sammen med både Stockholm, Helsinki og St. Petersburg.

Veien mellom øst og vest som senere skulle bli betegnet som kongevei, eller hovedvei, har sannsynligvis vært i bruk så lenge folk i dette landet har hatt noe særlig behov for å flytte seg mellom øst og vest. Ruten om Valdres, over Filefjell, nevnes flere ganger i sagaene, og konger som Halvdan Svarte, Harald Hårfagre, Olav den hellige og Kong Sverre skal ha krysset landet langs denne leiden.

Den gamle Ringeriksveien brukes nå mest til tømmertransport på vinterføre og som turistvei. Den går over Krokskogen fra Lommedalen i Bærum (Bærums Verk) til Sundvollen ved Tyrifjorden. Den ender i Krokkleiva ned gjennom et skar i bergveggen. Den gamle riksveien over Krokskogen var en viktig etappe av Den bergenske kongevei som ble åpnet i 1805. Selve Krokkleiva er fredet. 

Den første beretningen om veien over Krokskogen har man fra Oslobiskopen Jens Nilssøn, som 2/9-1594 reiste på visitas til Ringerike, men man vet ikke nøyaktig hvilken vei han fulgte. i 1716 kom Karl den 12.'s hærmenn over Krokskogen fra Lommedalen frem til Nordkleiva. Der stod slaget på det stedet som i dag heter Tavleskaret, etter det oppsatte minnesmerket der.

Mange veier ble anlagt i forbindelse med kjøring av trekull til Bærum Jernverk på 1700- og 1800-tallet. Restene av disse veiene finnes i dag igjen som gjengrodde stier. Etter hvert krevde forbindelsen Christiania-Ringerike en bedre veistandard, og i 1791 besluttet Peder Anker å bygge ut strekningen mellom Johnsrud i Lommedalen og Sundvollen i Hole. Veien ble ferdig rundt 1805, og lå etter datidens veikrav som en rett strek over Krokskogen. Traséen fulgte terrenget mer enn den veien vi i dag kjenner som Krokskogveien, Gamle Ringeriksvei eller Bergenske kongevei. Likevel hviler det fortsatt en stemning av historisk idyll over Krokskogveien fra Sundvollen til Lommedalen. Krokskogveien var hovedforbindelsen fra Christiania til Ringerike frem til 1859-60, da nyveien over Sollihøgda og Skaret ble åpnet.

Her ser du den berømte "Malesteinen"

Hele kleiva er stigning fra første meter og vel en kilometer opp. Siden vi skulle helt til Kongens Utsikt i dag ble siste del av løypa forholdsvis flatt. Langt der nede er E16.

Så var vi oppe på Kleivstua og dagens tredje cache kunne lokaliseres. Jeg hadde plukket eventcachen på Sundvollstranda og mysterien som ble publisert på tirsdag før jeg plukket cachen ved parkeringen der vi startet. Jeg endte opp med så mange sporbare saker etter eventet, men nå begynner det å minke på dem etter turen til Kongens Utsikt.

Kleivmannen

Kleivmannen holder til på toppen av Krokkleiva ved Sundvollen og skal ved hjelp av sin pengebøsse bidra med midler til vedlikehold av veien opp kleiva. Det har tidligere eksistert flere varianter av maleriet, og opprinnelig sto tavla nærmere husene på Kleivstua. H.O. Christophersen siterer i sin bok «Krokskogen i Gamle dager» F. O. Juell's bok «En gammel Jægers Meddelelser» fra 1875: «I anledning til at yte en Skjærv til Udgifterne, er der opsat et Maleri ved Klevstuen - en stor Jernplade, hvorpaa malet en Arbeidsmand, som med Spaden i Haand taler saalunde til Forbigaaende ..» Det har eksistert flere utgaver av Kleivmannen opp gjennom årene. Dagens utgave ble malt i 1952 av Harald Hauge. Det var Petter Grantopp (1871-1957) som sto modell når Hauge malte. Peter Grantopp bodde på plassen Grantopp på Krokskogen, og var gift med Hilma (1872-1942). Hilma sto modell for tavla Kleivkona som nå står ved inngangen til Sundvolden Hotell.

Teksten under bildet antas å være en forkorte bokmålsvariasjon av diktet «Mannen paa Krokkleivi» som Asmund Olavsson Vinje publiserte i avisen «Dølen» i april 1866:Paa Jord eg vide vankad,

og ingen Stad eg fann

so stor og væn Naturen,

som her i dette Land.

Og her fraa denne Kleivi

so stort eit Syn du fær,

at knapt kring heile Landet her.

Maken til det er:

her ser du Fjord og Bygdir

og myrke Skogar mest,

og Fjell du ser - sjaa Goustad,

som blaanar der i Vest.

At ymta um en Skilling

paa slik ein Stad er Skam.

Men Vegen vert forfallen,

og folk lyt koma fram.

Kleivmannen var opprinnelig malt på en 4 mm tykk stålplate. Malingen festet veldig dårlig til stålet, falt av i større flak og har medført at man måtte jevnlig gjøre restaurering. Senere er bildet avfotografert og festet til en aluminiumsplate. Den opprinnelige platen er festet bak et pleksiglass på en av bygningene på Kleivstua.

Tyrifjorden

Der Steinsfjorden og Tyrifjorden møtes.

Til all forrundring så var vi alene nede på verandaen, men det var en barnefamilie i gapahuken på toppen av haugen. Det var litt variable GPS forhold så jeg måtte leite litt diskre for ikke å tiltrekke seg noe særlig enkelt. Men det viste seg at jeg var på feil side av hintet til å begynne med. Vel logget og lagt igjen en sporbar sak, så kunne vi ta fatt på hjemveien igjen. Totalt litt over 6 kilometer med skikkelig stigning til å starte med, så ble det en bra tur.

Litt tidlig ute for solnedgang, så det får bli neste gang isteden.

Nyt kvelden...