Hestehoven er her!

 

Når det er soloppgang når man har parkert bilen på jobb, da er det vår. Med alt mildværet i det siste så er det så si bart på jobben. Vinterens strøing ligger i tjukt lag på asfalten. Uka som er over har vært veldig aktiv og det har vel egentlig bare vært fredag som det ikke har skjedd noe som helst.

Når jeg dro hjem fra jobb på fredag regnet jeg med at kanskje hestehoven hadde kommet opp i Heradsbygda. Der kommer den alltid tidlig. Siden han på jobben som pleide å rapportere når den dukket opp, har flyttet. Ja så er det jeg som må ha oversikten da, siden jeg stort sett passerer 20 meter unna på vei hjem fra jobb.

Jeg kunne nok dratt innom mye tidligere i uka så jeg. For det var ikke mange knupper, men mange utsprunget. Det var bare å knipse løs og det var ikke få som glante veldig da de kjørte forbi. Godt jeg bryr meg særdeles lite  om hva andre synes og mener da.

Det er en egen følelse når hestehoven dukker opp. Da er vinteren på hell, selv om den kan komme tilbake med både kulde og snø. Men når hestehoven har kommet, da blir det ikke langvarig med hverken det ene eller det andre.

Det går noen uker før hvitveis og blåveisen dukker opp. Da skal jeg på fjelltoppjakt i Åsa, der er det både hvitveis og blåveis når tiden er inne.

For å være ærlig så håper jeg på bitte litt snø en natt, så jeg kan få noen stilige bilder av hestehover med snø i soloppgangen. Ja jeg veit at det er noen faktorer som skal klaffe samtidig, men man må jo ha trua da.

Ett annet vårtegn er gåsungene som har kommet på silja.

Det er mange av dem og jeg har sett dem flere ganger de siste ukene. Så de kom veldig tidlig i år.

Husker du kaktusen som jeg har overtatt, den fra 1800-tallet. Nå har knoppen sprettet ut og den har kommet med flere nye blader. Det ser ut som starten på et par knupper til også, men de er fremdeles grønne, så det kan teoretisk være blader. Ja heter det blader på kaktuser? Nye ledd kanskje?

Jeg har puttet de knekte greinene i ei potte med jord. Den står på kjøkkenbenken. Så er det bare å håpe på at den setter røtter og ikke visner. Går det bra, så skal jeg kjøpe større potte, så morkaktusen får litt bedre levevilkår til våren. 

Mange gjøremål

 

Når jeg plukket opp Sofie på onsdag spurte jeg hva vi skulle finne på. Skal vi ta en tur til dyra, lurte jeg på. Nei vi skulle leike ute. Ja så ble det leiking ute. Jeg gikk inn og tente i ovnen så det skulle være litt lunk når vi kom oss inn for å spise middag.

Da jeg kom ut igjen var hun i full gang med å lage mat.

Det var ikke så enkelt med trehjulssykkel ute i søla, men under verandaen med heller gikk det ganske  greit å sykle for henne.

Varga er både nysgjerrig og i overkant hjelpsom.

Når hun skjønte at det var dårlig med servering gikk hun videre og Sofie kunne fortsette å spa i grus som hun hadde samlet i bøtte i høst.

Vi hørte oldefar var i uthuset og hentet hakke som han skulle bruke for å lede smeltevannet ut av veien.

Når hun valser i vei nedover veien er det bare å følge etter

Hun fulgte nøye med på hva han holdt på med.

Helt greit å få vannet ut av veien så det ikke graver dype grøfter midt i veien.

Varga er aldri mer enn et par meter unna Sofie, om de er ute eller inne.

Her diskuteres det nøye om framdrifta

Hun spadde ivrig bort isklumper som kom seilende

Oldefar ventet tålmodig på at hun skulle bli ferdig med spaden sin.

10 varmegrader og litt vind, så hvor mye klær man skal ha på er litt uvisst. Men ingen liker å fryse, da er det bedre med litt mye på seg.

Vi husker vel alle hvor gøy det var å leike med vann? Det er litt gøy enda også, synes jeg. Jeg er vel kanskje i overkant glad i vann...

Vi måtte en tur innom uthuset og prøve traktoren. Det er en stund siden sist.

Jeg begynte å bli sulten og ville ha middag, så da begynte vi vandringen over gårdsplassen. Slikt kan ta litt tid når det er mye som må sjekkes ut.

Store vanndammer er veldig fristende å ommøblere litt i.

Spennende å se at vannet bare forsvinner rett inn i snøen. Jeg er ikke så sikker på at hun koblet at dette var det samme vannet som vi hadde ledet ut av veien på andre siden av snøhaugen.

Trampe hardt så vannet skvetter til alle kanter er i allefall morsomt.

En liten runde til på trehjulssykkelen så kunne vi endelig gå inn.

Middag og is til dessert før det ble en dupp i badekaret. Så var det litt kos i pysjen foran tv'n for å se litt på Svampebobbfirkant. Så ble det leggetid og jeg kjørte henne hjem. Da tok jeg og Ingrid en runde ut til Pukerudhagen før jeg dro hjem igjen.

Bare å nyte helga!

Den troløse

 

En deilig tur i skogen får en uventet vending da politisjef Jeffrey Tolliver og barnelege Sara Linton snubler over liket av en pent kledd, ung kvinne. Hun er begravd og tydeligvis, bokstavelig talt, skremt til døde.

Detektiv Lena Adams blir kalt tilbake fra ferie for å hjelpe til med etterforskningen. Sporene de finner, leder dem raskt til et nærliggende nabolag, og til en godt gjemt hemmelighet i fortiden til Saras mor. For å beskytte dem hun er glad i, må Sara gå i dekning. Og sammen med Jeffrey og Lena finner hun ut at ingen ting her i livet er gratis ... ingenting 

Noe særlig fengende var ikke boka. Kristen sekt, narkotika og trå handling ga ingen høydare. 

God helg!

Så var det jammen meg fredag igjen. Da står helga for døra og det er bare å nyte noen dager med fri. Arbeiderne ble mer produktive hvis de fikk en fridag i ny og ne, innså fabrikkeierne på 1800-tallet. Men det var en erkekapitalistisk drøm om mer penger som førte til to faste fridager i uken.

Ideen om faste fridager er flere tusen år gammel. I mange av oldtidens store sivilisasjoner tok innbyggerne fri fra arbeid og plikter med jevne mellomrom, slik at de kunne praktisere religionen sin eller ta seg av praktiske gjøremål. For eksempel hadde sumererne i Mesopotamia en fridag hver 7. dag, mens egypterne hadde en fridag hver 10. dag - i begge tilfeller var dagen dedikert til religiøse aktiviteter. Romerne var litt mer praktiske og hadde en markedsdag hver 8. dag, da bønder og håndverkere hadde fri og besøkte byen for å selge varene sine. Den moderne helgen med to fridager i uken er nært knyttet til industrialiseringen og fagbevegelsen.

I løpet av 1800-tallet innså flere fabrikkeiere at arbeiderne jobbet hardere og var mer produktive hvis de fikk hvile innimellom. Samtidig begynte arbeiderne å organisere seg i fagforeninger som krevde kortere arbeidsdager og mer hvile. I det industrialiserte Nord-England inngikk fabrikkeiere og arbeidere frivillige avtaler om at de ansatte kunne ta fri halve lørdagen og hele søndagen hvis de kom edru på jobb på mandagen.

I 1908 gikk en bomullsfabrikk i New England i USA et skritt videre og innførte en femdagers arbeidsuke for å gi jødiske ansatte fri på lørdagen slik at de slapp å jobbe på sabbaten. Det var imidlertid først etter at industrimannen Henry Ford innførte helgefri på bilfabrikkene sine i 1926, at ordningen med to fridager i uken begynte å få fotfeste. Fords mål var imidlertid ikke akkurat arbeidernes ve og vel. Tanken hans var at arbeiderne ville ha mer tid til å bruke penger - og kjøpe bilene hans - hvis de fikk mer fritid. I Norge ble det vanlig med arbeidsfri på lørdager for de fleste arbeidstakere på 1960-tallet.

 

Fra Ringerike til Hole

 Hundene skulle vaksineres på mandag, så da tenkte jeg at jeg skulle ta en stopp på pendlerparkeringa ved Norderhovkirka. Jeg hadde jo dratt hjem for å hente hundene etter jobb, så skulle jeg hjem en gang til for å gå tur i kjente trakter så ville nok sola ha gått ned før jeg hadde blitt ferdig med runden.

Det er gangvei fra parkeringa og helt til Helgelandsmoen, så da falt valget på den turen. Klart det ble en frem og tilbake tur, men det går greit innimellom.

Jeg angret litt på at jeg ikke tok med meg kamera som lå i bilen, for der det var åpent vann var det både ender og svaner. Selv om kamera duger på mobilen så har en ikke noe bra zoom på den. Men andre bilder ble det noe av. Snøtt 8 kilometer og jeg koset meg på tur i sola etter jobb.

Det var joggeskoføre og jeg hadde joggesko siden jeg kom fra jobb. Gangveien hadde vært godt strødd i vinter så det ut til.

Noen har bygget huset sitt på en gravhaug. Norderhov ligger midt i den gamle kongesagaen. Med gravhauger og andre minner fra veldig gamledager.

Busund bru går over Storelva. Busundbrua i Norderhov ble bygd i 1963. Før brua kom, var det ferge. Fergen var eid av Norderhov kommune. Fergestedet hadde stor betydning for samferdselen mellom Oslo og Bergen. Ottersen, Edvardsen og Hans Nicolai Moen var noen av de ansatte på fergen. Fergen hadde til tider behov for økt bemanning. Verneplikten kunne avtjenes som hjelpere på fergen.

Etterhvert kom det flere skyer, men da var sola på vei ned uansett.

Det blir mange turer nå som snøen blir mer og mer borte for hver dag. 

Neste gang skal jeg ha med kamera, men da ser jeg sikkert ikke en eneste fugl.

Vi passerte den gamle vakta ved inngangen til den gamle militærleiren.

Planen min var å gå til brygga før vi snudde for å gå tilbake samme veien tilbake til bilen.

Galleri Klevjer skal jeg gjøre alvor av å besøke når det åpner for sesongen. Planen om å stikke innom har vært der noen år, men 2025 blir kanskje året til å gjøre alvor av de planene.

Langt der ute svømte noe som så ut som sangsvaner.

Brygga ved galleriet.

Solnedgang på Helgelandsmoen

Jeg var nå litt nysgjerrig og kikket inn vinduet.

Mange kråker som fulgte med på oss fra toppen av ei stor bjørk.

Jeg som tenkte at jeg hadde reine hunder etter en runde på asfalt... så feil man kan ta.

Så var bilen i sikte på parkeringa og med så lite snø, ja da er det vel snart en fjelltopp eller to å huke av snart.