Pinsen skulle vært fullpakket med tur og kanskje ei overnatting, men jentene dro i gang med løpetid, en etter en. Da blir det ikke noe av planer man har når det er hannhunder involvert. Formen er ikke den store etter hytteturen forrige helg, da ble jeg nemlig smittet av de andre som var forkjølet.
Hilde hadde sjekket værmeldingen, og lurte på om jeg ville være med på tur andre pinsedag. Jo om hun ikke forventet det største tempoet, så kunne jeg slå følge. Hilde har ingen hunder, så dag gjorde det ikke noe med litt løpetid på mine.
Vi fant et forholdsvis snilt område på Norefjell i fjelltoppjakten appen, så vi tok utgangspunkt i Gulsviksetran som parkering. Første innsjekk skulle være Sauvallnattan, men den gikk vi glatt rett forbi, så det ble innsjekking på tilbakeveien isteden.
Det er gjort mye for at turfolket skal kose seg på disse kanter. Nå har det også blitt en haug av sykkelstier der siden sist jeg var der.
Eventyrlig oppussing har også vært på besøk for noen år siden. Episoden ligger her.
Vi fulgte sykkeltraversen bort til Sauvallnattan. Hilde holder på med litt stolpejakt ennå, så hun scannet de stolpene som vi passerte på veien. Jeg har gitt meg for mange år siden, med det der. Men det blir jo bare mer og mer av dem rundt om kring.
Sauvallnattan ligger idyllisk til i enden av vannet. Vi bestemte oss for å ta noen innsjekkinger før vi satte oss ned i solveggen her for å spise nista vår.
Vi la i vei mot det vi trodde var Sauvallnattan, med 322 meter i luftlinje måtte det være toppen til høyre for oss. Men når vi kom fram og skulle sjekke inn, så viste det seg at det var Hesteleinnattan Nord vi sjekket inn på. Vi hadde holdt kartet feil vei, for vi skulle på den toppen bak hytta vi hadde tatt en pause ved. Ikke opp på toppen forran hytta.
Vi skulle sjekke inn der også, men planen var å ta den som nummer to.
Det blås på toppene, så det var greit å gå videre litt lenger ned i lia, til vi kom til neste innsjekkingspunk vel en kilometer unna. Alle avstander er i luftlinje, men her er det omtrent de samme som på bakken.
Ingenting som slår noen timer i fjellet i solskinn. Det må være en dag i fjellet uten vindvær.
Bella og Hilde legger i vei, mens vi andre dilter etter. Må jo ta noen bilder og kikke litt på bakken så en ikke snubler.
Jeg var glad jeg hadde valgt fjellsko denne dagen, for der det ikke var fjell å gå på, der var det forholdsvis bløtt.
Klart iskaldt fjellvann, det var noe hundene satte stor pris på. De drakk forholdsvis mye på turen.
Vi gikk i bare genseren hele dagen. Det var kun på toppene vi kunne trengt noe vindtett. Men det var ikke lenge vi var på toppene.
Vi fant noen snøflekker, så det er ikke full sommer i fjellet ennå.
Dette var virkelig en perfekt avslutning på pinsa.
Det var overraskende lite blomstring i lyngen der. Vi så noen få molteblomster, men de var rett i stien.
Etter to innsjekkinger så ble det retur til Sauvallhytta og vi slo oss ned i solveggen for å nyte nistepakka. Hundene inntok hvileposisjon, Varga også etterhvert. Hun var ikke så interessert i å ta det med ro på turen. Det hadde blitt dårlig med andre turer enn oppe i havna siden vi var på hyttetur. Når man er forkjølet og i dårlig form, så frister det lite med langturer.
Etter en god stopp i solveggen så holdt vi kartet riktig vei og fant raskt toppen bak hytta. Der var det postkasse også, men vi tittet ikke i noen av dem.
Vi fortsatte bare over haugen til vi kom ned på veien igjen. Så fortsatte vi forbi Gulsviksetran og tilbake til bilen.
