Hjemmekjær

 Rådyret har fått selskap av en bukk som ble fanget opp på viltkamera i helga. Han holder på å kvitte seg med vinterpelsen ser det ut til. 

Innimellom kan en lure på om en allerede er ferdig med årets sommer. Noen få dager opp mot 30 varmegrader og brått noen dager ned mot 5 kuldegrader på nettene. Vi trengte regnet som kom, men sommeren kan komme tilbake nå.

Rogna har endel blomster i år, men er ikke helt hvit som den var i fjor. Nå er det liksom litt her og litt der. Alle blomster er gode for insektene.

Det ble en stille og rolig helg, da turplaner regnet bort. Jeg er ikke på tur i all slags vær, litt vind gjør meg ikke noe, men regnvær...

Varga har kommet seg på poseringer, hun ser ikke ut som hun har fått juling hver gang hun blir bedt om å sitte stille. Tyttebæra blomstret, men det kom ikke fram på bildet.

Tiriltunga blomstrer alle steder nå. Alle grøftekanter bugner av gule blomster nå om dagen. Smørblomst og løvetann. Gul er liksom vårens farge som starter med hestehoven, men utover sommeren kommer de andre fargene i fult monn.

Det er mange humler i år. Tidligere har de kommet lengre ut på sommeren, men i år har de vært her siden slutten av april.

Knollerteknapp er det ikke så mye av her, men de er nydelige der de strekker seg fram i grøftekantene.

Rosespireaen vaier i vinden. Jeg har så mye blomster i grøftekantene rundt her, så de er nesten som de henger sammen med hagen min.

Humlene er glade i peonene. De krabber inn mellom bladene for å kommet til pollenet.

Peonene har åpnet seg mye siste døgnet

Selv om mange av knoppene har åpnet seg, er det ennå mange igjen. Denne pleier å blomstre over litt tid, så det er bare å nyte.

Denne humla begynner å bli ganske full lastet

Når de først sprekker opp, så går det ikke lang tid før den er fullstendig åpen.

De er ganske hardt sammenklemt før de begynner å åpne seg.

Klematrisen blomstrer fremdeles oppover i treet.

Om alle blomstene på det nye treet mitt blir til epler, da får jeg en stor avling. For disse kvistene formelig bugner.

Humler til pollinering er det rikelig av. Plommetreet er ferdig blomstret, men bjørnebærene blomster fremdeles.

Mye av løvetannen begynner å bli ferdigblomstret. Disse hvite ulldottene er litt fine de også.

Med smørblomsten så kommer håpet om en sommer. Jeg har snart sommerferie, da skal jeg og hundene på en rundtur mot vestlandet og gå i fjellet. Da vil jeg ha sommer og flott vær. Jeg har ikke hotellrom for å sitte der, men for å kunne dusje av meg svetten etter en dag i fjellet og få en god frokost  å starte dagen med. Det er ennå noen uker til, så det er lov å håpe...

Livet er nå

 

Se deg aldri tilbake, for livet er nå. Det er nå og framover du kan gjøre noe med.... ikke det som har vært. Ta det som kommer og gjør det beste ut av det, noen ganger blir det bedre enn forventet. Livet byr på overraskelser, men ikke alltid gode. Det er det som er livet.

Ingens liv er likt, men det er holdningen til livet som utgjør forskjellen. Noen ganger blir ikke livet som du  har tenkt... nei, men da må du gjøre det beste ut av det. Skaff deg overskudd i livet ditt. Ikke kjør livet ditt i grøfta, det er ingen andre enn du som får deg opp på veien igjen. 

Kanadagås er verdens største ville gås med en vekt på 5-7 kg og et vingespenn på mellom 160 og 185 cm. Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.

Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker. Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk.

Andefamilien (Anatidae) er en stor fuglefamilie som omfatter arter av ender, gjess og svaner. Familien består av rundt 160 arter fordelt på 43 slekter og finnes over hele verden, med unntak av i Antarktis. Et fellestrekk for alle andefugler er et mer eller mindre flatt nebb dekket av en myk, følsom hud med en hard hornplate, eller nebbnegl, i spissen.

Artene i andefamilien opptrer ofte i store grupper og er tilpasset et liv nært tilknyttet vann, og har derfor svømmeføtter. De tilbringer mesteparten av sin tid flytende i vannflaten, men ulike arter fyller gjerne særegne økologiske nisjer i sine respektive habitater. Andefugler er generelt sett monogame fugler, og enkelte arter av gjess og svaner holder sammen med samme partner i mange år, til og med livet ut. De trives ofte rundt mennesker, og lever godt av menneskelig aktivitet.

Mange arter i familien har historisk sett vært viktige økonomiske og kulturelle arter, og deres dun er populært som fyll i puter, dyner og jakker, mens mange også benyttes som mat.

* *

Nyte synet av at de koser seg på jordet.

Ørtevatnet og ku titting

 

Etter å ha sett på kuene på Veme på fredag hentet jeg hundene og satte kursen mot Sokna. Jeg måtte innom butikken for å kjøpe litt middager til helga. Da gikk charolais kuene på et jorde helt inntil veien. Måtte jo stoppe på busstoppet og ta noen bilder av dem, før vi skulle gå tur ett eller annet sted.

Jeg kan ikke si disse er like fine som herefordkuene. Hver bonde har sine vurderinger på hva dem velger.

De tok livet med ro, og regnet holdt seg unna frem til kvelden.

Kalver som koser seg med flokken er alltid fint å se.

Før butikken dro vi til Ørtevatnet for å kikke litt der. Der har jeg aldri vært tidligere, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å ta en runde der seinere heller. Det var ikke særlig mange steder å gå, mange hytter og mye myr langs vannet.

I ettertid så jeg at jeg godt kunne sjekket kartet når jeg var der, for det var en sti som gjorde en runde bort til en annen vei, som kom tilbake. Men det var veldig mange hytter der, så jeg trodde den stien kun gikk bort til de andre hyttene. 

Det var en som sto på ei brygge og fisket, så var det et par bilder ved et par hytter, ellers var det helt folketomt til å være fredag ettermiddag.

Termometeret ved badebrygga viste 12 grader, så bading fristet ikke.

Kanskje en dag til sommeren...

Stien svingte vekk fra vannet og satte kursen inn i skauen.

Det var mengder med myrull der.

Multeblomstene sto også rimelig tett

Noen var tydeligvis mer redd for å bli blaut på beina enn det andre var.

Vi kjørte over Havikskauen på veien hjem, da ble det et lite stopp ved Breivannsdammen så hundene skulle få drikke litt. Der var det jammen en liten mink som hoppet og spratt rundt. Den var så rask og så langt borte at jeg ikke fikk tatt noe bilde av den.

For dere som lurer på hvordan det gikk i hundeparaden som Agria arrangerte i helga. Kan lese HER

Hereford fikk beitetid

 

Jeg hadde plukket opp at noen  av dyra var sluppet på beite, mens en annen bonde har sluppet sine i utmark allerede. Det er i tidligste laget spør du meg. Rett før helga snødde det på toppen av Holleia, så direkte varmt har det ikke vært i det siste.

Det var spådd litt regnvær på ettermiddagen fredag, så da tenkte jeg at jeg like godt kunne svippe innom på beite for å se på dem etter jobb. Kamera er jo stort sett i bilen, så jeg slapp å dra hjem.

For en herlig følelse det må være å kunne løpe rundt på enga isteden for å spise silo i fjøset.

Oksen var heldig og fikk være med jentene ut på heite han også, så nå blir det forhåpentligvis kalver på nyåret.

Skikkelig staselig herremann dette her, forhåpentligvis blir det noen svarte kalver.

God trening å jogge rundt i bakkene her. Kuer liker seg best i flokk, de er rimelig samlet hele tiden.

Jeg fikk ikke lokket de til meg, så friheten sto høyere enn kosen denne dagen. Det kommer nok til å være sånn noen dager regner jeg med.

Kuer er flokkdyr, så de holder sammen

De visste hele tiden hvor jeg var, for jeg så de stadig tittet bort på meg.

Det er litt spennende at det begynner å bli ganske stor spredning i hvordan hver enkelt ser ut. Alt fra svart til lysebrun liksom.

De begynte ganske raskt å spise igjen.

Men tittet ofte opp for å se hvor jeg gikk

Jeg har ikke møtt oksen så mange gangene. De siste gangene så er det lamungene som har vært hovedfokuset.

Jeg får ta med meg Sofie en dag for å hilse på dem. 

Håper det blir litt skikkelig med regn, slik at det blir nok mat til alle gjennom hele sommeren. Ikke at graset tørker på rot og slutter å vokse.

Kanskje det blir mer kontakt neste gang, for når jeg snudde for å gå da kikket de etter meg.

Dette blir en bra sommer tror jeg. Håper den ikke allerede er over, for å si det sånn. Fjorårets sommer var over i juni. Etter det ble det kaldt og regnvær mye av tiden.

Jeg dro hjem for å plukke opp hundene så vi kunne gå en tur ett annet sted. Jeg håpet at jeg kom til å rekke det før det begynte å regne. 

Livet nytes for både to og firbeinte.