HD og miljø

HD og miljø

I en rapport som ble publisert hos ScienceDaily 26.mars, slår et norsk forskningsteam fast at hoftedysplasi (HD) hos hunder påvirkes i større grad av det miljøet som valper vokser opp enn hva en tidligere har antatt. Det er særlig i perioden fra fødsel til tre måneder at ulike miljøfaktorer synes å påvirke utviklingen av denne sykdommen. Under valpetiden, anbefales det derfor at en gjør forebyggende tiltak med sikte på å gi hundene som disponert for tilstanden en bedre livskvalitet.

Randi I. Krontveit sin doktorgradsavhandling har studert forekomsten av HD hos fire hunderaser, og undersøkt faktorer i miljøet der hundene vokste opp som kan ha en innvirkning på antall tilfeller.

HD er en genetisk sykdom som også forekommer hos flere andre arter.Hunder er ikke født med HD, men genetisk disponerte valper kan utvikle ulik grad av HD. Graden av HD har en innvirkning på når hundene viser symptomer og hvor lenge de lever.

Fem hundre privateide hunder deltok i studiet og de fire rasene som ble undersøkt var Newfoundland, Labrador Retriever, Leonberger og Irsk ulvehund. Miljøet der hundene ble født og vokste opp ble registrert ved hjelp av spørreskjemaer fylt ut av oppdretter og den nye eieren, og etter undersøkelser utført av veterinærer.

Funn fra tidligere eksperimenter og studier fra andre land har vist at rask vekst og høy kroppsvekt er faktorer som øker sannsynligheten for å utvikle HD. Randi I. Krontveits forskning har vist at rask vekst og høy kroppsvekt i det første året av valpenes liv ikke resultere i en økt risiko for HD. Tvert imot, fant hun at den rasen som hadde lavest vekst rate – Newfoundland – hadde den høyeste forekomsten av HD (36%). Den irske ulvehund hadde lavest forekomst av HD (10%), men hadde den raskeste veksten.

Valper vanligvis bor sammen med moren sin på oppdretterens for de første åtte ukene av livet sitt. Flere faktorer knyttet til levekår hos oppdretteren viste seg å ha en innflytelse på forekomsten av HD. Valper født på våren eller sommeren hos oppdrettere som bodde på en gård eller småbruk, hadde en lavere risiko for å utvikle HD.

Etter cirka åtte uker begynte valpene livet med sin nye eier. Muligheten til å leke daglig i parker opp til fylte tre måneder reduserte risikoen for HD, mens daglig bruk av trapper i den samme perioden økte risikoen. Samlet ser det ut til at daglig mosjon ute i småkupert terreng fram til fylte tre måneder gir en god prognose når det gjelder å forebygge HD.

Hundene i dette studiet ble fulgt opp før de nådde 10 år ved hjelp av årlige spørreskjemaer fylt ut av eieren. Hunder alvorlig rammet av HD ble avlivet tidligere enn hunder med en mildere form av sykdommen. Dette var særlig tilfelle for Newfoundlands og Leonbergere. HD ikke har så stor innvirkning på levetiden hos Labrador Retriever eller irsk Ulvehunder.

Alvorlige og moderat grad av HD økt risiko for symptomer som halting og hoftesmerter. Disse symptomene oppstod tidligst i Newfoundlands. Labrador Retriever var rasen som symptomene dukket senest i livet hos.

Variert trening hadde en positiv effekt, og hunder som er i aktivitet daglig i forskjellige typer terreng var fri for symptomer lengre enn hunder som var mindre aktive.Basert på resultatene av dette doktorgradsarbeidet, kan forebyggende tiltak knyttet til tidlig fase av hundens liv anbefales. Dersom HD i sine mest alvorlige former kan forebygges, vil livskvalitet hunder bli bedre.