En er ikke en, og to er iallefall ikke to...

Tellere kan ha forskjellige tidssoner. Bruker du en amerikansk tjeneste vil ikke nødvendigvis datoen skifte når klokka er midnatt i Norge, slik at besøk i bloggen din mellom kl. 00 og 06 kanskje ikke ligger på samme dato i tjenestens database og i statistikken din, selv om den visuelle framstillingen av statistikken din er satt til å bytte dato på "riktig" tidspunkt. Besøk på cachede/mellomlagrede sider kan enten bli telt eller ikke telt. Det er helt opp til hver enkelt tjenesteleverandør hvordan de velger å gjøre det. Statistikkvisninger oppdateres ikke likt. Noen tjenester viser oppdateringene "live", mens andre kanskje oppdateres hver time, hver 6. time, eller sjeldnere.

I tillegg kan forskjellige tjenester ha forskjellige definisjoner og mål på ting. Sidevisninger betyr vanligvis det samme overalt, men "besøk", "besøkende" og "unike besøkende" kan ha forskjellig betydning fra en leverandør til en annen. "Unik" kan hos noen bety at en IP telles bare den aller første gangen den besøker nettstedet, hos andre kan det bety at den telles på nytt dersom den kommer innom igjen etter minimum 24 timer og hos en annen igjen kan det være datoskiftet som er avgjørende for om den telles på nytt.

Det har altså ingen hensikt å sammenligne tall fra forskjellige analysetjenester fordi alle har sin egen måte å telle på, og alle har sin egen måte å presentere resultatet på. Eksempelvis vil Google Analytics alltid vise høyere tall enn statistikken hos blogg.no fordi Google Analytics teller på en annen måte og fordi de henter ut sine egne tall på en annen måte, og blogglisten.no viser lavere tall enn blogg.no igjen fordi blogglisten teller på en annen måte enn både Google og blogg.no. Alle tre teller like riktig innenfor sitt system, men tallene er ikke sammenlignbare mellom de forskjellige tjenestene.

Kjøttmeis

Så sidevisninger er på nettet er like enkle å telle som småfugler på fuglebrettet...

Reddet fra selvmord

Den siste tiden har jeg slitt med dyp depresjon. Ta sitt eget liv er det eneste lyspunktet i tilværelsen.

Hva annet kan jeg gjøre enn å legge meg ned på togskinna og vente på toget? Da er det raskt overstått regner jeg med.

Ronja derimot syntes ikke dette var noen god ide.

Men det varte og det rakk, det virket som siste tog var gått fra perrongen før vi ankom i skinnene. Jeg kunne ikke akkurat ligge der helt til våren når sesongen til Krøderbanen starter opp igjen. Da ville jeg nok sultet i hjel isteden, og det ville tatt lang tid!

Da er det bare å karre seg på beina igjen, tusle etter Merethe for å finne bilen og dra hjem isteden.

Ingen som døde i Deadwood denne gangen.

Men hva skjer egentlig når du dør litt brutalt?

Frykt er det første som slår inn. Frykt er en kognitiv reaksjon som setter deg i beredskap når du står overfor fare. Rett og slett kjemiske prosesser som forteller kroppen om å komme seg til helsike unna. Adrenalinet begynner å pumpe i kroppen og leveren skiller ut glukose, som gir deg en ekstra boost med energi. Cortisol pumpes ut for å holde alt i sjakk og sørge for at du er i såkalt flykt- eller kamprespons.  Men la oss se for oss at du verken klarer å flykte eller ta opp kampen med øksemorderen.

Du blir tatt.

Det er ta skrikene begynner.

nyere forskning viser at vi oppfatter skrik på en helt annen måte enn tale. Dødsskrik går rett til den delen av lytterens nødsenter i hjernen: Amygdala, nesten som om vi forsøker å varsle andres hjerner om den umiddelbare faren. I dette tilfelle er det en drapsmann som som hører skrikene dine, og siden denne personen åpenbart ikke reagerer på samme måte som normale mennesker, vil ikke hylene hjelpe deg stort. Tiden er inne. Drapsmannen hever øksen, og slår med alle krefter. Øksebladet borer seg inn i kroppen din.

Hva skjer nå?

Funksjonen til smertesenteret Thalamus er å hindre at det skrekkelige som skjer med kroppen din, ikke skal skje igjen. Du kjenner med andre ord smerten fra et øksehugg eller knivstikk klart som krystallglasskår. Men du kommer det jo ikke unna. Du skal dø, og kan bare håpe på at det skjer raskt. Hjertet stanser og du puster ikke, men nyere forskning tyder på at hjernen nå går inn i en hyperaktiv fase. Det er foreslått at dette kan være forklaringen på det mennesker beskriver som"nær døden"-opplevelser. Typiske nær døden-opplevelser blir beskrevet som gjensyn med avdøde pårørende, at livet passerer revy, kraftig lys eller ut av kroppen-opplevelser. Noen beskriver at de ser seg selv på operasjonsbordet mens legene jobber med å redde livet deres.

Forskere tror dette skyldes hallusinasjons effekt forårsaket av at hjernen dør.

Hvor er mamsen?

Godt det er noen som venter på at jeg skal komme hjem fra jobb...

Patrans fugleprosjekt

Man skal være snill med småfuglene om vinteren. Blåmeisen ligner på kjøttmeisen, men er tydelig mindre og gjennomgående mer intenst blå. De viktigste forskjellene i utseende finner vi i hodet: Den er blå på issen og har en svart strek fra nebbet gjennom øyet og bak i nakken. Over denne går det en tilsvarende hvit strek. Vinterstid forsyner den seg av frø, talg og meise boller.

Kjøttmeisen har et karakteristisk utseende med grønn rygg, blålige vinger med en hvit tverrstripe, blå hale, gul underside med en bred svart langsgående stripe, svart hode/strupe og store hvite kinn. Beina er blålige, nebbet er relativt lite og svart. Kjønnene er forholdsvis like, men hannen har bredere svart stripe i brystet og mer svart i buken.

Å mate utefuglene på fuglebrettet er noe du kan gjøre hele året, men det er spesielt viktig når gradene går under frysepunktet. Mange av småfuglene er nemlig avhengig av deg for å overleve vinteren.

Enkelte småfugl trenger å opprettholde en kroppstemperatur på 44 grader og det krever energi. For å klare dette er de avhengig av å finne bær i buskene eller spiselige ting på bakken. Mat på fuglebrettet blir da et viktig supplement. Fôring av utefugl fører også til økning av fuglebestanden i mange områder. Kjøttmeisen hekker nå tallrikt i tettsteder, og i enkelte områder ser man også svarttrost om vinteren.

Det er veldig viktig at det aldri blir helt tomt for mat på fôringsplassen om vinteren. Ikke alle fugler hamstrer mat, og energireservene til de fleste småfugler varer knapt mer enn en natt med sterk kulde. Har du først begynt å legge ut mat om høsten, må du sørge for å fortsette frem til våren. Fugler opparbeider vaner og blir gjerne knyttet til et område. Når det viser seg at matkildene blir borte, selv i kortere perioder, så kan resultatet være fatalt.

Om våren starter hekkesesongen og det er den mest energikrevende perioden for fuglene. De er da i konstant aktivitet med å bygge rede og mate sultne unger. Dersom fuglebrettet blir borte, mister de en viktig matressurs, og de bruker mer tid og krefter på å lete opp mat. Gir du fuglene mat hele året bidrar du til å skape et rikt dyreliv som også hjelper deg med å holde insektene i sjakk om sommeren.

Det har vært et par andre slag her også innimellom, men de har vi ikke fått tatt bilde av ennå.

Mounty i tåkeheimen

Innimellom så letter tåka når en kommer opp i høyden, andre dager blir den bare tettere. På Øvre Kollsjø'n ble det bare tettere og tettere jo lenger opp jeg kom. Men siden jeg stort sett har fint vær og trivelig turbilder, så blir det en variant i dag. 

Dårlig sikt

Lite vann

Siv

For hele turen ble en vandring i Tåkeheimen, det gir nye og uvanlige ting å fotografere.

Det ble ingen skauleis vandring, med slik sikt er det greit å holde seg til veier så en ikke bommer totalt. Jeg er ikke så kjent at det gjør noe på Øvre Kollsjøen, jeg har vært mye mer på Nedre. Jeg hadde tenkt meg en tur til Partisanersteinen før snøen kom i vinter,men det er ikke sikkert jeg rekker. 

Men planer må an ha, ellers surrer man bare med det vante og opplever ikke noe nytt. På nye stier så kan man oppdage nye steder, Nye steder som kanskje er verdt å besøke igjen.

Mounty, Ronja og Malin

Om man tror på tusser og troll, så kan de nok ha det utrolig hyggelig her.

Mounty, Malin og Ronja

Det var ikke mang bladene igjen på trærne

Mounty

Elgelitjern

Når veien sluttet var det så tett tåke at det var helt greit å snu for å gå til bilen igjen.

Hadde ikke blitt samme stemningen i solskinn, men det hadde vært betydelig bedre utsikt.

Da hadde tåkedråpene fordampet.

Dette har nok veltet for endel år siden

Mosestein

Noen står fortsatt oppreist, til tross for at livet ebbet ut for mange år siden.

Nord

Tilbake til Øvre Kollsjø'n

Merkelig nok var det ingen av dem som badet.

Love is the voice under all silences, the hope which has no opposite in fear; the strength so strong mere force is feebleness: the truth more first than sun, more last than star...

Hvorfor har du hund?

Mine hunder har fått meg til å le, de har tørket mine tårer og de har gitt meg mange varme klemmer. De har sett at jeg har mislyktes og at jeg har lykkes. De har gjort meg sterk og iblant drevet meg til vanvidd. Jeg har hund for at jeg skal ha en venn for livet.

Det finnes hundemennesker og det finnes kattemennesker, og begge gruppene er fullstendig overbevist om at ”deres” favoritt dyr er det overlegent beste kjæledyret. NewScientist har imidlertid bestemt seg for å gå vitenskapelig til verks, og finne ut hvilket av dyrene som faktisk er det beste! 

Vitenskap har imidlertid en tendens til å se en art som en helhet, se etter fellestrekk og måle gjennomsnitt. Hjernestørrelse er ikke noe godt mål på intelligens – da er det bedre å se på atferd. Når det er sagt finnes det én anatomisk størrelse som kan si noe om evnen til å bearbeide informasjon, nemlig antall nevroner i hjernebarken. Og her danker kattene ut hundene, med 300 millioner nevroner mot hundenes skarve 160 millioner. Hunden skilte seg fra sin slektning ulven og ble tam for rundt 50.000 år siden. Andre studier har kommet fram til at 16.000 år må være et mer riktig tall. Det ser imidlertid ut til at det også er en stund siden kattene ålte seg inn i våre hjem og hjerter for første gang, noe som blant annet blir bevist av en 9500 år gammel kypriotisk grav, der en katt er begravd ved siden av et menneske. 

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på hundemennesker, som gjerne trekker fram hunders ubetingede kjærlighet som noe av det beste med dem. Selv katteeiere må imidlertid innrømme at katter setter pris på å være uavhengige. Katter er einstøinger av natur, mens hunder egentlig er flokkdyr som instinktivt ønsker å knytte seg til andre. Det er vanskelig å finne tall for hele verden, men ifølge ferske studier er det 204 millioner katter i de ti landene med flest katteeiere, mens det er 173 millioner hunder i de ti landene med flest hundeiere. Ord er imidlertid ikke det eneste de kan forstå. Hunder klarer nemlig også å forstå noe av ”tegnspråket” vårt, som for eksempel en utstrakt finger eller et nikk. Det virker kanskje ikke spesielt imponerende, men faktum er at sjimpanser sliter med det samme. Hunder bruker også blikkvekslinger for å gjøre eieren sin oppmerksom på noe. katter har like stor evne til å følge pekebevegelser for å finne mat som hunder – men hvis maten er gjemt og umulig å få tak i, vil hunder høyst sannsynlig be om hjelp fra eierne sine ved hjelp av blikkvekslinger, mens katter stort sett forgjeves prøver å få tak i belønningen selv. Hunder har med andre ord et mye større vokabular, samtidig som de er mer ivrige etter å ha kontakt med eieren sin. 

En vet ikke så mye om katters evner til problemløsing, og i de få studiene som har blitt utført har de lykkes og mislyktes i omtrent det samme som hunder.Jo tettere bånd en hund har til eieren sin, jo større er sannsynligheten for at den gir avkall på evnen til selvstendig tenkning og handling til fordel for eieren. Når eieren oppmuntrer dem til å løse et problem, blir de imidlertid flinkere. Den mest grunnleggende måten å trene en hund på er å styrke atferden vi vil at den skal ha ved å gi den noe godt. Katter kan også læres opp ved hjelp av belønninger, men dette vet man mindre om. En gjennomsnittlig katt, med sine 200 millioner luktreseptroer, bedre luktesans enn en gjennomsnittlig hund. Kattene.har en hørselsrekkevidde som strekker seg fra 45 til 64.000 hertz, mens hundene bare kan høre mellom 67 og 45.000 hertz.