Reddet fra selvmord

Den siste tiden har jeg slitt med dyp depresjon. Ta sitt eget liv er det eneste lyspunktet i tilværelsen.

Hva annet kan jeg gjøre enn å legge meg ned på togskinna og vente på toget? Da er det raskt overstått regner jeg med.

Ronja derimot syntes ikke dette var noen god ide.

Men det varte og det rakk, det virket som siste tog var gått fra perrongen før vi ankom i skinnene. Jeg kunne ikke akkurat ligge der helt til våren når sesongen til Krøderbanen starter opp igjen. Da ville jeg nok sultet i hjel isteden, og det ville tatt lang tid!

Da er det bare å karre seg på beina igjen, tusle etter Merethe for å finne bilen og dra hjem isteden.

Ingen som døde i Deadwood denne gangen.

Men hva skjer egentlig når du dør litt brutalt?

Frykt er det første som slår inn. Frykt er en kognitiv reaksjon som setter deg i beredskap når du står overfor fare. Rett og slett kjemiske prosesser som forteller kroppen om å komme seg til helsike unna. Adrenalinet begynner å pumpe i kroppen og leveren skiller ut glukose, som gir deg en ekstra boost med energi. Cortisol pumpes ut for å holde alt i sjakk og sørge for at du er i såkalt flykt- eller kamprespons.  Men la oss se for oss at du verken klarer å flykte eller ta opp kampen med øksemorderen.

Du blir tatt.

Det er ta skrikene begynner.

nyere forskning viser at vi oppfatter skrik på en helt annen måte enn tale. Dødsskrik går rett til den delen av lytterens nødsenter i hjernen: Amygdala, nesten som om vi forsøker å varsle andres hjerner om den umiddelbare faren. I dette tilfelle er det en drapsmann som som hører skrikene dine, og siden denne personen åpenbart ikke reagerer på samme måte som normale mennesker, vil ikke hylene hjelpe deg stort. Tiden er inne. Drapsmannen hever øksen, og slår med alle krefter. Øksebladet borer seg inn i kroppen din.

Hva skjer nå?

Funksjonen til smertesenteret Thalamus er å hindre at det skrekkelige som skjer med kroppen din, ikke skal skje igjen. Du kjenner med andre ord smerten fra et øksehugg eller knivstikk klart som krystallglasskår. Men du kommer det jo ikke unna. Du skal dø, og kan bare håpe på at det skjer raskt. Hjertet stanser og du puster ikke, men nyere forskning tyder på at hjernen nå går inn i en hyperaktiv fase. Det er foreslått at dette kan være forklaringen på det mennesker beskriver som"nær døden"-opplevelser. Typiske nær døden-opplevelser blir beskrevet som gjensyn med avdøde pårørende, at livet passerer revy, kraftig lys eller ut av kroppen-opplevelser. Noen beskriver at de ser seg selv på operasjonsbordet mens legene jobber med å redde livet deres.

Forskere tror dette skyldes hallusinasjons effekt forårsaket av at hjernen dør.