Aller siste dag med høstbilder

Endelig helg! Da skal det ikke skje noen ting, ingenting eller ziro action. Bare sitte på rumpa i sofaen, kikke på småfuglene utenfor vinduet, drikke litt brus og spise litt is.

Siden Merethe er hjemme i helga, Patran er hjemme så kanskje jeg kunne ringe Kenneth også... da burde jeg jo bli skikkelig oppvartet. Kanskje jeg ikke behøver å stå opp engang. Bare ligge i senga og ringe på en bjelle?

Eller jeg kan være fryktelig effektiv, vaske hele huset så det er klart til julepynting neste helg...

Men en ting kommer jeg nok ikke unna, det er å trimme disse småpelsene i skauen.

Henge med hodet skal jeg iallefall ikke.

Malin har blitt sprek som en valp omtrent. Hun er sprekere enn hun har vært på mange år, så da er det bare å nyte en god stund lenger. Ronja spiser mye mer enn hun har gjort tidligere. Vet ikke om jeg skal skylde på vinteren, eller været... 

Nei en får vel gripe dagen, så ikke livet smelter som istapper om våren.

Her kommer veden ferdig vasket i elva, så henger den seg opp til tørk mellom steinene. Og ved trenger man, for nå har det bikket ti kalde grader på morgnen. Blir fort litt kaldt når det har kommet snø, så da er det bare å håpe at det holder med 10. 

Snart er Ronja på tur med de andre igjen, for nå er løpetiden over. En liten vask så det meste av lukta blir borte, så er vi igang for fult igjen. 

Siden det ligger snø på bakken, så må jeg få brukt opp alle bildene jeg har fra tiden før snøen kom.

Det som er kjekt med at det er blitt kaldere er at nå er det bare å finne fram ullgenseren, ikke bare til meg, men til Ronja også. Etter alt garnet jeg kjøpte på våren i år, så blir det nok en genser eller to til regner jeg med.

Livet leves ikke i svart-hvitt. Det er i gråsonene du blir voksen. Det er der livet virkelig foregår.