Lange dager

Med få timer søvn og en god dose frustrasjon så blir en litt sliten. Egentlig skulle jeg vel vært i seng, men å legge seg og kikke i taket det er vel ikke det helt store.

I ettermiddag var det foreldremøte for hele ungdomsskolen og temaet var mobbing både på nett og ellers. For en gangs skyld var Leif med også. Først så var det et kort foredrag med en eller annen rus konsulent i kommunen. Foredrag og foredrag, lesing fra en powerpoint presentasjon og så viste hun en film om utestengelse og mobbing. Den var elendig og vi satt vel egentlig igjen som ? 

Virket som en lite gjennomtenkt film med lite handling og ulogisk klipping. Alle i hele verden er jo skikkelig mobbeoffer om de tar seg nær av alle små ting her i livet. Er diltere som er avhengig av hva alle andre syns tror og mener. 

Et av poenget i filmen var at offeret fikk bursdagspakke av "vennegjengen" en bok om Ludde. At jenta ble glad for denne boka sier vel sitt på nivået til filmen. En barnehagebok blir en ungdomsskoleelev glad for å få? På baksiden av boka hadde de tegnet inn en R, så det ble Ludder. Så kom det tørt fra en av elevene i salen. Nei, da får en lese Tassen isteden da. Han hadde skjøt det, ikke henge seg opp i små detaljer, men finne en annen vei. 

Foredragsholderen leste opp et brev som en mor til et mobbeoffer hadde skrevet. Kan godt hende det er jeg som er dum, men jeg synes ikke det var så fint at det var verdt å ha med rundt for å lese opp. Virket som en mor som ga skylden til alle andre for at sitt barn var blitt sånn. 

Til slutt hadde vi gruppeoppgaver med elever og andre foreldre. Oppgavene gikk langt over hodet på 8. klassinger fra bygda. Ikke skjønte de poenget eller problemet for å si det sånn. En app som sporet ungene når de var ute. Hallo, vi må kjøre våre unger om de skal noe, det går busser hver 3. time på dagtid og ingen etter kl 17! Appen som florerer hvor en kan være ekkel helt anonym hadde dem ikke hørt om. 

Har sagt det så mange ganger tidligere, jeg er så glad jeg ikke bor så sentralt. 

Dagens samfunn er litt for mye, det er alle andres skyld og ordne opp for meg. Alle venter på at ting skal bli perfekt og rosenrødt og alle skyer blåser bort så de slipper å ha et liv de må jobbe med. Jeg er mer på det stadiet at alle er sin egen lykkesmed. 

Om ditt bar blir mobbet, hvorfor bli boende? Hvorfor bare flytte til naboskolen? Hvorfor ikke gjøre en seriøs innsats for å hjelpe ditt barn. Om du ikke legger grunnlaget når barna er små, hvorfor skal de da komme til deg når de er tenåringer? Gode holdninger og oppførsel blir lagt når de er barn, det er "for seint" når dem nærmer seg 20.