Adventstid

Ordet «advent» kommer fra latin og betyr ankomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiringen av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra førkristen og norrøn tid.

 Tidligere tente man ett lys hver dag i advent, men denne tradisjonen er blitt erstattet av den moderne adventskransen med bare fire lys én for hver søndag i advent. Når adventsmarkeringen startet er usikkert. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461-490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours.

Den eldste trykte adventskalenderen er «Weinachtsuhr für Kinder» fra 1902. Dette var en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, outstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristne julesanger. Skikken med juletre er hentet fra Sveits og det katolske Sør-Tyskland, der juletreet kan føres tilbake til 1400-tallet. I Norge skal det første juletreet har vært i bruk i Christiania i 1822. I begynnelsen var det mange kristne som mislikte juletreet. Det minnet om avgudsdyrking. Enda større skepsis ble vist mot skikken med å gå i ring rundt juletreet og synge julesanger, noe som ble sammenlignet med dansen rundt gullkalven.

De eldste norske julekortene vi kjenner kom i 1883. Verdens første julekort ble utgitt i England i 1843. Kortet er tegnet av John Callcott Horsley (1817-1903) på bestilling av Henry Cole, Victoria amp; Albert Museums første direktør. Det første opplaget var på 1.000 eksemplarer. Kortene som Cole ikke brukte, ble siden solgt i en lokal butikk for 1 shilling stykket. Julebukkene før i tiden blir beskrevet som gutter med maskeringer som kunne bestå av blant annet horn, pels, skjegg, hale, fordreide og malte menneskemasker, trollneser, pukkelrygg, nebb eller fuglehoder. Ofte gikk opptoget deres støyende for seg, og de hadde en rett til å komme inn til beste mat og drikke hos bevertningen de kom til.

Julen var også tiden for stjernegutt-tradisjonen. Det var et velkjent syn, især i byene langs kysten, at unge gutter ikledde seg pene drakter som skulle forestille de hellige tre konger, andre spilte andre rollefigurer. Sammen gikk de fra hus til hus med en eller flere stjerner for å samle inn penger til egen skolegang.