Tordensky

Hvorfor skal en ikke få lov å  være skikkelig sur og sint? Hvorfor skal man ikke få kjefte og smelle litt til tider? Hvorfor skal en alltid ta så fryktelig hensyn til andre og andres følelser?

Hva er så galt med å fortelle hvor "skapet skal stå"? Hvorfor skal man være så fryktelig forståelsesfull og vise så innmari hensyn til alle?

"Alle andre" gjør jo ikke det, for hadde de gjort det, da hadde ikke jeg vært en skikkelig Tordensky.

* *

Man blir sliten av å være en sånn Tordensky.

Min venn jeg vet det

du ligger nede

allright min venn

så er du på knærne

du er i menneskenød

men ingen ser det

for tåka henger som en

gjenge mellom trærne

du er aleine nå igjen

festen er over

veien er stengt

huset mørklagt

reisen slutt

men alle er borte

men hold ut

nå snart vender tordensky tilbake

snart kommer tordensky og rører ved deg

snart ser du henne stige opp av havet

snart kommer hun til deg og tar deg med seg

før du aner

står hun der

og hun vil ta deg

som den du er

snart skal du sove

bak hennes dør

og dere skal gjøre som elskere gjør

ååå

nå snart vender tordensky tilbake

snart kommer tordensky og rører ved deg

snart ser du henne stige opp av havet

snart kommer hun til deg og tar deg med seg