Det er noen flotte måneder som nærmer seg nå, våren er en flott tid før det blir så mye vår at pollenet kommer snikende. Det er ikke bare ute, men kommer feiende inn i alle kriker og kroker. Setter seg fast i både hår og klær. Men den første vårsola som kommer skinnende litt og litt lenger for hver dag. Den liker jeg.
Småfuglene er riktig så aktive om dagen, om det er solskinn eller ei. De er ikke så vanskelige å ta bilder av når de er mest opptatt av å spise. Fuglebrettet er iherdig besøkt, og jeg skal henge opp noen flere fuglekasser om en måneds tid. Det ser nemlig ut som de aller fleste blåmeisungene fra ifjor har klart seg. Det er nemlig stort flertall av blåmeiser som henter mat. Tidligere år var flertallet kjøttmeiser.
Spettmeisen er det bare et par stykker av, så om jeg får dem til å ruge også, så kunne det bli litt mer variasjon på brettet neste vinter. I fjor sommer var første året jeg foret fuglene gjennom hele året. Tidligere har de bare fått om vinteren, men da jeg hang opp fuglekasse med kamera så var det om å gjøre å kunne ha dem i nærheten hele tiden. Kameraprosjektet kan du lese om HER.
Ikke mange andre arter klatrer opp og ned på en trestamme med samme ferdighet, og på nedoverturen har den gjerne hodet pekende rett mot bakken. Denne fuglen har også et svært spesielt rede hvor den oppforstrer sitt avkom. Den ruger i hule trær eller fuglekasser, og murer inn åpningen slik at den såvidt kommer inn selv. Dette er nok ment som et vern mot ytre fiender og eggrøvere. Selve redet er også litt utenom det vanlige, stort sett bestående av barkflak fra furu. Ikke særlig mykt underlag for de fjærløse ungene, vil jeg tro. Når man observerer en spettmeis, kan man vite at denne fuglen er født og oppvokst i samme område. Fuglen er nemlig ikke særlig interessert i å utforske nye områder, men lever livet i en snever omkrets fra der den er født.
Spettmeisen tilhører ikke meisefamilien, slik man kan tro at fuglens navn. Den tilhører en egen familiegruppe. Har man litt solsikkefrø på fuglebrettet om vinteren, er spettmeisen gjerne en aktiv gjest. Om man ikke hjelper til med vinterforsyningene, er det sannsynlig at fuglen må oppsøke nye områder for å overleve. Og dette ville stride mot dens natur.
Noen foretrekker det som de andre har kastet ut fra fuglebrettet, der er det større plass og forholdsvis stort utvalg. Vet ikke om jeg kommer til å kjøpe flere kasser med kamera, da de var forholdsvis dyre, men jeg må se om jeg finner igjen programvaren til kamera før våren. Jeg hadde nemlig et bitte lite data kræsh i vinter, så alle tilleggsprogrammer ble slettet. Tror jeg har en anelse om hvor cd er, men en vet aldri før en har sjekket det ut. Har jeg flaks så ligger det også fritt på nettet. Mengder med forskjellige typer du kan både lage selv og bestille nå nettet.
Ved hundegården står det en bjørk som begynner å strekke seg litt i været, der virker det som det er en ventestasjon. De samler seg side om side og venter til frøene og meisebollene har synket ned i magen før de drar på ny tokt til fuglebrettet.
Innimellom så får en både ett og to blinkskudd, det gjelder bare å ha litt tålmodighet så fuglene får roet seg etter at du har tatt oppstilling. Står du helt i ro inntil ett eller annet og ikke har på deg for mye klær med friske farger, så går det utrolig raskt før fuglebrettet har sitt vanlige køsystem og henterutinen er operativ igjen.
Fuglevennen er en fin og informativ side på nettet om du lurer på noe om småfuglene. Her finner du en grei beskrivelse om hvordan du kan lage din egen fuglekasse bl.a. Her kan du også finne oversikt over fugletellingen som foregår hver vinter. Finn din egen kommune...
Etter jobb og vel laget middag i dag var det fortsatt lyst. Da var det bare å ta på seg skiene på trappa og ake nedover jordet. En timestid etter begynte det å bli litt skumrint, så det var ikke så gøy å ake nedover lenger. Det virket som hundene ikke hadde så veldig mye overskudd lenger heller. Da vi kom inn igjen flatet dem ut ved vedovnen og jeg hoppet i dusjen.
Nå er det sofa tid, og jeg tror ratt det blir både vanilje is, blåbær og peanøtter med pepsi ved siden av litt seinere i dag. Morgenkåpe og tv titting er slett ikke å forakte en fredagskveld. Siden disse jentene har fått løpetid, så blir helgas utflukter på jordet her. Ikke noe vits i å annonsere hele bygda rundt at det er noe på gang. Ronja og Mounty kan heller få seg en runde...
Å overleve er ikke bare et spørsmål om å finne mat. Det gjelder også å unngå å bli mat for sultne ugler eller spurvehauker. Fuglene må hele tida avgjøre om de skal lete etter mat eller speide for å unngå å bli offer for rovdyr. I vanskelige perioder holder de seg derfor ofte samlet i flokk, trolig fordi flere par øyne oppdager en fiende raskere enn få par. Matsøket foregår derfor ofte på steder hvor sjansen til å bli tatt av en predator er mindre. De sikreste stedene er i øvre halvdel av trærne.
De fleste som liker å kikke på fugler - gleder seg over å kunne fore småfuglene vinterstid. Det er viktig å huske på at du har et ansvar - dersom du starter å fore fuglene - nemlig gjevnlig å fylle opp matfatet og holde på med det gjennom hele vinteren !
Enkelte fugler - slik som som dompap og grønnfink har en lei tendens til å sitte pal på et foringsbrett - men snur seg fra maten for å følge med på omgivelsene - samtidig som den skiter oppi maten ! - Dette har medført at flere fugler dør pga bakterieinfeksjoner.
- Vi har derfor gått bort ifra de gamle fuglebrettene og benytter kun foringsautomater som bare slipper ut litt for/frø av gangen. - Det er flere typer foringsautomater å få kjøpt i butikkene - eller du kan lage en sjøl. Oppskrift kan du finne HER
Alle meisene har sterke bein og er eksperter på å henge under f.eks. meiseboller og fett/talg som henger fritt under en grein. Finkefuglene - med kraftig nebb - sitter gjerne rolig på kanten av foringsautomaten og knekker skallet av frøene. - Meisene flyr frem og tilbake og henter ett og ett (solsikke)frø og hakker ut innholdet av frøet med nebbet, mens de holder på frøet med den ene foten.
