Kjærlighetsdagen

14. februar er den tradisjonelle Valentinsdagen, også kalt Alle hjerters dag. Den moderne skikken består i å sende et kort til den man elsker, eventuelt kjøpe blomster, konfekt eller en liten presang. Skikken er britisk, men i Norge og Norden var feiringen av Valentinsdagen en ukjent skikk inntil for få år siden. Spesielt har Posten ivret for at man som i Storbritannia og USA skal sende valentinskort til den man elsker. Derfor er det siden 1998 utgitt et årlig valentinsfrimerke.

Den hellige Valentin var biskop i Terni og skal ha dødd martyr-døden for sin tro ca. 270 i Roma. Inntil 1969 hadde han minne-dag 14. februar i den katolske helgenkalenderen, men da fant man at legenden om ham var upålitelig. Tvilen oppstod fordi den hellige biskop Valentin kan ha blitt for-vekslet med en ganske vanlig prest med samme navn. Dessuten ligner legenden om ham for mye på legendene om Marius og Marta, visstnok iranere, som sammen med sine sønner Audifax og Abakum døde martyrdøden i Roma. 19. januar er fortsatt minnedag for Audifax og Abakum.

Vi vet at en kirke ble viet til den hellige Valentin ved Via Flaminia i Roma i midten av det fjerde århundre. Ifølge legenden skal Valentin ha lidd martyrdøden og blitt gravlagt der kirken ble reist. Ellers er det ingen ting i legendene om biskopen eller presten Valentin som kan forklare hvorfor man på Valentinsdagen skulle velge seg en kjæreste.

Skikken med å feire Valentinsdagen oppstod i England. Mange steder trakk de unge lodd, slik at de to som fant hverandre på denne måten ble feiret som «Valentin og Valentine» i ett år. Det er mulig at skikken henger sammen med en middelaldersk forestilling om at fuglene begynner å parre seg på den hellige Valentins dag. Men mest sannsynlig er det at bakgrunnen for dagen stammer fra hedenske fruktbarhetsriter som innledet våren.