onsdag 22. februar 2017

Samarbeid på høyt nivå


Ingen ihuga FTF-cacher, men når andre ikke får ut fingeren så blir jeg først... men det var ingen enkel sak å komme til konklusjonen på denne her. Leif har nattarbeid og jentene med løpetid, så ble det en runde i byen på meg og Mounty. Tilfeldigvis så sjekket jeg mailen før jeg la meg i går. Tre nye bokser på kartet og jeg hadde fri i dag, da kan en likegodt ta med Mounty ut på bytur isteden for skautur. Melding til Åse på kvelden om hun ville være med på samarbeidscaching som var publisert... nei ikke noe svar før jeg fant senga mi, så hun hadde tydeligvis funnet sin allerede. 


I dag tidlig fikk jeg svar at hun hadde litt annet å gjøre, for vi pleier jo liksom å holde dagen når vi først setter igang. Ja ja tenkte jeg, jeg kan jo logge en av de nye for å få en FTF i dag. Livbakken ble første cache å logge i dag. En gjenstand utpekte seg raskt for å huse loggen, men den var ikke der jeg regnet med. Og ikke nok med det, det virket som alle skulle forlate hjemmene sine akkurat når jeg var der. Når jeg endelig fikk nærmet meg så var det bare å søke rundt.


De skruene som satt der var ikke falske og ikke noe annet rikket seg heller. Da var det bare å plukke og pelle på alt på denne tingen og plutselig så kjente jeg noe i hånda mi. Jeg fikk logget som førstemann og så gikk ferden til en parkering på Nordsiden av byen. Rema-parkering er greit, da slipper man å betale og man kan være borte en times tid. Fotoapparat og cachesekken på ryggen, Mounty i bånd og ferden gikk ned til elva. Om du ikke har gått elvelangs tidligere så er det absolutt en flott tur som du kan få med deg en god del cacher samtidig. Jeg traff på utrolig mange hyggelige pensjonister på runden, og Mounty fikk kos av mer enn en av dem, 


Det ble over hundre bilder i dag, så alle fuglene får komme en annen dag. Det er egentlig mange små detaljer og fine ting en kan ta bilde av når en tusler rundt i gatene. Man trenger ikke reise til en annen by, en kan leike turist i egen by. I lokalavisa for noen dager siden så var det en artikkel om alle fra bygda som kjøpte seg leilighet i byen. De ville ha det enkelt og ikke vedlikehold eller snømåking. Er folk virkelig blitt så late, eller ser de rett og slett ikke gleden ved å ha noen meter rundt husveggen som en faktisk kan gjøre som en vil?


Takke meg til å ta en liten kjøretur for å oppleve byen så kan jeg nyte landsbygda forøvrig.


Krematoriet og den nye kirken som blir bygget.


Det bygges også i sentrumskvartalet. Mengder med leiligheter er det planer om rundt om i byen, men hva med å få på plass et voksende næringsliv med arbeidsplasser også? Nei det virker som om politikerne kun ønsker skatteinntekter fra de som bor der og ikke skape noe som gjør at folk blir boende.


Siden Åse var opptatt og det krevde litt samarbeid så tenkte jeg at jeg kunne jo rekognosere terrenget litt. Gravearbeide og stengte anleggsgjerder holder selv meg ute, så da ble runden til multien litt lenger enn jeg hadde tenkt. Men når sola skinner og det er knall turvær så var ikke det noen ulempe. En ulogget cache ved Ullerålkirken fikk jeg plukket i samme slengen før jeg igjen befant meg i et tilnærmet 17. mai-tog på byggefeltet. Hundeluftere, barnefamilie og postmannen var ute på oppdrag. Jeg og postmannen holdt følge med samme farten over flere kvartaler, så det ble en ekstra runde for å sjekke ut når vi nærmet oss 0-punktet. 


Ikke mye vann i fossen nå om vinteren. Da går alt vannet til kraftstasjonen.


Hmm tenkte jeg, skal jeg opp på taket, er det derfor en omtenksom CO vil at vi skal samarbeide? Han vil nok ikke at vi skal ødelegge oss med beinbrudd og lignende når det nærmer seg påske. En god tanke ble sendt til CO. Ehh siden det var snødd i natt så var det veldig lett å se at jeg var ikke førstemann til å runde hjørnet for å klatre opp på taket. Men jeg trengte ikke klatre opp. Cachebeskrivelsen sa at jeg skjøte det når jeg kom fram... Jo da jeg skjønte jo hva det var, men hva heter det nå da... sånn prikkebilde. Jeg vet at det har et sånn fancy navn så flere skal skjønne hva det er og kunne søke det opp, men jeg kunne ikke klare å komme på det. Google prikkebilde hjalp lite.


Åse sin bedre halvdel er datageni og vet sikkert sånt tenkte jeg... men den ennå bedre halvdelen av Teamgeris visste det selv. Da var det bare å gå en liten runde for å få til en ny apekatt på telefonen. Mobilen sa "ha det bra" og ble mørk. Da var det jammen bra at en har sånn batteribank å koble til så mobilen kviknet til og jeg kunne få noen stikkord som brakte meg til trøndelag. Prosjekt skrinlagt, vel tilbake til bilen og snuta mot Dalsbråten for å fylle opp kjøleskapet. Så var det bare å dra hjem igjen.


Åse var nok ikke helt upåvirket av mine aktiviteter i byen i dag, selv om hun var fryktelig opptatt i offisielle ærend. Med et halv øye på telefonen så hadde hun plukket opp at det var en i det andre fylket som kunne trenge litt hjelp. ÅÅÅ det hjalp meg bitte litt da! Godt en har sånn sekretær med opplysningsevner. Mat fikk være mat i poser i bilen litt til og jeg styrtet til PC for å sjekke. Jeg var jo brått litt nærmere en løsning og med min tålmodighet så vet jeg å prioritere. Etter så mye styr og av likevel ha sjanse på en FTF til i dag... Tre minutter seinere hadde jeg fått hjelp av en desperat sjel lenger nord som ville ha kontakt med en søring for koordinatutvekselse. 



Igjen ble det en liten bomp i veien. Jeg hadde jo akkurat kommet hjem fra de trakter som boksen befant seg! En kjapp telefon til sekretæren om hun hadde et ledig kvarter innen rimelig tid? Jepp Åse hadde tid akkurat NÅ! Kunne hun være en engel og signere loggen tro? Da ble FTF monsteret tent i øynene til Åse, og loggen signert! Dette hadde jeg ikke klart uten hjelp fra BBuvarp og Teamgeris, tusen takk for hjelpa i dag! Og jeg hørte rykter om at det ble en FTF nordover også. Med en logg der som omtaler meg "but with cooperation with a woman with some dogs it went quite well. Thanks for the special cache and the opportunity to "meet" a nice stranger". Da blir det bare stilig da vel?



Jeg tror nok ringerikes cachere skal være glade for to ting: 

1. at jeg ikke er på tur så fryktelig mange mil hjemmefra. 
2. at jeg ikke skjønner hvordan jeg lager sånne cacher... da kunne det brått blitt mange av dem!  

Dette var knallgøy og egentlig er alt utenom det helt ordinære mye morsommere enn det som er vanlig.  Tusen takk til Knut Olav for dette utlegget! Blå pynt etterlates og Kosunde kan godt lage flere sånne, eller lære meg hvordan 😏.


Dette var det nærmeste bushing på cachetur jeg kom i dag. Kan vel si at man merker at man er i byen, der skal man ikke gå seg bort nei, alt er tydelig merket.


Og apropos tidligere uttalelser på måtte vel mitt hus i byen bli dette her, om jeg skulle flytte til byen... Det finnes altså noen sjarmerende perler her også.


Ikke hadde de så klein utsikt heller. Her ser man hele Hønefoss med kirka litt til venstre for midt på bildet.


"Overvintring"

Så ble det ettermiddag og loggene for dagens tur skulle skrives. De to første gikk veldig greit, men på den siste så sleit jeg litt... Jeg fikk ikke logget!!! Jeg fikk beskjed om å begrense meg!!! Har du hørt på slikt tull da?


2 kommentarer:

  1. Hørtes ut som en spennende og artig cache. Hæææ er det mulig å skrive for lang logg??? Joda jeg vet at jeg ofte skriver altfor mye, men jeg har fortsatt ikke fått den begrensningen - enda...

    SvarSlett
  2. Mounty var nog glad att få följa med och slippa vara hemma med väldoftande tjejer... Kramis!

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...