torsdag 23. februar 2017

Du må beise sjarken, ellers så søkk han...


På bytur med Åse for å være litt urban og kulturell. Men når to cachere skal på annen tur enn caching og en vet av erfaring at det sikkert blir en boks eller to avlikevel... Da er største problemet "Dagens antrekk"... Litt pyntet, men avlikevel ikke så mye annet enn at en kan bli litt skitten. Et raskt stopp på vei innover ved Sollihøgda, der fant jeg raskt ut at andre sko enn de vanlige var fryktelig glatte og egner seg best inne eller om sommeren. Men godteri fikk vi!


Vi var litt tidlig ute til Bjørn Sundquist show, så Teamgeris fikk logget en i hagen hennes Sonja og Harald som jeg hadde fra tidligere tur, før vi entret "Sjanoar" like rene og pene som ved avreise hjemmefra. 


Det er jentene sine på tur det tenker jeg, vi har ikke dårlig innflytelse på de rundt oss i alle fall.


Showet hadde en litt annen vinkling enn det jeg hadde forestilt meg. Det var mye fra barndom og ungdommen, hvordan han hadde funnet ut at han skulle bli skuespiller og hvordan selve livet som skuespiller er. En del tekster han hadde fremført tidligere med en liten snert av humor. Musikalske innslag hvor han fikk vist fram at han kunne spille "skikkelig" elektrisk gitar og synge litt. 


Oppveksten i nord sto sentralt i hvordan han var blitt i som voksen. Han hedret foreldrene sine. Og hvordan han som innflytter til Oslo hadde fått beskjed om å lære seg å snakke NORSK. Men det var liksom nordnorsken som var han. 


Han fortalte hvordan han hadde funnet ut at han hadde sameblod i årene og slo ann en liten joik. Dagens mål var unnagjort, kalenderhull i cachekalendere tettet og kulturelt innslag avsluttet. Men med lite egnet skotøy ble det bare et lite stopp til på veien hjem. Ikke verst å være på cachetur uten å bli skitten! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...