Ruudskollen

Torevannet

Skiløping og skihopping har fra gammelt av vært populært i Soknedalen, og særlig var det mange som var ivrige skihoppere. Det var hoppbakker spredt rundt i bygda, og en av dem var Ruudskollen.

Ruudskollens første renn gikk av stablen i januar 1947 med ca. 2000 tilskuere til stede. De som hoppet lengst landet på rundt 60 meter. Bakkerekorden hadde Lars Opsahl, han hadde hoppet 68 meter en gang, men det var med fall. Han hadde imidlertid stått på 67,5.

Soknedalen

Da det ble arrangert landsrenn i Ruudskollen ble skoleklasser fra bl.a. Kirkemoen og Tranby utkommandert i skoletiden for å beintråkke sletta, overgangen og unnarennet. I 1949 ble det arrangert et stort renn i Ruudskollen hvor mange av Kongsberggutta, med Birger Ruud og Arnold Kongsgård i spissen var påmeldt. Til tross for at det var et ufyselig vær den søndagen i slutten av februar, var det flere enn 1000 mennesker i bakken. Det var satt opp ekstratog fra Hønefoss, men interessen var så stor at mange måtte stå igjen på perrongen i Hønefoss da toget ikke hadde plass til flere.

I 1950 var det meget vanskelige forhold med kraftig mildvær i uka forut for rennet. Prøvehoppere dagen i forveien «slo igjennom» og bakken måtte beintråkkes. Til dette arbeidet ble heimevernet på Sokna rekvirert i all hast. Men renndagen var det så vidt kuldegrader med det resultat at bakken ble steinhard og farten veldig stor. I første omgang var fallprosenten over 20. Dommerne fortalte etter rennet at det var bare et fåtall av hopperne som var dristige nok til å legge seg tilstrekkelig frampå i svevet og disse var ikke modne for hopping i en storbakke, sa de. Det var for øvrig i dette rennet Lars Opsahl hoppet 68 meter med fall, men slettet Per Hanevold fra Asker sin rekord fra 1948 på 63 meter med et stående hopp på 65 meter. Ellers stod å lese at i flere renn ble dommerne kritisert for ikke å gi tilstrekkelig med fart slik at hopperne ikke kom over 60 meter.

Tilløpet

Arnold Kongsgård slo Birger Ruud i 1949 med et lengste hopp på 58 meter. Olav Martinsen blir stående med bakkerekorden i Ruudskollen for all ettertid da han i et landsrenn i 1964 satte bakkerekord med 69,5 meter. Siste renn av noen størrelse var i 1965.

Unnarennet

Når jeg måtte kjøre Patran til Sokna i går så var det på tide å stikke innom denne. Planen var egentlig å logge denne en kveld med fullmåneskinn, men planer og geocaching blir sjelden det samme. Her har jeg aldri vært tidligere, jeg hadde heller ikke lagt merke til veien opp til undergangen. Vi parkerte på Jomfruøya og svingte av til skogs. Der var det skikkelig broddeføre, men hvor var broddene? Ikke med meg i alle fall. Men glatte joggesko var tingen i dag. Jammen godt jeg hadde meg med tre firbeinte som passet på at det ble pådriv i riktig retning. 

I ukjent terreng har jeg erfart at det innimellom lønner seg å følge stier som er der... jeg fulgte derfor kjerreveien til venstre etter undergangen. Forholdsvis bratt og isete den også til tider. Oppe på toppen var det fram med telefonen, for turen var ikke så planlagt at jeg hadde tatt med noen GPS. Penner har jeg flust av i bilen, så signeringen skulle gå veldig bra. Hmmm noen hundre meter til så kunne jeg begynne å leite. Jeg kom rett på ovarennet og dommertribunen før jeg fant cachen. Posering og signering før ferden skulle gå tilbake til bilen. Fra cachen så jeg undergangen, så da ble fristelsen veldig stor til bushing ned unnarennet... 

Tre litt skeptiske flat coated retrievere ble det når steinene buldret nedover så de dannet klokelig baktroppen. Ja ja de har jo vært med meg på tur tidligere så de vet vel av erfaring hva som er lurt. Vi kom helskinnet ned til bilen igjen og kunne nyte resten av helga.

Vårjevndøgn: Dag og natt like lange, men bare nesten. Vårjevndøgn i Norge varierer mellom 20. og 21. og en sjelden gang den 19. mars. Jevndøgn (mars) i Hønefoss, Norge ermandag 20. mars 2017 kl. 11:29 CET

Perleporten

Innimellom når en er på tur så dumper en innom steder som kunne trengs å bli vist fram. Sikreste måten å få andre til å komme dit er å plassere en cache der!

Ved første øyekast virket det ikke så spennende, men når jeg kom nærmere så ble det et stort hull i fjellsiden. Og slike hull må jo utforskes.

Det kom noen andre turgåere når jeg var inne hula, de lurte på om jeg hadde overnattet der. Selv om det er stor nok plass til det, så kan jeg ikke si det fristet så veldig. Jeg synes det er veldig greit å kunne komme hjem til senga si etter endt dag ute.

Hula hadde god takhøyde og en innbydende inngang, så cachen ble hetende Perleporten. Lite med perler der, men hva vet vel jeg... 

Om en ikke var så kravstor så hadde nærområdet flere overnattingsmuligheter.

Viker kirke

Viker kirke er en laftet langkirke fra 1702. Kirken er den eldste trekirken som er bevart på Ringerike. Det har trolig vært kirke i Viker siden 1200-tallet, kanskje til og med før. På slutten av 1500-tallet omtales Viker kirke som en liten trekirke som er ute av bruk. I 1600-årene var kirken imidlertid i bruk, og en inventarfortegnelse fra 1680-årene viser at den hadde nødvendig utstyr. Bl.a. omtales "2de Smaa Klocker i Tornet" som viser at kirken har hatt tårn eller takrytter. Kirkens byggemåte er ikke kjent, men det dreier seg antagelig om en liten stavkirke fra middelalderen. Kirken hadde ingen regulære inntekter og ble regnet som en gavekirke. I 1675 heter det således "...Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre en som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdis Ved Lige...". 

Den nåværende kirke ble bygget i 1690-årene. I 1697 heter det "...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...". Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre. Kirken har skip og smalere kor og er laftet opp av tømmer. Skipet er forholdsvis kort og bredt, ca. 10x8,5m. Koret er betydelig lavere og tilnærmet kvadratisk, ca. 6,5x6,5m. Koret er laftet sammen med skipet, og disse to bygningsledd må være oppført samtidig i 1690-årene. Noe senere, antageligvis i 1721, ble tårnet laftet opp inntil skipets vestgavl. Det er ca. 5,5m bredt og ca. 6m langt og avdekkes med pyramidetak. Inntil korets østgavl ble et sakristi av bindingsverk oppført 1901. Både kor, skip og vesttårn er ca. 25cm bredere i raften enn ved svillen. Kirkens sidevegger har altså en tilsiktet utoverhelling. Gavlveggene er noenlunde loddrette, men skipets tak springer ca. 50cm lenger frem foran gavlveggen i mønet enn i raften. Fremspranget bestemmes av åsene, som har bevart opprinnelig lengde i skipets østgavl og viser at takets økende fremsprang fra raft mot mønet er tilsiktet.

Finnmarksløpet 2017

Gratulerer Petter Jahnson som vinner av Finnmarksløpet 2017! 

Det har aldri vært så tett og jevnt under Finnmarksløpet som nå. Det ble tidenes mest dramatiske innspurt, der Marit Beate Kasin (34) og Petter Jahnsen (51) kjørte skulder mot skulder nesten siden Karasjok.

Da det var 50 kilometer igjen ble det svært tett mellom de to kjørerne, og ved to timer igjen til mål rykket Jahnsen forbi 34-åringen.

St. Patriks Day

St. Patricks dag (også kalt «Paddie's Day») er Irlands nasjonaldag som feires den 17. mars, til minne av landets skytshelgen St. Patrick. I blant annet USA, Storbritannia og Irland er det tradisjon å kle seg i grønt denne dagen. Over hele verden møtes irer og fester med øl og musikk. Dette skjer ofte på irske puber, og mange steder holdes det parader, hvor deltagerne er kledd i grønt og oransje som et symbol på Irland. På de fleste irske puber i England og Irland serveres denne dagen kun Irish stew og Guinness øl. St. Patrick er også kjent som den som kristnet Irland.

St. Patrick er en av de mest kjente skytshelgene i Irland : Ifølge legenden, brakte han kristendommen til øya, gjorde shamrock fasjonabelt og frigjorde Irland fra slanger. Høytiden markerer St. Patricks død og har vært en religiøs feriedag i Irland i over 1500 år .

Irland startet offisielt å feire dagen i 1903. Siden Emerald Isle hovedsakelig er katolsk, falt St. Patricks Day vanligvis på fastetiden, derfor pleide det å være en rolig og religiøs høytid frem til 1960, da det ble lov for puber å holde åpent på «St. Paddys Day».

St. Patrick er faktisk ikke en ire med navn Patrick: Han ble nemlig fød Maewyn Succat, og var faktisk britisk. Ifølge legenden ble han solgt som slave i Irland da han var tenåring, ble religiøs, rømte tilbake til England hvor han ble en ordinert prest ved navn Patrick og begynte å konvertere alle de irske keltiske hedninger til kristendommen.

Han hadde fått nok av slangene i landet. Ifølge legenden befridde St. Patrick Irland fra slanger. Men ifølge biologer har det aldri vært ekte slanger i Irland. Forklaringen er derfor at «slangene» er en metafor for hedenskap.

Det sies at St. Patrick brukte kløverre til å forklare den hellige treenighet (Gud, Sønnen og Den Hellige Ånd) til irene. Kelterne mente at hvert blad fra kløveren har en mening. St. Patrick startet flere kirker, skoler og klostre og gjorde kløveren populær.

Det er grønt så langt øyet kan se – fra håret til klærne og til og med maten. Vi snakker ikke om spinat, men om bagels, pannekaker og til og med øl – om man kan tilsette grønn konditorfarge i det, kan det serveres på St. Patricks Day! Men moroa stopper ikke der, til og med elver, monumenter og slalombakker er gjort om til grønt for å feire høytiden.

Selvom alt blir grønt rundt denne høytiden, foretrakk Patrick i egen personlighet blått, som bevis ser man dette på det irske flagget. Å kle seg med kløver og grønnfargen ble etter 1798 selve symbolet på nasjonalisme.

I tillegg til å drikke og gå med grønne klær, er en perfekt måte å feire St. Patrick´s Day på å se en parade eller gå i en selv. Ironisk nok er de største paradene utenfor Irland, fordi de irske samfunnene utenfor Irland er så store. På St. Patrick´s Day tripples verdens konsum av Guinness øl – fra 5.5 millioner til 13 millioner enheter. Det er 150 øl per sekund. Skål!

Corned beef og kål er en klassisk rett som går svært godt sammen med øl – retten ble «oppfunnet» av irske innvandrere i New York. Dette kan forklare hvorfor i USA produserer mer enn 26 milliarder kg oksekjøtt og over to milliarder kg kål.

Den 17. mars er det St. Patrick´s day og selvom dette kun er en offentlig høytidsdag noen få steder: Irland, Nord Irland, Newfoundland, Ladrador og Montserrat – blir dagen feiret rundt om i verden.

Vågornas brus

Når en har fri fra jobb og sola skinner fra skyfri himmel, da er det bare å finne fram GPS og joggeskoene. Lady og Tessy takket ja til tur på ukjente trakter. Dagens turmål var tangen ved Borgenvika i Tyrifjorden.

Denne cachen har jeg tenkt på en stund, men sol må man ha om man skal på tur ned til fjorden. Parkerte ikke helt der jeg skulle, men tok en liten snarvei over et jorde før jeg kom til stikoordinatene. 

Sånn sett så er geocaching enkelt, om du busher aldri så mye så er det bare å følge pila, så kommer du dit du skal om du har lagt inn riktige koordinater.

Etter en 600 meter omtrent kom vi ned på odden der cachen var gjemt. Jeg slapp løs hundene for jeg tenkte kanskje de hadde lyst på litt vannkontakt. De er jo tross alt flat coated retrievere og sier ikke nei takk til et bad eller to.

Det blåste forholdsvis friskt, så bølgene slo innover land. Isbitene rullet fram og tilbake på steinene etterhvert som bølgene kom og kastet dem opp på land.

Jeg hadde håpet at jeg fikk tatt bilder av noen blåveis eller hestehover på turen, men jeg så ikke snurten av en eneste en hele dagen.

Runde glatte isbiter som hadde samlet seg i en grop.

Ett øyeblikk glemte jeg helt at jeg var på cache tur, man blir litt opptatt av å knipse bilder når det er flotte motiver som stadig er i endring. Jeg synes det er knallgøy å ta bilder, så da glemmer en raskt alt annet en stund.

Lady var ikke særlig begeistret over å posere ute i "havgapet" med "vågornas brus" rundt ørene. 

Hun hoppet raskt ned og fortsatte med utsjekkingen av stranda isteden.

Så kom det en bølge og alle forsvant videre innover mot land.

Ikke så greit å drikke når vannet forsvinner ut før en får ut tunga...

Ingen grunn til å vente til det blir badevann før en tar en tur ned til fjorden.

Det var veldig sleipt på fjellet til tross for at det slett ikke var glatt, men fult av sprekker og tagger.

Når cachen var funnet og loggen signert satte vi oss litt i sola for å kose oss.

Det er ikke til å komme fra hvor fascinerende naturen er om en tar seg tid til å studere den litt.

Tessy prøvde seg på litt fjellklatring og det tok ikke lange tiden før hun hadde vært til topps og på vei ned igjen.

Tessy speider utover fjorden, men det var ikke en levende sjel å se. Ikke en liten fugl engang.

Jeg fristet skjebnen bitte litt ute på svabergene før vi vendte nesa i retning bilen igjen.

Langt der ute er Frognøya som har to cacher, det er et av målene til sommeren når det er padle vær. For å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg og Åse rekker alle planene vi har før det blir vinter igjen. Men det er veldig hyggelig å ha noe å se fram til, litt sånn på sikt,

Sola varmet skikkelig, så det var bare å ta av seg jakka når jeg var der. Det var forholdsvis lunt på land om en ikke var helt nede i vannkanten. Men der blås det desto mer.

Skulle tro det var enklere å fange bølgeskvulp enn det er i virkeligheten. Stort sett så fokuserer kamera på alt annet enn de dråpene du skal ta blide av.

Ligner litt på Hattifnattene som bor i Mumidalen sammen med Mumitrollet og Snusmuiriken.

En sjöman älskar havets våg,

Ja vågornas brus.

När stormen skakar mast och tåg,

hör stormarnas sus.

Farväl, farväl, förtjusande mö,

vi komma väl snart igen.

Min trogna flickas varma kyss,

hör vågornas brus.

För sista gången fick jag nyss,

hör stormarnas sus.

Farväl, farväl, förtjusande mö,

vi komma väl snart igen.

Hon viskar ömt och ljuvt mitt namn,

hör vågornas brus.

"Kom snart tillbaka i min famn

från stormarnas sus."

Farväl, farväl, förtjusande mö,

vi komma väl snart igen.