tirsdag 7. november 2017

Jeg sliter


Søvn er svært viktig for alle mennesker. Hvor mye søvn vi trenger for å kjenne oss uthvilt er individuelt, og vil variere gjennom livet. Uansett er den subjektive, individuelle opplevelsen av søvnmangel nok til å diagnostisere et søvnproblem. Det er viktig å ta dårlig søvnkvalitet på alvor. Dårlig søvn skaper mye stress, kan gi helseplager og en betydelig redusert livskvalitet. Ta en titt HER


Jeg sliter ikke med å sove, eller sovne for den saks skyld. Men når jeg sover så drømmer jeg. Ingen gode dagdrømmer, men nattedrømmer. Noen drømmer er gjentakende med varierende intervall, andre er engangstilfeller. Men de har alle samme tema. Døden. 


Om drømmene kan kategoriseres som mareritt vet jeg ikke. Jeg er ikke redd, selv om jeg blir "jaktet" på. Men jeg "sloss" for livet for å overleve. Jeg kjemper mot både de jeg kjenner, helt ukjente og kjent folk. Jeg tar livet av folk, gir dem juling og gjemmer meg for å unngå å bli sett. 


Den drømmen som kommer tilbake til stadighet er et stort to etasjes tømmerhus med mange rom langt inne i en tett skau av høye bladtrær på høsten. Ingen blader på trærne og det er kaldt. Jeg går alltid inn i huset og jeg må alltid passe meg for en eller annen inne. Jeg ser aldri noen, men hører en annen person som lister seg rundt i huset. Det knirker i golvplanker og i trappa. Denne andre personen jakter ikke på meg på en måte, men jeg kommer heller aldri nære nok til å få sett hvem det er. Jeg våkner alltid når jeg er på leliting.


Søvn deles inn i to faser – non-rapid eye movement (NREM) og rapid eye movement (REM), den førstnevnte utgjør 75-80 prosent av tiden vi sover. Det er i denne perioden man sover tyngst, mens det er i REM-fasen man drømmer mest livaktig.


NREM er viktig for å lagre hendelser og minner i langtidshukommelsen, samt det er da kroppens celler fornyes og repareres. Hva som er formålet med REM-søvn er man mer usikker på, men enkelte mener den hjelper oss med å håndtere dagens følelser og opplevelser. Under REM er kroppen midlertidig paralysert, noe som gjør det umulig å leve ut disse minnene. Det er altså fem stadier, som går i syklus. 

Første nivå (1-7 minutter)
Du glir inn i søvnen, øyelokkene er tunge og du blir døsig. Hjernen er fremdeles ganske aktiv, og du våkner lett.

Andre nivå (10-25 minutter)
Du er inne i lett søvn. Øynet slutter å bevege seg under øyelokket, men du våkner fremdeles lett. Vi går gjennom flere søvnstadier i løpet av tiden vi sover, forklarer søvnekspert Gaby Badre.

Tredje nivå (20-40 minutter)
Moderat søvn, og hjerne-aktiviteten avtar. I løpet av fasen oppnås dyp søvn, og det er vanskeligere å våkne.

Fjerde nivå (20-40 minutter)
Enkelte er usikre om det er forskjell på nivå tre og fire, eller om dette er en fase. På nivå fire er man i den dypeste søvnen, og det er svært vanskelig å vekkes. Musklene slapper av og pusten går sakte og rytmisk, noe som kan medføre snorking.

Femte nivå (10-60 minutter)
Etter den dype søvnen begynner hjernen å «starte opp igjen», og minner om hvordan den er i våken tilstand. Det er her man drømmer mest. Musklene er midlertidig paralyserte, og øynene beveger seg frem og tilbake, noe som har gitt navnet til fasen, nemlig REM.

Disse fem (fire) fasene går man altså gjennom flere ganger i løpet av en natt.


Lett slumring etterfølges av tyngre slumring, og vanligvis etter 45-60 minutter begynner REM-søvnen (rapid eye movement). Under REM-søvn blir skjelettmusklene avslappet, men man ser raske øyebevegelser på personer i dette stadiet, og det er hvordan det har fått navnet sitt. De fleste drømmer skjer også på dette stadiet, men fordi musklene er paralysert, vil du ikke kunne bevege deg. Hvis du er stresset, veldig trøtt eller har uregelmessige søvnmønstre, kan du gå inn i REM-søvn tidligere enn kroppen din er klar. Derfor kan du drømme, men fordi musklene dine ikke slapper av ordentlig ennå, rykker og vrir du deg som om du beveget deg på ekte. Dette kalles myokloni.


Når en drømmer mye gjennom natta hver natt så blir man litt sliten når man våkner. Jeg har liksom aldri følelsen av å være utsovet, men jeg er ikke trøtt... bare sliten på en måte. Skulle nesten vært morsomt å hatt en test på søvnkvaliteten over en tid, for å se om ting er slik jeg tror det er... Da er det isåfall ikke mye dyp søvn jeg har iløpet av natta.

mandag 6. november 2017

Greenspromenaden - Fjordsti langs Krøderen


"Greensgrenda Velforening" har jobbet med utviklingen av en fjordsti fra Krøderen Kro og til gangfeltet ved Bjertnes, og i juni 2017 er den helt ferdig! De fikk 300 000,- kroner av Sparebankstiftelsen DNB, og har laget en fin fjorsti på mange kilometer langs fjorden.


Live som skriver på gardsfruene.no hadde et innlegg om denne stien i sommer, så en dag tenkte jeg at nå var det på tide at jeg tok en tur langs Krøderen. Stien er laget for både barnevogn og rullestol skriver hun, men i dag måtte en nok være i overkant sprek om en skulle klare å ta seg fram med rullestol, ikke enkelt med barnevogn heller.


Etter litt startvansker med å finne stien, så dumpet vi tilfeldigvis inn på riktig utgangspunkt. Den annonserte fjordstien startet nemlig ikke nede på stranda ved Krøderen Kro, men helt oppe ved riksveien.


Det viste seg overraskende nok at stien fortsatte å følge riksveien oppover mot Noresund. Ja ja tenkte jeg når jeg først har kommet meg opp hit, så får jeg gå turen som tenkt. Været var ikke det helt store, så hvor jeg gikk var egentlig ett fett.


Etter en stund så kommer vi til et beite. Ja ha hva slags dyt er på beite her tenkte jeg. Siden jeg hadde med meg hunder så er det greit å prøve å ha litt oversikt over hva en kan møte. Litt dumt å bli omkransa av 20 okser som ikke liker hunder. Det viste seg at det var noen dorske sauer som lå i et hjørne og småsov. De leet nesten ikke på et øre engang når vi passerte.


De har store områder, så de har nok vært mange flere her i sommer.


Etter å ha passert beitet forandret stien endelig retningen ned mot fjorden.


Høstløvet klorer seg fast til enkelte busker litt lenger enn til andre trær.


Her er det nok skikkelig sommeridyll med egen badeplass.


Denne stien viste seg å ha en postkasse som Krødsheradstrimgruppe hadde plassert ut i kommunen. Kanskje det hadde vært noe å starte med til sommeren, samle postkasser i Krødsherad.


Mange staslige gårdsbruk i Krødsherad


Slett ikke alle bruene var stabile, denne her hadde løse planker i begge ender.


Mange krakker langs fjorden gjør det nok fristende å sette seg ned for noen og enhver.


For mange år siden hadde pappa båt i Krøderen, så jeg har tilbragt mange sommere ved Krøderen.


Tåka lå tungt nedover åssidene


Samme krakken som er brukt tidligere i svart/hvitt bildet for noen dager siden.


Turen var fin nok, men den fristet ikke til å gå igjen på en måte. Det er så mange vakre steder å gå, som en ikke har vært tidligere.


Men før vi kom til stiens slutt ved Bjertnes så valgte jeg å snu å gå tilbake til bilen ved Krøderen Kro. Hvor stien var blitt av er jeg ikke så sikker på, men jordekanten hadde noen prøvd å ta seg fram.


Fordelen med å gå samme turen fram og tilbake er at en får sett samme motivet fra flere vinkler.




søndag 5. november 2017

Allehelgensdag



Idag er det Allehelgensdag, en dag vi minnes de som har forlatt oss ♥ Ofte tenker vi på dem... På morgenen... På natten når vi titter på stjernene... En dato... En låt... En plass... En duft... Til minne om dem som har forlatt oss .


Allehelgensdag, også kalt helgemesse, er en minnefest for alle helgener og martyrer. I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november. Halloween feires alltid natten til 1. november. I Den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november, og blir også kalt helgemesse. Det betyr at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som den amerikanske halloweenfeiringen. Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og på 800-tallet la Gregor 4 den til 1. november. I den gresk-ortodokse kirken feirer de allehelgensdag første søndag etter pinse.


Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirke, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året. I hele Sør-Norge ventet man helgemessflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne den ventes julekvelden, og i Telemark mente mat at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag ville det vare i sju uker. I Hordaland mente man at hvis snøen seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgemesse varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse, og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemesse.


lørdag 4. november 2017

Tur til Tolvputt


Hverdagslykke kaller noen det, andre kaller det jobb og slit... jeg er på tur med mine beste venner!


En får nyte de oppholdsdagene en har, for i natt og i morgen skulle det bøtte ned igjen. I dag gikk ferden oppover Holleia helt inn til Tolvputt. Vi fulgte mye den gamle traktorveien oppover, for det var endel biler som kjørte. Spørs om det var endel jegere som skulle friste lykken før snøen for alvor setter inn.


Merethe dro til Hønefoss for å se om hun fant seg en vanntett og vindtett jakke som hun kunne bruke utover. Da benyttet jeg sjansen til en skikkelig skautur på meg og hundene. Om det kommer så mye regn det er spådd så blir det ingen langtur i morgen. Jeg for min del håper på snø!


Etter turen i alt vannet var jeg litt småkald, så det ble en time i badekaret før jeg startet opp på hjemmelagetlapskaus til middag. Jeg laget liksågodt en stor kjele når jeg først laget middag, så har vi litt til i morgen også. Kjekt med alt som er unnagjort.


Det var ikke så veldig langt oppover vi skulle komme før snøen lå i veien fortsatt. Et lite skarelag, så det var litt småglatt med joggesko.


Når man kommer litt opp i høyden så får en en utrolig utsikt.


Det er nydelig på fjellet i solskinn, ikke sikkert det var så mye at en trengte ski engang.


Sokna, med saga midt i bilde.


Moelven Soknabruket AS, Sagbruk med høvleri der det mye av skurlasten leveres internt og selges på det norske markedet via Moelven Wood AS.


Snart på toppen og det begynner å flate ut i terrenget.


Det var en tynn hinne med is på vannet og reine påskestemninga.


Jeg gikk ikke helt ned til vannet, for om isen ikke holdt hundene så ville det blitt en veldig våt og kald tur hjem på dem.


En liten hvil i solveggen ved hytta tok vi oss tid til. Må ta hensyn til små korte poter som er med, da er det godt med en pust i bakken selv om de ikke helt innser det selv.


Mounty, Tessy og Lady


Det eneste som er dumt med å gå dit er at en må ta samme veien ned igjen når det har kommet snø. Ja, man kan jo slite seg fram i snø og litt småbløtt terreng da, men det er ikke særlig kos. Jegerne sto jo i kø rundt oss, da kan jeg holde meg til veien jeg. Når vi var på vei nedigjen så var det los rett bak oss. Tror nok den jakthunden hadde los på oss og ikke noe dyr, for det var ikke særlig lenge den bjeffet.


Om det går litt skeis i livet, så får man se etter andre veier...


På vei nedigjen var vi såvidt innom ei hytte som tidligere lå midt i skauen, i vår så er det hugget rundt den og det har blitt den panoramautsikten til alle kanter.


Koselig terrasse som er full av store steiner.


Ha en flott lørdagskveld!