Har du noen gang lurt på hvordan det ville være å reise tilbake i tid? Maihaugen er Norges største friluftsmuseum, men kan like gjerne beskrives som en tidsmaskin der du legger ut på en lærerik reise i tid. Det minnet egentlig mye om Norsk folkemuseeum på Bygdøy. Der var jeg i august 2022. Del 1 , Del 2 og Del 3 om du er interessert. På Maihaugen kan du oppleve både gårdslivet på 1800-tallet, det travle bylivet på 1900-tallet, gå i varierte utstillinger og nyt det fantastiske kulturlandskapet med over 200 historiske hus.
Maihaugen er et kulturhistorisk museumssenter på Lillehammer. Museet ble grunnlagt av Anders Sandvig i 1904 og er Norges største friluftsmuseum. Maihaugen huser en rekke antikvariske bygninger, inkludert blant annet storgård, kirke, skole og postkontor. I tillegg har museet en omfattende samling av gjenstander fra middelalderen og frem til vår tid. Museets hovedbygning ble oppført i 1958 og har blitt utvidet flere ganger.
Fra 2011 inngår Maihaugen i stiftelsen Lillehammer museum, som også omfatter Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum, Norges postmuseum og Lillehammer Kunstmuseum. Etter etableringen i 1904 samlet Maihaugen raskt en stor samling av bygninger og gjenstander fra ulike tidsepoker, og har hatt stor betydning for utviklingen av norske museer.
Maihaugens oppgave er å samle, dokumentere, forske på og formidle historie fra Gudbrandsdalen og Lillehammer. Gjennom utstillinger, aktiviteter og forskning arbeider museet for å bevare kulturminner og dele kunnskap om regionens utvikling fra 1500-tallet og frem til i dag.
Maihaugen er distriktsmuseum for Gudbrandsdalen, og har i tillegg et nasjonalt ansvar for museenes fagnettverk for samtidsdokumentasjon og håndverk. Museet er også en avdeling av Innlandsarkiva.
Kulturhuset Maihaugsalen ligger i besøkssenteret på Maihaugen hvor det arrangeres konserter og andre arrangementer. Maihaugsalen åpnet i 1994 som kulturarena i forbindelse med OL på Lillehammer og tilbyr et variert kulturprogram gjennom hele året.
Friluftsmuseet på Maihaugen består av over 200 historiske bygninger fra middelalderen frem til 1900-tallet. Sentrale samfunnsinstitusjoner som kirke, skole, postkontor, jernbanestasjon, butikker, fengsel og militært telthus er representert i friluftsmuseet, og viser både arbeiderhjem og overklassens boliger fra regionen.
Bygningene er flyttet fra ulike steder i Gudbrandsdalen, Lillehammer, Gardermoen og Oslo, og viser forskjellige tidsepoker. Bygningene inkluderer blant annet Garmo stavkirke fra 1200-tallet, middelalderens årestuer, tradisjonelle peisestuer, eneboliger fra 1900-tallet og Fremtidshuset fra 2001.
Friluftsmuseet på Maihaugen er delt inn i flere områder, der de mest sentrale er Bygda, Byen og Boligfeltet. Bygda gir et innblikk i det gamle bondesamfunnet, med bygninger som tidligere var hjem for gårdbrukere, håndverkere og embedsmenn. Området inkluderer blant annet kirke, skole og flere gårdsanlegg. Her ligger også storgården Bjørnstad, som består av 27 bygninger og er det største gårdsanlegget i Maihaugen. I 1913 var dette det første gårdsanlegget av denne størrelsen som ble flyttet til et museum.
Byen er utformet etter en innlandsby tidlig på 1900-tallet. Mange bygninger her er flyttet fra sentrum i Lillehammer, og viser byens historie med forretninger, verksteder og boliger. De ulike miljøene gir innblikk i livet for folk fra ulike sosiale lag.
Boligfeltet består av eneboliger som representerer ulike tiår på 1900-tallet. Her kan man blant annet følge den teknologiske utviklingen i boligene, og se hvordan ulike sosiale og økonomiske forhold har påvirket familienes livssituasjon i løpet av århundret.
Samlinger og utstillinger
Gjenstandssamlingen i hovedbygningen inkluderer gjenstander knyttet til håndverk og håndverkstradisjoner, samt gjenstander fra hus og hjem i både by- og bygdemiljøer. Museet har også en stor tekstilsamling med klær og hustekstiler fra 1600-tallet og fremover. I tillegg har Maihaugen også en stor våpensamling som strekker seg fra 1500-tallet og frem til moderne tid.
Museet har både faste og midlertidige utstillinger. Den faste utstillingen «Langsomt ble landet vårt eget» viser hverdagslivet til menneskene i regionen fra istiden og frem til i dag. Utstillingen «Anders Sandvigs tannlegekontor» består av en tannklinikk med behandlingsrom, venterom og et laboratorium fra slutten av 1800-tallet.
Maihaugen har også en stor fotosamling med fotografier som blant annet inkluderer portretter, fotografier fra hus og hjem, arbeidsliv og fritid, historiske markeringer fra slutten av 1800-tallet og frem til vår egen tid. Biblioteket omfatter rundt 50 000 bind og er et fag- og forskningsbibliotek som betjener alle avdelinger ved Lillehammer museum. En del av museets samling vises i DigitaltMuseum.
Maihaugens grunnlegger, tannlegen Anders Sandvig, bosatte seg på Lillehammer i 1885. To år senere begynte han å samle gamle gjenstander fra regionen. Han var bekymret for at lokal kulturarv skulle gå tapt, og kjøpte boliger, verktøy og andre gjenstander fra bondekulturen i Gudbrandsdalen, som han flyttet til sin eiendom på Lillehammer.
I 1904 ble Sandvigs private samling overdratt til Selskabet for Lillehammer Bys Vel og flyttet til Maihaugen, hvor friluftsmuseet åpnet den 2. juli samme år under navnet Maihaugen – De Sandvigske Samlinger. Sandvigs plan med museet var å gjenspeile en tradisjonell del av Gudbrandsdalen, og vise et variert utvalg historiske hjem for å skape et representativt bilde av bygdesamfunnet. Terrenget i Maihaugen ble nøye utnyttet ved plasseringen av hus, tun og hele anlegg, noe man blant annet kan se i setergrenda.
I begynnelsen samlet Sandvig hovedsakelig spesielle gjenstander med unikt utseende eller en interessant historie. Etter hvert begynte han også å samle gjenstander fra hverdagslivet, særlig redskaper og objekter knyttet til håndverk. Selv om han først og fremst samlet fra Gudbrandsdalen, utvidet han sitt innsamlingsområde til hele Norge når det gjaldt håndverksrelaterte gjenstander. Sandvig ledet museet frem til 1946.
Sandvig ble etterfulgt som museumsbestyrer av arkeologen Sigurd Grieg i 1946. Grieg finansierte en betydelig utvidelse av museet, med en brannsikker bygning for verksteder, magasiner, arbeidsrom og spesialsamlinger. Han utvidet også staben, slik at museet ble et aktivt forskningsinstitutt, et arbeid som ble videreført av Fartein Valen-Sendstad fra 1964.
Virksomheten på Maihaugen ble etter hvert mer variert med blant annet diverse utstillinger, og i 1967 ble en kongresshall reist. Fra 1985 ledet Magne Velure museet gjennom en omfattende utbygging før Lillehammer-OL i 1994. Hovedbygningen ble omgjort til et kulturhus for Lillehammer, med Maihaugsalen, ballettsal, garderober, kafé, museumsbutikk og utvidede utstillingsarealer. Olav Aaraas var direktør fra 1994 til 2001, og hadde ansvar for utviklingen av nye utstillinger til OL, samt etableringen av 1900-talls-samlingen.
Flere institusjoner har vært en del av Maihaugen gjennom historien, blant annet Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad (fra 1965), Norges postmuseum (fra 2003), Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk (fra 2008),
Norges Olympiske Museum (fra 2014) og Lillehammer Kunstmuseum (fra 2018). Alle disse er nå avdelinger i Lillehammer museum. Museet huser også Norsk håndverksinstitutt, etablert i 2001 etter sammenslåing av Handverksregisteret (grunnlagt på Maihaugen i 1987) og Sekretariatet for små og verneverdige fag (grunnlagt i 1996).
Der de hadde laget setergrend var det mange dyr.
Hesten sleika hånda til Ingrid
Setergrenda lå idyllisk til
Ei stavkirke har de der også
Vi hadde en trivelig dag på Maihaugen før vi satte kursen mot Næra og hytta vi hadde leid fram til søndag.
Vatga var ikke særlig imponert over å bli puttet inn i et slikt lite hus.
Men Sofie syntes det var gøy
Det var en hage der med mange små skulpturer.
