Helvete tur

Fri dag er ikke fri dag, men fysisk dag tror jeg at jeg kan fastslå. I dag ble det geocaching i Brekkebygda. Ronja og Malin fikk være med, Malin er øyeblikkelig på topp av løpetiden, så da er det greit at Mounty får hvile litt. Regnet ikke med at det ble så lang tur så da passer det godt for gamle damer. 

Med slikt knallvær og ikke minst nydelig natur i mils omkrets så må det jo bli tur. Jeg har kun vært på tur i området når det har vært bart tidligere.

Cachen var plassert rett ved nye riksvei 7 på veien mot Helvete. Den nye RV7 mellom Sokna og Ørgenvika åpnet 27. juni 2014. En 16,3 kilometer lang snarvei som forkorter reisetiden mellom øst og vest betraktelig. Rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika er 21 kilometer kortere enn gamleveien som går om Noresund. Sammenlignet med å kjøre gamleveien, vil bilistene spare om lag 20 minutter i kjøretid hver vei til og fra Hallingdal.

Ideen om å bygge riksveg 7 mellom Sokna og Ørgenvika ble unnfanget så tidlig som i 1939. En godkjent hovedplan kom i 1974, men denne ble stoppet i 1979. Først i 2003 ble planene tatt opp igjen, og i 2008 ble reguleringsplanene klare i kommunene Krødsherad og Ringerike. Arbeidet med den nye veien startet opp i september 2011.

Jeg klatret meg opp på Kallebråtaåsen, nesten helt opp på Rudskollen. 

Mye vann i naturen om dagen, så når dette smelter blir det nok ganske fuktig regner jeg med.

Siden veien gikk i skyggen innover, så valgte jeg heller å følge et skuterspor som tok av veien og hadde retning mot Rudskollen. Jo høyere, jo mildere, jo mer utsikt...

Fotografering kan kombineres med alle andre hobbyer.

Kanskje i overkant av motiver når man er på en sånn tur, men et lite utvalg av dagens bilder må med.

Når jeg går og knipser bilder så kommer Ronja stadig for å sjekke om jeg har valgt en annen vei enn det hun hadde løpt foran. Malin tusler for seg, så Ronja har sitt svare strev med å holde full oversikt over oss begge samtidig.

Når hun har samlet oss så kan hun sjekke ut andres spor. Mengder med spor etter både harepus, rev og elg.

Malin ser ingen grunn til å gå i skutersporene, så formen var bra i dag.

Makrofotografering er interessant

Når man er på slike turer så er det viktig å ta seg tid til å stoppe for å nyte utsikten.

Når vi nærmet oss toppen så lå fortsatt Malin i teten.

Det var utrolig god bæring i snøen, så når elgen ikke tråkket istad merkverdig så fristet det å teste utenfor løypa på vei ned igjen. Jeg sliter litt om det går greit i starten og at snøen ikke bærer meg når vi er kommet et godt stykke på vei.

Hallo mamsen!

Endelig på toppen før ferden går på toppen av åsen helt ned til veien der bilen er parkert i Brekkebygda

Langvannet og utsikt til den neste cachen som var planlagt i dag.

Andre veien er Sokna langt nede i tåkehavet

Jeg følte meg vel litt som Ronja når vi var på tur i dag. Litt slit og litt svett, men så nydelig!

Når jeg sto og knipset løs på bilder av hundene fikk jeg plutselig se en elg som sto å så på oss.

Mor og barn, ikke så veldig langt unna. 

Vi gikk rolig videre den retningen vi hadde tenkt før hundene skjønte at elgen var så nære.

Da vi hadde passert fikk de været av dem. Man skal ha respekt for naturen og de som bor der. Vi er jo bare på besøk.

Snøen føyk rundt Ronja, så hun storkoste seg på tur.

Enkelte steder var det ikke snø i det hele tatt.

Da var det bare å nyte solvarmen før vi gikk videre

Har nok misstanke om at det blir flere turer hit på vinteren, ikke bare når det er bart.

Med godt over 100 bilder, så er det litt å gå igjennom før en får laget et innlegg. 

Heleneharefrøken

Hundens rettferdighetssans

Hundeeiere kan ofte oppleve deres firbente kjæledegger som sjalu. Oppmerksomhet mot en ny baby i familien eller matmors kyssing med den nye kjæresten kan utløse såre stikk hos menneskets beste venn. Nå har forskere fra Østerrike påvist at hunder også reagerer på forskjellsbehandling. Til nå har rettferdighetssansen bare vært påvist hos mennesker, aper og sjimpanser. Kostbar med sin labb. Forskerne fra Universitetet i Wien valgte ut 29 hunder av ulike raser som alle var trent til å gi labb. Hundene ble satt i par. Hver gang hundene ga labb, fikk de en matbit for innsatsen. Etter en stund sluttet de å gi godsaker til den ene av hundene, selv om de fortsatt krevde labben.

Hunden som ikke fikk belønning, stoppet å gi poten ganske umiddelbart. Den utførte handlingen kun 20 av 30 ganger. Underveis var det også vanskelig å overtale hunden til gjerningen, og den viste tydelig tegn til frustrasjon. Til slutt nektet den å gi labb i det hele tatt. For å være helt sikker på at utfallet virkelig skyldes en reaksjon på forskjellsbehandlingen, og ikke bare var en frustrasjon over manglende belønning, gjorde man eksperimentet en gang til uten at den andre hunden var til stede.

Det viste seg da at hunden ga labb mye lenger selv om den ikke fikk en matbit. Hundene som følte seg urettferdig behandlet nektet faktisk å gi labb nesten dobbelt så ofte som kontrollgruppen av hunder som ikke hadde en partner til stede. Rettferdighetssans. Lik betaling for likt arbeid kan sies å være en grunnpillar i den menneskelige psyke. Prinsippet er også en del av våre menneskerettigheter (artikkel 23). Vi vet at også at aper og sjimpanser tenker på samme måte. Et studium viser for eksempel at en capuchin-ape vil slutte å avlyde ordrer dersom dyrekollegaen får søtere godsaker som takk for innsatsen. Det var åpenbart at også hundene i eksperimentet ville belønnes etter samme innsats. Men hvorvidt selve belønningen var lik, var mindre vesentlig.

Forskerne ga nemlig noen brød og andre pølse. Det virket ikke som om hundene reagerte på forskjellen. Dette kan kanskje forklares med at hundene i utgangspunktet var dressert til å gi labb mot en belønning, uavhengig av hva de faktisk fikk.Flere studier på gang. Hundenes rettferdighetssans kan være en forløper til rettferdighetssansen som er fullt utviklet hos mennesket. Men forskerne advarer mot å sammenstille disse: - Hundene viser en mer selvsentrert rettferdighetstrang. Mennesker kan også reagere på at andre enn dem selv behandles urettferdig. Vi kan ikke se samme reaksjonsmønster hos hundene, sier Frederike Range, leder for forskningsprosjektet.

Forskerne er likevel usikre på om hundenes rettferdighetssans skyldes deres tette bånd til mennesket. De vil derfor studere andre dyr for å se om slike reaksjoner på forskjellsbehandling ligger i dyrene selv. Forskerne planlegger derfor et nytt eksperiment med ulver, som vanligvis ikke lever med mennesker. Men forvent ikke samme resultater med katter riktig ennå. Hvordan man i det hele tatt kan gi den grasiøse divaen ordrer, er et studium i seg selv.

Kvinner som elsker hunder

6 grunner til at kvinner som elsker hunder er de beste kjærestene. Normalt spør ikke en mann på første date: Er du en hundeelsker? Men kanskje han burde. For det er bevis at det er fordeler med kvinner som har en eller flere hunder, eller bare elsker de firbente dyrene. Spesielle kjennetegn ved kvinner, som er glad i hunder:

1. De løper ikke fra ansvar. Å ha en hund er en forpliktelse for livet, og det vet hundeelskere, og derfor løper de heller ikke fra sitt ansvar og forpliktelse i parforholdet.

2. De kan bruke en ball. Disse kvinnene kan kaste ball. Det er vanskelig å ikke bli glad i kvinner, som kan kaste en ball med kraft og presisjon.

3. De er flinke til å dele. De er vant til å dele mat og seng med sin hund. Og disse kvinnene vil sikkert gjøre det samme med menn, selv om de ikke lager de uimotståelige hundeøynene.

4. De henger seg ikke opp i småting. Når man har hund er man vant til litt av hvert: f.eks sko som forsvinner, og dukker opp igjen i en sørgelig tilstand. Og allikevel elsker kvinnene hundene sine. Så sjansen er god for at menn kan bli tilgitt på samme måte, når de har gjort en liten tabbe.

5. De er lekende av natur. Disse kvinnene er ikke redde for å rulle rundt i snøen eller å få gress på knærne, så lenge de har det morsomt med hunden sin. Denne kvaliteten kan sikkert også ses på soverommet.

6. De har trening i å være mødre. Uansett hvor lenge disse kvinnene har hatt hund, så har de et tett forhold til dem og vil gjøre alt for å hjelpe og gi dem omsorg. De forstår morsrollen. Så de blir nok også gode mødre for sine fremtidige barn.

Kvernvolden

Veme Landhandleri

Veme Bruk omfattet tresliperi, mølle og sagbruk. Kvernvolden er allerede nevnt i 1738, da Veme eide 1/2 fossefallet. Bruket var eid av Ole Christian Oppen (1852-1880). Tresliperiet brant i 1880 årene. Mølla ble solgt og Saga revet. 

Kraftverket på Veme bygd i 1889 leverte strøm til Hønefoss. De som sto bak dette kraftverket var Oppen, Waagard og Thisted. Produksjonen var på 104 kw, og 3 faset vekselsstrøm. Hønefoss fikk eget kraftverk i 1912 med kraftstasjon i Åsa. Driften av kraftstasjonen på Veme opphørte i 1955.

1910 ble det bygd en Kjerrat på Veme for 13 000,- kroner. Det var skogeierne i Soknavassdraget som bygde denne. De kunne da ta opp grantømmeret og laste det på Veme stasjon. Hvor det gikk med jernbane til Ådalsbrukerne.

Kjerraten ble lite brukt og i 1918 ble det vedtatt med 43 mot 21 stemmer at den skulle selges til nedriving for kl 15 000,-

Helt til venstre i bildet øverst kan du skimte plassen "Fossen" der bodde Anders Nilsen og kona Karin. Midt på bildet ser du elektrisitetsverksbygningen med uthus og fjøs, mulig at det er møllerstua. Her bodde Landhandler Erik og kona Inger Heieren, som også drev Heiern Privathotell og meieri. I andre enden av bygget bodde maskinisten i elektrisitetsverket Håkon Kristiansen og kona Gunhild med to barn. Til høyre for elektrisitetsverket ligger Heieren Privathotell med landhandel og meieri. Meierske var Klara Tronrud.

Øverst på bildet kan du skimte Veme kirke. Bildet er tatt ca 1910. Til venstre for kirken ligger plassen "Verket", trolig etter tegelverket som lå i nærheten.

På den andre siden av veien ligger plassen "Kvernvollen" hvor det også ble drevet landhandleri. Låven ble også benyttet til lager av cellulose fra tresliperiet så lenge dette var i drift. Låven ble senere revet og flyttet til Sesserud.

Sokna stasjon

Sokna stasjon, 143 moh, er en nedlagt jernbanestasjon langs Bergensbanen på tettstedet Sokna i Ringerike kommune, Buskerud fylke.

Sokna stasjon var opprinnelig planlagt under navnet Lunder, men dette stasjonsnavnet var allerede i bruk (Lunner) slik at man valgte å ta navnet etter elven Sogna som renner like ved. Tettstedet har i ettertid tatt navnet etter stasjonen.

Sokna ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 1. desember 1909. Sokna fikk ny status som en stasjon betjent kun for ekspedering av tog og gods den 23. mai 1982, og ble i praksis nedlagt for persontrafikk. Fra 1988 ble Sokna definert som en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og bemannet kun for godstrafikk. Sokna stasjon fungerer i dag som et fjernstyrt kryssingsspor.

Ekspedisjonsbygningen ble oppført i jugendstil i 1909 etter tegninger av arkitekt Paul Armin Due og er foreslått vernet. Stasjonsområdet har ellers et godshus og ilgodshus.

40 netter - Mattismesse

Slik været er i dag, skal det være i 40 netter

fremover.

Dagen kalles Mattismesse om våren – etter apostelen Mattias som ble valgt istedenfor Judas. Primtegn: to kors. En gammel skikk var å leke ‘Mattis’, en mann med langt skjegg som tok barna med ut, nå var det ikke lenger for kaldt til å leke ute.

Kalles også Laupårsmesse, fordi året løper, det begynner å dryppe. Laupår kan også ha sammenheng med at skuddårsdagen ’løper’ inn i kalenderen denne uken.

Torevannsdammen

Torevannet er en liten innsjø som ligger i Ringerike kommune. Vannet strekker seg sørvestover langs med riksvei 7 vest for Sokna i Soknedalen. Vannet får tilførsel gjennom Eidselva i sørvest , Landselva i sør og Rudselva i nord. Ved utløpet i nordøst dannes Verkenselva, som via Verkensfossen renner ned langs sørvestsiden av Sokna, der den møter Sogna.

Etter en skikkelig cacherunde i Brekkebygda i dag så ble denne plukket på veien hjem igjen,

Alt i endring

Friskt mot etter en uke med litt nedsig. I går kveld fant jeg to jobber som jeg hadde lyst på, så da var det bare å sette seg ned for å skrive søknad etter at hundene hadde fått sin runde på jordet. Flott måneskinn å gå på ski nå, så en slipper å stresse ut etter middag for å få en time i dagslys. 27. mars skal vi stille klokken fram en time, så da må vi tidligere opp om morgenen, men det blir lysere om kvelden.

Jeg er glad nok for at sola endelig har kommet tilbake på gårdsplassen, om kuldegradene holder seg så blir det snø på kenneltreffet også. Håper mange har satt av datoen 13.mars.

Elva er i full våroppløsning allerede, da er det vel bare å vente på hestehoven da?

Litt merkelig denne inspirasjons kalenderen, den ser ut til å stemme bemerkelsesverdig bra så langt. Januar var en måned med mye bra, lykke og fine minner. Februar så var det utfordringer i fleng... Nesten å jeg ikke vil sjekke hva ordet for mars er... men siden den skulle gi inspirasjon så bør det være noe bra.

Etter en liten smugkikk så viser det seg å være IDÈ... en vår full av idèer det tyder jo bra. Ikke så skummelt som utfordringer i alle fall. Kanskje jeg går en fin tid i møte?

Gressenketiden går bra, så da er det bare å vente på neste gang han har ferie og tar seg en tur hjem. I dag har jeg fri igjen, så da må en vel finne på noe med hundene. Kanskje det blir et par geocacher?

Hunden drikker

Det kan se ut som et salig kaos når hunden lepjer i seg vann. Tunga flyr og vannet spruter.

Nå har en amerikansk forskergruppe gjennomanalysert hunders drikkemåte. Den viser seg å være ganske finurlig. Stakkars hunden. På grunn av formen på kinnene og kjeven, kan ikke hunden lukke munnen nok til å lage et nesten-vakuum, slik som vi mennesker kan. Dermed kan den heller ikke suge. Dette gjør at den må lepje i seg vannet.

Forskerne undersøkte 19 forskjellige hunder fra forskjellige raser og deres drikkemetoder. De lagde også datamodeller av hundedrikkingen, og forskerne bygde en maskin som skulle simulere hundens tungedrikking.

Når hunder først begynner å drikke, krøller de tungen bakover, slik at den får en øseform. Tungen er krøllet før den treffer vannet, så støtet fra tungen mot vannoverflaten skaper et plask.

Men tungeøsen er bitteliten, og det er bare plass til et lite fingerbøl med vann på tungen. Forskerne la merke til at dette vannet blir kastet ut av hundens munn når den trekker tungen tilbake.

Så hvordan får egentlig hunden i seg vann? Etter at tungen har truffet vannet, blir den trukket raskt tilbake. Da danner det seg en vannsøyle mellom tungen og vannoverflaten.

Denne bevegelsen er lynrask, og er nesten ikke mulig å se med det blotte øyet. På grunn av den raske bevegelsen blir vannsøylen brutt, og hunden biter raskt sammen etter at den har trukket opp tungen.

Forskerne understreker at denne raske bevegelsen gjør at hunden får i seg ganske mye vann per lepj.

Hunden utnytter overflatespenningen i vannoverflaten til å lage en vannsøyle, samtidig som den bruker vannets massetreghet til å slenge det opp i munnen sin.

* *

Gampefossen

Gampefossen er et ca. 15 meter høyt fossefall som ligger i Holtbekken like før denne renner ut i Randselva, i Livmarka på Vesterntangen. Holtbekken drenerer områder i Haugsbygd, helt opp mot Ringkollen på Krokskogen. Et sagn forteller at en hest og en mann forsvant utenfor fossen en gang og at det er derfor den heter Gampefossen. Og det er vel derfor det sies at det har ligget rester av en gammel kjerre under fossen? Dette er som sagt bare et sagn da denne teorien mangler både dokumentasjon og referanser.

Fossen ligger svært utilgjengelig til og det er bare mulig og ta seg hit til fots. Enklest er det å følge Livveien til du møter Holtbekkveien, for så å følge denne til man kommer over en bekk (Holtbekken). Denne må man følge motstrøms en liten kilometer. Det er ganske uframkommelig og det beste er å vekselvis gå i bekken og langs med sidene på bekken. Vannføringen i Holtbekken er normalt svært beskjeden, men i vårflommen er det umulig å gå i selve bekken, så da må du ha god tid. Det finnes ikke stier og i den rette årstiden er det mye brennesle og mygg. Bonus er at under vårflommen kan fossen være et praktfullt syn.

Valentinehilsen

Det er koselig å hente posten når det dukker opp slike koselige brev! Da er det ikke så farlig om det er 14.februar eller 20.

Ninas kjælegris i Bø. Han hadde slett ikke blitt koset med eller fått noe oppmerksomhet i det hele tatt når ha tok en stopp ved meg på søndag. Clumber spaniel er noen halvstore sjarmtroll.

Etter en rask kyllingsalat med middelhavsloff ved siden av, så ble det skitur på jordet. Etter snøværet i helga så ble det skikkelige løyper på jordet igjen på søndag. Siden jeg var på utstilling hele dagen, så ble det først skitur i dag. Hundene stortrives på skitur, så da går det unna i nedoverbakkene. Merket at det var en stund siden sist skitur, men alt grunnlaget var ikke borte.

Fysisk aktivitet er det beste for psykisk frustrasjon. Så jeg får håpe det kommer noen positive nyheter snart. Jeg kan vel kanskje håpe på at når Leif er ferdig i Danmark, så er det min tur til å ta et år for meg.

Med lysere ettermiddager og knallvær i sikte, så blir det kanskje noen bilder i nær framtid også. Til helga er det planlagt en skikkelig cachetur med Patran og Hilde. Da må fotoapparatet være med på tur med nyladet batteri. Røyse og Helgelandsmoen er målet der. På Røyse er det to refleksløyper, så da er det bare å holde på til mørket senker seg. Med 34 uloggede bokser i det området, så skal vi nok få tiden til å gå.

Det er flere enn meg som nyter sola, og om en ukes tid kan vi kalle den vårsola. Da er det mars og den første vårmåneden. Det er en herlig tid framover nå, helt til pollenet kommer, da blir det en litt trasig måned.

Radarparet

Virkelig på tide å ta fram saksa igjen!

Grenadér Putten

"Reist til minne om dragon Poul Putten mot og tapperhet i svenskeslaget ved Norderhoug den 28 de marts 1716"

Dette er inskripsjonen i bautaen som er reist her. Historien bak er over en menig soldat Poul Putten (også benevnt Pål Putten) som utførte en heltemodig innsats og ble påført livsfarlige skader, men klarte seg. Dette er en del av krigen mot svenskene som har ført Anna Colbjørnsdatters bedrifter inn i historiebøkene. Svenskene drev et felttog oppover Hakadal, møtte motstand og gikk så vestover til Jevnaker og til Norderhov hvor de søkte ly for natten. Målet var å anfalle Gjellebekk skanse i Lier, og Kongsberg, som et ledd i å angripe Norge. De ble tatt i mot på Norderhov av prestekonen Anna Colbiørnsdatter, som hadde hørt om svenskenes fremferd, med plyndringer og drap. Derfor, i hensikt å unngå samme behandling, tok hun imot dem med gjestfrihet, god mat og godt drikke. Det gjorde sitt til at svenskene slappet av for kvelden, deri vaktholdet.

Nordmennene, som var på rask fremmarsj mot svenskene, planla et angrep. Anna, som var klar over dette, klarte å liste ut ei tjenestejente med informasjon om svenskene, til de norske styrkene som oppholdt seg ved Stein gård. Angrepet gjenstod. Her kom Poul Putten inn, som sammen med Thore Hovland påtok seg oppgaven å lede de norske styrkene mot Norderhov.

Senere under angrepet ble Putten skadet i foten av en svensk kule, idet han selv kastet en korde i svenskens skulder. Svensken fikk straks etter et dødlig hugg i halsen av Hovland. Offiseren Hovland ble hedret med stor festivitas for sin dåd. Puttens innsats var like verdifull, men han var av lavere rang og fra en husmannsplass, derfor ingen stas på ham. Ikke før 17. mai 1845 da bautaen du står ved nå, ble reist og avduket, forøvrig på stedet hvor huset hans stod i sin tid. Og Putten? Han måtte tilslutt amputere foten og valgte skredderyrket, grunnet sitt nye, hemmende handicap.

Petersmesse

Nå begynner det å tine. Slik været er i dag, blir

det 4 uker fremover. Er det frost i dag, kommer

det til å fryse i 30 netter. Blåser det fra øst,

blir det østavind til sommeren.

Slik været er i dag, blir det til tredje onsdagen

etter Pinse.

Dagen i dag tegnes også som den første vårdagen.

Den kalles " Per Varmstein"

Per varmstein, folkelig navn på Petersmesse om våren, 22. februar. Man trodde at St. Peter da kastet varme steiner i vannet så telen og isen løsnet. Dagen ble også kalt Peder stol, til minne om at han ble satt på biskopstolen i Antiokia og senere på pavestolen i Roma. På primstavene betegnet med en stein eller en nøkkel. Etter bondepraktikaen regnet mange Per varmstein som første vårdag.

NKK Telemarkshallen i Bø

Sognafarets Lord of Kilimanjaro "Chan" på sin første offisielle utstilling som veteran. Rein rød sløyfe. Kritikken kan du lese på NKK sine side som har fått online kritikker isteden for papir.

Selv om lysta slett ikke var til stede for utstilling i går eller for den sak skyld i dag tidlig når klokka ringte. Men jeg klippet og badet Lady i tilfelle. Jeg har generelt liten motivasjon til det meste for tiden. Egentlig godt jeg har hunder og Patran som gjør at jeg faktisk må opp om morgenen. Er jo litt godt å bare kunne dra dyna over hodet og sove, sove, sove. Tror det blir en lang utstillings pause for min del nå. 

Godt fornøyd med hvordan Harley utvikler seg også. Både Lady og Harley fikk rein rød sløyfe, men jeg er godt fornøyd med sånne nedrøytede eksemplarene. Det er jo koselig når en først er kommet fram og sitter ringside med gode venner og snakker hund og ellers oppdateringer i livet.