Snømann

Snømann er en menneskeliknende skulptur eller figur laget av snø. Figuren lages oftest av barn, eller voksne sammen med barn, som en lek med snøen, gjerne i begeistringa over den første snøen som faller om vinteren. Snømann-figuren har ingen forbilder i folketro, sagn eller gamle eventyr. På grunn av sin visuelt tydelige, antropomorfe framtoning har den likevel blitt et populært, barnevennlig symbol for vinter og snø.

En snømann bygges ofte av tre store baller eller kuler av kram snø som blir satt oppå hverandre som kropp og hode. Det er umulig å lage snømann av nysnø i 15 kuldegrader. For å lage ansiktstrekk kan man benytte steiner eller knapper til øyne og munn og gulrot til nese. Noen gir snømannen kvister til hår eller armer og kler den med lue, skjerf eller ting som ligner på en hatt. Ikke sjelden lar man snømannen holde en kost, trestokk eller pinne. På denne måten kan man betrakte skulpturen som en improvisert kunstinstallasjon.

Snømenn blir ofte lagd av to kuler i Øst-Asia. I Japan blir de kalt «snø-daruma» etter den runde formen på en daruma, en populær, dokkeliknendelykkebringer. Mer avansert utformede snøfigurer kalles gjerne snø- eller isskulpturer. Slike lages av profesjonelle og amatører flere steder i verden, for eksempel under Snøfestivalen i Sapporo som har blitt arrangert hver vinter siden 1949. Det er liknende isskulpturarrangementer også blant annet i Harbin i Kina.

Den eldste dokumenterte snømannen man hittil kjenner til, er ifølge amerikaneren Bob Eckstein gjengitt som en bokillustrasjon i middelaldermanuskriptet til entidebok (katolsk bønnebok) fra 1380. Det ser imidlertid ikke ut til at snømenn blir vanlige før på 1700- og 1800-tallet. Ei bok fra Antwerpen fra 1772 har 24 bilder av snøfigurer. Første gang en snømann var på omslaget av et magasin, var i 1852.

Flere steder har forsøkt å lage rekordstore snømenn som turistattraksjoner eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet av andre grunner. Ikke sjelden har det vært arrangert uhøytidelige konkurranser i snømannbygging. Verdens høyeste snømann skal være «snøkvinnen» Olympia, oppkalt etter den amerikanske senatoren Olympia Snowe. Figuren ble reist i løpet av to måneder ved hjelp av heisekraner i Bethel i Maine i USA i mars 2008 og var 37, 21 meter høyt.

Den avskyelige snømann, betegnelse på et vesen som ifølge lokale beretninger skal finnes i Himalaya, lokalt kjent som migo eller yeti; halvt dyr, halvt menneske, ca. 180 cm høy, dekket av rødbrun pels, men med hårløst ansikt. Ble verdenskjent da den britiske tindebestigeren Eric Shipton i 1951 fant store fotavtrykk i snøen under fjelltoppen Menlungtse, og sherpaene fortalte at de stammet fra den avskyelige snømannen. Siden har flere, blant dem Edmund Hillary, lett gjennom Himalaya-traktene i håp om å støte på vesenet, alle uten resultat. Nye spor, utvidet av solsmeltingen, kan like gjerne være satt av mindre dyr. Et forslag har gått ut på at sporene kan være av tibetanske munker som er tilstrekkelig herdet ved faste og yoga til å gå barbent over snø og is.

Et annet vesen, som heller ikke er vitenskapelig påvist og som har atskillig til felles med den avskyelige snømann, er den såkalte almasty, også kalt den kaukasiske villmann. Han skal ha et lite, eggformet hode, kraftig underkjeve, kanintenner, apelange armer og tykk, svart kroppspels og sies å holde til i avsidesliggende fjelldaler i Kaukasus. En sovjetisk ekspedisjon drog på leting etter ham høsten 1964, men vendte tilbake uten å ha funnet ham. Nord-Amerika har også sin avskyelige snømann, kalt Bigfoot eller Sasquatch pga. fotspor som måler 35–60 cm i lengde, 20 cm i bredde (første gang oppdaget i 1811). Dette tre meter høye lodne, men menneskelignende vesenet skal høre hjemme i Rocky Mountains fra Canada til Oregon i USA.

Snømannen Kalle

var så grei og god som gull.

Tenk at nesen hans var en gulerot,

begge øynene av kull.

Snømannen Kalle

var av is og sne og vann.

Men det sies at en vinternatt

ble det liv i Kallemann

Det må ha vært litt trolldom

i den flosshatten han fikk,

for tidlig neste morgen

så var Kalle ute og gikk.

Snømannen Kalle

var det liv i, kan du tro.

Alle barna så at han kunne gå

og han vinket litt og lo.

Snømannen Kalle,

kjente solen som en brann.

Og han sa som så:

"La oss leke nå

før jeg smelter bort som vann"

Ute i gaten med et kosteskaft i hand

løp han ut og inn som en virvelvind,

ropte "Ta meg om du kan"

Så fór han rundt omkring i by'n

og stanset aldri opp.

Han bare sto et øyeblikk

da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle

måtte skynde seg avsted,

så han sa: "Farvel,

jeg må dra i kveld,

jeg må fly som bare det."

Dumpedi-dump-dump

Dumpedi-dump-dump

Kalle går og går

Dumpedi-dump-dump

Dumpedi-dump-dump

Velkommen neste år!

Bly- og sinkgruve på Vågård

Gruvene ligger ca. 300 meter fra veien som går fra skytebanen på Vågård opp mot Vælsvann. I gruveområdet finnes rester av slagghauger, rester av grunnmurer, noen vannfylte synker og den nesten nedraste dagåpningen i hovedgruva.

Malmforekomstene ved Vågård ble funnet i 1889 og det ble startet opp prøvedrift året etter. Dette vet man med sikkerhet ut fra protokollene etter en befaring som Bergmesteren i Det Østlandske Gruvedistrikt foretok 1. September 1890. Protokollen viser at forekomsten ble vurdert som lovende og prøvedrift ble deretter igangsatt.

 Prøvedriften opphørte imidlertid i 1893 og noe mer skjedde ikke før i 1899. Da ble en mer omfattende prøvedrift igangsatt og forekomster av blyglans, sinkblende og litt kobberkis ble oppdaget. 

Etterhvert var gruven drevet 75 meter inn i fjellet. Men nok en gang opphørte driften. Men resultatene må likevel ha vært lovende, for i 1903 kom Engelske interesser inn i bildet og selskapet "The Heen Mineral Mines" ble etablert. I en periode frem til 1906 arbeidet 10-15 mann i gruvene under ledelse av en fransk ingeniør. 

Men på grunn av mangel på kapital opphørte nok en gang driften i 1906 og gruvene var blitt historie. I året 1906 ble det totalt utskeidet og utskipet 13 tonn blyglans med en gehalt på 67% bly og 0.2% sølv.

Lady og Mounty måtte vente utenfor i og med at inngangen var så bratt og liten. Vi skulle jo tross alt leite etter en boks inne i mørket med hodelyktene.

Vi hadde tatt med oss hjelmen til Leif så vi hadde hodelykt og armene fri til å leite. Det er tross alt helt køla mørkt rett innenfor inngangen. 

Så kunne leitinga starte for fult.

Hintet var første til venstre, så da var det bare å forsvinne lenger inn i mørket.

Innerst i gruve gangen så gravde Partran fram en boks vi kunne signere i.

Greit med hjelm for det var ikke like høyt under taket alle steder

Synd at folk ikke kan gi F.... i hærverk alle steder. 

Enkelte vegger var dekket av noe som lignet slim som rant nedover.

Noen ganger ble bare lavere og lavere

Til tider forholdsvis mye vann på golvet, men jeg holdt meg tørr til tross for joggesko

Når vi kom så langt inn fant vi ut at det var best å snu. Når det er trebjelker i taket, så er det sikkert en sikring mot rasing av steiner.

Best å være på den sikresiden, særlig siden hundene ventet på utsiden

Med så klart vann er det ikke enkelt å oppdage før en plumper uti. Bare enkelte ringer etter litt småstein vitner om at det var vann der.

Her gikk vi heller ikke inn

På vei tilbake til utgangen, til tider var det veldig høyt under taket

Istapper i inngangen

Ute i det fri igjen til to lykkelige hunder

På vei tilbake til bilen, og en dato til krysset av i kalenderen på statistikken.

Opp plukking av jenter

Med  litt planlegging i går så ble det en rimelig hektisk dag. Begge jentene skulle hjem igjen! For å rekke litt mat og lufte hunder før jeg dro, så ble det effektiv jobbing før jeg kunne dra fra jobben. Malin og Ronja ble igjen hjemme, resten fikk være med på tur. Etter litt planlegging så fant jeg ut at jeg fint kunne rekke noen geocacher før jeg skulle plukke opp Merethe hjemme hos henne. 

Men med en halv meter nysnø og tett snødrev fortsatt til tider, så var det ikke alle boksene som kunne vært enkle før, som en i det hele tatt fikk tak i. Men ved godt mot så ble det nå 7 bokser jeg kunne få smilefjes på kartet for. Noen får egne innlegg, mens andre fører seg inn i den anonyme rekken av cacher. Hoved boksen i går var den som ligger på militært område på Kjeller. Der ble det litt knoting, for telefonen klarte ikke å bestemme seg for 0 punktet. 

Jeg hadde også bestemt meg for å ta et "brev" men han som brøytet plassen ble jo aldri ferdig med å dytte bort snøen. Jeg flyttet meg rundt på parkeringen, men han kom bare etter. Så kjørte jeg ut på veien igjen og stoppet i krysset, da stelte han seg midt på plassen og hadde ikke tenkt å kjøre videre så det ut til. Nei får ta den til våren når det har blitt bart. 

Jeg har funnet ut hvordan jeg legger inn koordinater på Garmin klokka, men jeg fikk ikke til å få den til å vise vei dit jeg hadde lagt inn. Med denne brøytemannen som stadig maset så ble jeg bare lettere irritert i tillegg, så det var ingen god kombinasjon. Skulle besøke Merethe, men kom ikke opp bakken i det hele tatt så vi endte opp på McDonald på Kjeller for en McFlurry. Marius skulle hente en kamerat for å ha alenehelg når Merethe ble med meg hjem.

Endelig fikk Tessy hilse på Merethe når vi ventet på at Flyet fra Billund skulle lande. Det tok ikke av fra Danmark før etter at det egentlig skulle landet på Gardermoen, så det ble noen timer i bil med venting i går. 

Jeg slo ned ene delen av baksetet, da var ikke Tessy sein med å storme fram til Merethe og sette seg på fanget. Endelig Merethekos igjen. Denne gangen ble Patran fulgt helt til utgangen av Gardermoen av en snill dame fra personalet. Godt fornøyd med vinterferieoppholdet hos Leif, og rimelig trøtt så bar det hjemover. Når klokka passerte 3 så kunne jeg finne senga også. Men hundene ville ut når det nærmet seg 10, så da var det bare å stå opp for å lufte dem, frokost og fyre i ovnen. De får få en skikkelig tur i dag, siden det bare ble en runde på Kjeller på dem i går. Bokseplukking i sentrale strøk med tre hunder er ikke veldig enkelt. Alt for mange lukter som skal sjekkes ut.

I kveld kommer Kenneth på hjemmelaget pizza. Da er det vel bare å nyte mildværet, kanskje en skulle lage en gedigen snømann midt på gårdsplassen? Ikke sikkert pappa blir like imponert når han må brøyte rundt den...

2013 TX68

Et sted mellom Mars og månen suser en steinblokk på størrelse med et middels stort kjøpesenter gjennom rommet. Den har kurs rett mot jorden. I hvert fall nesten. 5. mars vil asteroiden 2013 TX68 passere jorden. Er vi heldige (eller uheldige) vil asteroiden passere oss med en avstand på kun 17.000 kilometer — et nødskrik i kosmologisk sammenheng. Det man imidlertid vet er at 2013 TX68 er beregnet til å være i overkant av 30 meter i diameter, noe som gjør den nesten dobbelt så stor som objektet som eksploderte i atmosfæren over byen Chelyabinsk i Russland i 2013.

1100 mennesker ble skadd da sjokkbølgen fra meteoren knuste flere tusen vinduer i byen. Asteroiden 2013 TX68 går i en bane som krysser omløpsbanene til både Mars, Venus og vår egen planet, og akkurat 5. mars vil det oppstå et såkalt «close shave». 17.000 kilometer er kun 5 % av avstanden mellom jorden og månen.

Sist gang 2013 TX68 passerte oss var det med en avstand på 2 millioner kilometer. Det høres behagelig mye ut, men nok til å havne på NASAs liste over farlige objekter. NASAs Jet Propulsion Laboratory er faktisk de eneste som prøver å holde øye med slike farlige steiner som bare venter på å krasjlande i middagen din. Forskningsprosjektet Near Earth Object Program holder styr på mer enn 600 større objekter som har potensiale til å kollidere med jorden.

Synes du slike ting er festlig blir du kanskje glad av å høre om « Asteroid Watch» Jet Propulsion Laboratorys egen blogg om nærgående asteroider (en på størrelse med en buss passerer i morgen!). I en pressemelding betrygger NASA i kjent stil med at 2013 TX68 ikke kommer til å treffe jorden (i hvert fall ikke akkurat nå), men legger også til at det er en minimal sjanse for kollisjon neste høst, nærmere bestemt 28. september. Da er oddsen 1 til 250.000.000 for fulltreff. Neste sjanse etter det er i 2046.

Busundbru

Busund, et sted hvor det tidligere gikk ferge over Storelva. Fergen var i sin tid en del av hovedveien mellom Drammen og Hønefoss. Først i 1963 kom det bru her.

Busund er et tidligere sundsted som ligger langs Storelva i tidligere Norderhov kommune, nå Ringerike kommune. Like ved sundstedet ligger også Juveren naturreservat, som er et såkalt ramsarområde.

I tidligere tider gikk hovedveien fra Drammen langs vestsiden av Tyrifjorden mellom Strandefjerdingen og Norderhov over Busund. Det var altså hovedveien til Hønefoss på denne tiden. I 1808 fikk sognepresten i Norderhov prestegjeld ved kongelig resolusjon rett og plikt til å besørge frakt over elva med båt eller pram. Dette ble besørget av en såkalt sundmann, som var betalt av kirken. I 1816 overdro presten rettighetene til sundmannen, hvis familie drev virksomheten til i 1860, da avtalen ble sagt opp. Etter dette gikk rettighetene over til tidligere Norderhov kommune.

Det fortelles at Busund var et viktig og trafikkert sundsted. Midt på 1800-tallet ble det derfor gitt dispensasjon for at soldater kunne avtjene verneplikten sin ved fergestedet, i stedet for å gjøre tjeneste ved Helgelandsmoen.

Folk som skulle over elva måtte betale sundpenger og gårdene som var avhengig av sundet en årlig sundtoll, men fra 1. januar i 1913 ble det gratis for kommunens innbyggere å krysse over.

Det ble vedtatt å bygge bru over sundet alt i 1910, men dette vedtaket ble omgjort noen år senere. Brua kom det først i 1963, og med det var det siste viktige sundstedet på Ringerike borte.

Inspirasjon Fuglekasser

Slik bygger du fuglekasse

MOSEPLASSEN

Gråspurv, pilfink, rødstjert, stær, ugle og svart-hvit fluesnapper er sannsynlige beboere hvis du setter opp en fuglekasse. Folk har det altfor ordentlig i hagene sine, sier hageentusiast Anne Havåg Holter-Hovind, som forklaring på hvorfor man bør gi fuglene en kasse å bo i. Uten rot, busker og gamle trær blir det få naturlige boliger for fuglene. Ute i naturen lager hakkespetten hull og hulrom i trær, som andre fuglearter overtar. I tettbygde strøk er det gjerne ikke nok hakkespetter, i tillegg til at trær ofte kappes ned når de begynner å bli dårlige, sier hun. Men mangelen på naturlige hulrom gir deg et stort fortrinn: Henger du opp en kasse, er det stor sannsynlighet for at noen flytter inn, sier fugleelskeren og forfatteren av «Fuglefryd. Hvordan skape kvitrende hager og balkonger».

Rødstrupe, linerle og gråfluesnapper vil ha bolig med utsyn, som balkongkassen til venstre. Til høyre en kasse for stær, med større hull og mer plass innvendig. Hun har hatt blåmeis, kjøttmeis og svart-hvit fluesnapper boende i sine kasser, i tillegg til besøk av et større antall arter på fuglebrettet hver vinter. Hulerugere Du trenger ikke være ornitolog for å ha glede av en fuglekasse, men vil du vite litt om dine fremtidige leieboere, er begrepet huleruger verdt å merke seg. Hulerugerne er som navnet tilsier de fugleartene som foretrekker å bygge reir i hule trestammer – eller i din fuglekasse.

De fleste fugler vil ha god avstand til naboen. Men noen arter kan trives med å bo så tett som dette, blant annet stær og gråspurv. Hakkespettene lager som nevnt sine egne hull, mens de fleste meisene, gråspurv, pilfink, rødstjert, stær, ugle og svart-hvit fluesnapper er sannsynlige beboere om du setter opp en passende kasse. Biolog og førstelektor ved Høgskolen i Hedmark, Trond Vidar Vedum, har skrevet flere fuglebøker, blant annet boken «Fuglekasser og fuglefôring». Hans første anbefaling for dem som vil sette opp fuglekasser, er ikke å sette dem for høyt.

Anne Havåg Holter-Hovind både snekrer og dekorerer sine egne fuglekasser. For fuglene er dekoren mindre viktig, så lenge dimensjonene på hull og kasse er passende. For fuglene spiller det ingen rolle hvor høyt de henger, men for din egen del er det en fordel at de henger så lavt at du kan kikke oppi. Da får du et nærere forhold til livet i fuglekassen, sier han. Unntaket er stæren, som bør få bolig tre-fire meter opp i et tre. Fuglene bør få være litt i fred under reirbygging og egglegging, men når ungene kommer, må du gjerne åpne lokket. Det er veldig viktig at lokket er godt festet, ellers kan blant annet katter vippe det av, sier han. Selv har han hele 60 kasser for småfugl i området rundt huset sitt, i tillegg til mange kasser for ugler. Bidra til bestanden. Det finnes standardmål for størrelsen på både selve fuglekassen og hullet.

Arter som rødstrupe, linerle og gråfluesnapper trives med egen «balkong». Denne balkongkassen henger på husveggen hos Anne Havåg Holter-Hovind. Kassene må ikke være for store, da blir det vanskeligere for fuglene å holde eggene varme, sier Vedum. For alle småfugler er 3,2 cm passe stort hull. Stæren trenger et hull på fem cm og en litt større kasse. Jeg vil anbefale å sette opp et par kasser for stær også. Stæren er en trekkfugl som vender tilbake til samme kasse år etter år. Det er hyggelig å vente på at den skal komme tilbake i mars, sier Vedum, som gjerne ringmerker sine gjester.

Utvalget av fuglekasser som både er funksjonelle og dekorative er stort. Disse er fra Wildlife Garden og fås i flere norske nettbutikker . Anna Larsson Bestanden av stær har vært i tilbakegang i Norge. Nå ser den ut til å øke igjen, og det er fint å støtte opp om, sier Vedum. Han tipser om å sette opp en kasse på hytta også. Jeg har kjøpt min hos Natur og Fritid. Denne hadde et kamera som fulgte med. Dette kamera kan jeg også bruke i en valpekasse når den tid kommer.

Det finnes fuglekasser som passer til de fleste hustyper. Dette er fra Wildlife Garden.

Anna Larsson . Rødstjert er en annen art som er i tilbakegang, og den trives på fjellet, sier han. Én gang i året bør du rense kassene.Jeg gjør det gjerne før fuglene flytter inn i mars. Mange fugler bruker kassene til å sove i om vinteren, og da er det fint at reirmaterialet ligger der. Samtidig er det såpass kaldt at loppene ligger i dvale og ikke hopper på deg, sier han. Blir kassen glemt år etter år, vil den etter hvert bli så full av reirmateriale at ingen vil flytte inn. I tillegg til hulerugerkasser har Holter-Hovind også såkalte balkongkasser i sin hage. Noen arter, som rødstrupe, linerle og gråfluesnapper trives i en mer åpen kasse der de kan kikke ut, sier hun. 

Fuglekassene kan du henge på veggen eller i et tre, men helst et sted som er litt rolig. Du får også kasser med kamera i, så du kan følge med på hva som skjer i hele rugeperioden. Her er en variant som du kan løsne kamera for å flytte det i en annen kasse. Alle typer fuglekasser kan henges i trærne eller rett på husveggen.Heng dem gjerne på et sted der det er litt rolig. Det kan bli litt mye for fuglene når barna begynner å hoppe på trampoline midt i klekkingen, sier hun. De fleste fuglearter vil forsvare reviret sitt, derfor bør kassene i hagen henges med så god avstand som mulig. Det finnes imidlertid noen unntak, blant annet kan stær og gråspurv bo tettere på hverandre. Holter-Hovind har designet en enkel hulerugerkasse som de fleste kan få til. 

Setter du opp en fuglekasse, er svarthvit fluesnapper en sannsynlig innflytter. Du kan selvfølgelig også kjøpe en kasse, det finnes et stort utvalg å velge i. Bare pass på at den faktisk er laget for å brukes – i interiørbutikker kan man finne kasser som mest er ment til pynt, advarer hun. De fleste arter flytter inn i mars-april, men enkelte begynner å se seg om etter bolig allerede i februar. I mellomtiden kan du ønske gjestene velkommen til fuglebrettet.

Rødmalt stue fra Wildlife Garden som kan brukes enten som fuglemater eller som fuglekasse. Mange tror man skal slutte å mate fuglene så fort snøen smelter. Men det er fint å mate også om våren for å hjelpe de nye familiene. Ingenting er så hyggelig som når de små fugleungene kommer til matfatet sammen med mamma og pappa for første gang, sier hun.

Hvordan lage kasse selv:

Trevirke: Bruk vanlig gran/furu, ubehandlet. Ikke bruk trykkimpregnert eller sponplanter. For at fugleungene skal komme ut av kassen så må innsiden av kassen være uhøvlet. Kjøp gjerne bord som er høvlet på en side og uhøvlet på andre siden, da får du en utside som er enkel å male, og en innside som er enkel å klatre på. Mål: 98 mm bredt og 19 eller 22 mm tykk, og 173 mm bredt og 19 eller 22 mm tykk. Spiker eller skruer, helst rustfrie. 17 stk pr kasse. Utendørsmaling. Men maling er frivillig, du må ikke male kassen. Husk, kun male utvendig!

– Det skal ikke regne inn: Tett tak og takutstikk over innflyvningshull.

– Dersom det uansett kommer vann inn, så må det også komme ut igjen: Dreneringshull i bunn, i tillegg så er det noen naturlige gliper mellom bunnplante og vegg.

– God avstand fra innflyvningshull til bunn av kassen slik at fugleunger er beskyttet mot lange kattearmer mm.

– Ru overflate på innsiden slik at fugleungene kan klatre ut

– Taket kan lett tas av for inspeksjon, men er festet slik at katter mm ikke kan få det av.

– Enkelt oppheng.

Blir du skikkelig bitt av basillen kan du registrere dine observasjoner HER.