Snømann

Snømann er en menneskeliknende skulptur eller figur laget av snø. Figuren lages oftest av barn, eller voksne sammen med barn, som en lek med snøen, gjerne i begeistringa over den første snøen som faller om vinteren. Snømann-figuren har ingen forbilder i folketro, sagn eller gamle eventyr. På grunn av sin visuelt tydelige, antropomorfe framtoning har den likevel blitt et populært, barnevennlig symbol for vinter og snø.

En snømann bygges ofte av tre store baller eller kuler av kram snø som blir satt oppå hverandre som kropp og hode. Det er umulig å lage snømann av nysnø i 15 kuldegrader. For å lage ansiktstrekk kan man benytte steiner eller knapper til øyne og munn og gulrot til nese. Noen gir snømannen kvister til hår eller armer og kler den med lue, skjerf eller ting som ligner på en hatt. Ikke sjelden lar man snømannen holde en kost, trestokk eller pinne. På denne måten kan man betrakte skulpturen som en improvisert kunstinstallasjon.

Snømenn blir ofte lagd av to kuler i Øst-Asia. I Japan blir de kalt «snø-daruma» etter den runde formen på en daruma, en populær, dokkeliknendelykkebringer. Mer avansert utformede snøfigurer kalles gjerne snø- eller isskulpturer. Slike lages av profesjonelle og amatører flere steder i verden, for eksempel under Snøfestivalen i Sapporo som har blitt arrangert hver vinter siden 1949. Det er liknende isskulpturarrangementer også blant annet i Harbin i Kina.

Den eldste dokumenterte snømannen man hittil kjenner til, er ifølge amerikaneren Bob Eckstein gjengitt som en bokillustrasjon i middelaldermanuskriptet til entidebok (katolsk bønnebok) fra 1380. Det ser imidlertid ikke ut til at snømenn blir vanlige før på 1700- og 1800-tallet. Ei bok fra Antwerpen fra 1772 har 24 bilder av snøfigurer. Første gang en snømann var på omslaget av et magasin, var i 1852.

Flere steder har forsøkt å lage rekordstore snømenn som turistattraksjoner eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet av andre grunner. Ikke sjelden har det vært arrangert uhøytidelige konkurranser i snømannbygging. Verdens høyeste snømann skal være «snøkvinnen» Olympia, oppkalt etter den amerikanske senatoren Olympia Snowe. Figuren ble reist i løpet av to måneder ved hjelp av heisekraner i Bethel i Maine i USA i mars 2008 og var 37, 21 meter høyt.

Den avskyelige snømann, betegnelse på et vesen som ifølge lokale beretninger skal finnes i Himalaya, lokalt kjent som migo eller yeti; halvt dyr, halvt menneske, ca. 180 cm høy, dekket av rødbrun pels, men med hårløst ansikt. Ble verdenskjent da den britiske tindebestigeren Eric Shipton i 1951 fant store fotavtrykk i snøen under fjelltoppen Menlungtse, og sherpaene fortalte at de stammet fra den avskyelige snømannen. Siden har flere, blant dem Edmund Hillary, lett gjennom Himalaya-traktene i håp om å støte på vesenet, alle uten resultat. Nye spor, utvidet av solsmeltingen, kan like gjerne være satt av mindre dyr. Et forslag har gått ut på at sporene kan være av tibetanske munker som er tilstrekkelig herdet ved faste og yoga til å gå barbent over snø og is.

Et annet vesen, som heller ikke er vitenskapelig påvist og som har atskillig til felles med den avskyelige snømann, er den såkalte almasty, også kalt den kaukasiske villmann. Han skal ha et lite, eggformet hode, kraftig underkjeve, kanintenner, apelange armer og tykk, svart kroppspels og sies å holde til i avsidesliggende fjelldaler i Kaukasus. En sovjetisk ekspedisjon drog på leting etter ham høsten 1964, men vendte tilbake uten å ha funnet ham. Nord-Amerika har også sin avskyelige snømann, kalt Bigfoot eller Sasquatch pga. fotspor som måler 35–60 cm i lengde, 20 cm i bredde (første gang oppdaget i 1811). Dette tre meter høye lodne, men menneskelignende vesenet skal høre hjemme i Rocky Mountains fra Canada til Oregon i USA.

Snømannen Kalle

var så grei og god som gull.

Tenk at nesen hans var en gulerot,

begge øynene av kull.

Snømannen Kalle

var av is og sne og vann.

Men det sies at en vinternatt

ble det liv i Kallemann

Det må ha vært litt trolldom

i den flosshatten han fikk,

for tidlig neste morgen

så var Kalle ute og gikk.

Snømannen Kalle

var det liv i, kan du tro.

Alle barna så at han kunne gå

og han vinket litt og lo.

Snømannen Kalle,

kjente solen som en brann.

Og han sa som så:

"La oss leke nå

før jeg smelter bort som vann"

Ute i gaten med et kosteskaft i hand

løp han ut og inn som en virvelvind,

ropte "Ta meg om du kan"

Så fór han rundt omkring i by'n

og stanset aldri opp.

Han bare sto et øyeblikk

da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle

måtte skynde seg avsted,

så han sa: "Farvel,

jeg må dra i kveld,

jeg må fly som bare det."

Dumpedi-dump-dump

Dumpedi-dump-dump

Kalle går og går

Dumpedi-dump-dump

Dumpedi-dump-dump

Velkommen neste år!