Gregorsmesse

I dag har kråkene tingdag.

Dersom kråkene kommer innover landet og inn

i fjellbygdene, blir det en tidlig vår.

Det blir kald vår, dersom de kommer før 

Gregormessen, blir det et fruktbart år.

Drypper det fra taket blir det et godt ullår.

Blir det regn i dag, er det like godt som 10

høylass.

Er det godt vær i dag, så blir det en fin vår

Gregorsmesse var en viktig kirkehøytid til minne om pave Gregor den store. Noen primstaver har en fugl som merke, og det er rimelig å tolke denne som en due, et av St. Gregors helgenattributter. I folketroen ble fuglen oppfattet som en kråke, fordi kråkene gjerne kommer innover i landet på denne tiden og blir regnet som vårtegn. Over hele landet blir kråka tillagt hermet:

Gregorsmesse må de venta meg,

Marimess kjem eg visst,

kjem eg ikkje før Sommardagen,

då skal eg koma om det er på ein stav!

Folk tenkte seg vårjevndøgn ved Gregorsmesse, og en vanlig tradisjon er at nå er det blitt så lyst at man kan legge seg uten å tenne lys. Mildvær Gregorsmesse tydet godt for årets høyavling; nordavind spådde kald vår (Gaular); frost gav sen vår (Nordhordland). Som været var dagen etter Gregorsmesse, skulle vårværet bli, sa man i Sogn. På Jæren var Gregorsmesse flyttedag for tjenere. Enkelte steder gikk barn, utkledd som «gregoriusbrud» og «gregoriusbrudgom», rundt og tigget.