Riddergården

Riddergården er en komplett løkkegård fra 1700-tallet. Den gamle bondegården ligger idyllisk til, på en tange der Randselva og Begnaelva møtes. Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen (som består av en rekke enkeltstående bygninger) ligger rundt et naturlig gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk.

Gården ligger på Nordsiden i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen voks fram på 1700-tallet og framover, like ved Nordre torv. Stedet er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756–1798), men det var trolig far hans som først bosatte seg der. På en av dørene (på en dørbanker) står det nemlig «Riddergaarden bygget anno domini 1732», så det er knyttet noe usikkerhet til når våningshuset ble oppført. Flere mener at den opprinnelige delen ble bygget på begynnelsen av 1730-tallet.

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som Glatved blant ringerikingene, men i tidligere tider gikk denne tangen også under navnet Bilthuggertangen. Det indikerer at en billedhugger kan ha hatt tilhold der før Glatved-navnet dukket opp. Glatved, som senere ble hotell, lå også på denne tangen og ble i sin tid bygget av Lars Ridder (1738–1794). Riddergården er en stor severdighet, som også står sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Eiendommen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården Hønen (i Haug prestegjeld). Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 riksdaler årlig.

I 1961 donerte de siste arvingene Riddergården til tidligere Hønefoss kommune, mot bruksrett så lenge de levde. Thorolf Ridder levde lengst, men døde i 1968. Dermed gikk eierrettighetene over til den ny storkommunen Ringerike, som siden 1964 hadde forvaltet den gjennom Ringerikes Museum. Museet fortsatte å forvalte gården, inntil kommunen bestemte seg for selv å stå for driften av den.

Riddergården består av en rekke lave bygninger i laft, som står rundt et rektangulært tun med plen. Man antar at de fleste bygningene ble oppført omtrent på samme tid, men den såkalte «nystuen» kan være bygget noe senere, trolig først omkring 1799.

Foruten våningshuset, som ble utvidet med en østfløy omkring 1840, består gården av ei lita stue kalt «Nystuen» (trolig ei kårstue), stall med fjøs, en låve, et stabbur, et kombinert grisehus og vedskur, et bryggerhus med klesbod og ei lita drengestue, og en utedass med tilnavnet «veslehuset». Opprinnelig sto det også et vognskur i forbindelse med låven, men dette ble etter hvert så forfallent at det måtte rives.

Like nedenfor Riddergården ligger Gladved brygge. Herfra går elvebåten ”MS Dronning Tyra” i cruisefart på Storelva og videre ut i Tyrifjorden. Like ved lå i sin tid det fasjonable Glatvedts Hotel, som var en stor trebygning i sveitserstil, hvor bl.a. de to amerikanske presidentene Ulysses Grant og Woodrow Wilson, Baron Rotschild, Keiser Napoleon III, Kong Oscar II, Keiser Wilhelm, Ole Bull og Fridtjof Nansen med flere i sin tid tok inn. Hotellet brant ned til grunnen i 1941 og ble aldri gjenoppbygget. Brannen startet etter en fest for tyske offiserer.