Ulvestøtten

I vegkanten ved Røyseveien står en støtte kalt Ulvestøtten, til minne om en ung gutt som skal ha blitt drept av ulv på begynnelsen av 1800-tallet. For å gi fred til guttens sjel begynte folk som passerte å legge grankvister i en haug ved dette stedet. Haugen ble fjernet en gang mellom 1945 og 1960, og støtten ble reist i 1963.

Støtten, som er en flott Ringerikshelle, bærer påskriften:

"Påkastet her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider"

På baksiden er det festet en metallplate som beskriver hendelsen:

"Et sagn forteller at en gutt som var på vei til konfirmasjonsforberedelse i Hole prestegård i begynnelsen av attenhundreåra, ble revet i hjel av ulver på dette sted. For å gi hans sjel fred , kastet de som kom forbi friske grankvister på stedet helt til kvisthaugen og en gammel gran som stod her blev borte engang mellom 1945 og 1960"

For å minne om dette sagnet ble denne stein reist i 1963 av direktør Throne-Holst på Rytteraker i samarbeid med Hole Ungdomsforening.

Det er flere ulvehistorier fra området. En annen er gjenfortalt av Øivind Fjeldstad:

"Detta som jeg nå vil fortelja, skal ha hendt i Byermoen itte langt frå Kastebakken. Det var en kar frå en av Flatinrud-plassa som skulle ut på noe arbe på en av Byer-garda. Nere i moen varte'n v´ar en gråbein som såg ut som'n ville gå på'n. Mannen bar ei øks i armkroken, men hu var kortskafta, så han fant'a itte høvlig som verje. Karen fant seg da en tørrstaka med en rotkluns i enden, og fikk dratt sei oppå en litten hau. Bestet flekte tenner og kom imot'n med busta telværs, men måtte angripe i motbakke, så mannen gredde seg godt. Han dengte laus på ulven med tørrstaken tel nakkeskinnet løsne og revne, så det vart henganes framover aua på'n som ei kappe. Enda ga itte ulven seg, men tel slutt fekk da karen kakka høl i hausen på'n, så han fekk livet av'n."