Bly- og sinkgruve på Vågård

Gruvene ligger ca. 300 meter fra veien som går fra skytebanen på Vågård opp mot Vælsvann. I gruveområdet finnes rester av slagghauger, rester av grunnmurer, noen vannfylte synker og den nesten nedraste dagåpningen i hovedgruva.

Malmforekomstene ved Vågård ble funnet i 1889 og det ble startet opp prøvedrift året etter. Dette vet man med sikkerhet ut fra protokollene etter en befaring som Bergmesteren i Det Østlandske Gruvedistrikt foretok 1. September 1890. Protokollen viser at forekomsten ble vurdert som lovende og prøvedrift ble deretter igangsatt.

 Prøvedriften opphørte imidlertid i 1893 og noe mer skjedde ikke før i 1899. Da ble en mer omfattende prøvedrift igangsatt og forekomster av blyglans, sinkblende og litt kobberkis ble oppdaget. 

Etterhvert var gruven drevet 75 meter inn i fjellet. Men nok en gang opphørte driften. Men resultatene må likevel ha vært lovende, for i 1903 kom Engelske interesser inn i bildet og selskapet "The Heen Mineral Mines" ble etablert. I en periode frem til 1906 arbeidet 10-15 mann i gruvene under ledelse av en fransk ingeniør. 

Men på grunn av mangel på kapital opphørte nok en gang driften i 1906 og gruvene var blitt historie. I året 1906 ble det totalt utskeidet og utskipet 13 tonn blyglans med en gehalt på 67% bly og 0.2% sølv.

Lady og Mounty måtte vente utenfor i og med at inngangen var så bratt og liten. Vi skulle jo tross alt leite etter en boks inne i mørket med hodelyktene.

Vi hadde tatt med oss hjelmen til Leif så vi hadde hodelykt og armene fri til å leite. Det er tross alt helt køla mørkt rett innenfor inngangen. 

Så kunne leitinga starte for fult.

Hintet var første til venstre, så da var det bare å forsvinne lenger inn i mørket.

Innerst i gruve gangen så gravde Partran fram en boks vi kunne signere i.

Greit med hjelm for det var ikke like høyt under taket alle steder

Synd at folk ikke kan gi F.... i hærverk alle steder. 

Enkelte vegger var dekket av noe som lignet slim som rant nedover.

Noen ganger ble bare lavere og lavere

Til tider forholdsvis mye vann på golvet, men jeg holdt meg tørr til tross for joggesko

Når vi kom så langt inn fant vi ut at det var best å snu. Når det er trebjelker i taket, så er det sikkert en sikring mot rasing av steiner.

Best å være på den sikresiden, særlig siden hundene ventet på utsiden

Med så klart vann er det ikke enkelt å oppdage før en plumper uti. Bare enkelte ringer etter litt småstein vitner om at det var vann der.

Her gikk vi heller ikke inn

På vei tilbake til utgangen, til tider var det veldig høyt under taket

Istapper i inngangen

Ute i det fri igjen til to lykkelige hunder

På vei tilbake til bilen, og en dato til krysset av i kalenderen på statistikken.