Langedrag Naturpark

I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Sammen med sin familie ønsket Eva og Edvin K. Thorson å virkeliggjøre sin drøm om en gård der besøkende kan få unike opplevelser med nærhet til dyr og natur og byggingen av gården de drømte om, startet i 1978. 

Edvin var også gründeren bak E.K.T helsetrøye og E.K.T Rideskole på Ekeberg i Oslo. Både helsetrøyen og Langedrag er bygget på filosofien om at: «Naturen er vår beste læremester». 

På tunet kan besøkende få oppleve nærkontakt og kos med våre mange husdyr. I naturparken kan du på nært hold studere ville dyr, som ulver, gauper, fjellrev, villsvin, elg, moskus, yak og reinsdyr. «Ærefrykt for livet» betyr mye for oss.

Langedrag er en naturpark med rundt 300 dyr fordelt på 25 forskjellige arter. Stedet er en fjellgård med eget ysteri og geitemelkproduksjon samt leirskole som kan huse over 80 elever hver uke. 

Når man kommer til et sted og blir møtt med beitende geiter på taket, da vet man at man har kommet på fjellet.

Grisen Emma tok livet med ro, glippet ikke på et øyelokk engang. 

Det var ingen posering fra påfuglen i dag,

Myke i pelsen og tok villig imot kos.

Hanefar i fritt fall!

Denne kalven var ikke så gammel, da er det trygt å kose seg bak Mamma Mø.

Kaniner og duer det er det noe som det er i hundretall av på Langedrag.

Kurr kurr

Så fløy alle duene

Men det brøy ikke denne anda seg om.

Ser ut til at alle griser er like slappe...

Men her derimot er det noe annet til oppmerksomhet for omgivelsene sine.

Men gaupeungene tok livet skikkelig med ro.

Duskene har såvidt begynt å komme.

Villsvinet koser seg med ungen sin. Tre unger løp det rundt der. De var så små at de kom og gikk inn og ut som de ville under gjerdet.

Men det er tryggest i nærheten av mamma.

Og mamma passer på.

Det er mulighet for både ridning og kjerrekjøring med hest.

Moskusen tok livet veldig med ro

Vi så bare to stykker, men mener de hadde flere sist vi var der.

Elg som kommer for å få kos, det blir liksom litt feil for meg.

Når det var ingen som ville klappe dem lenger så gikk de for å spise igjen.

Vil du klappe meg?

De hadde vokst litt siden sist vi var der gitt.

Geitene gikk som de ville, de var ikke så glade i å bli klappet.

Andemor hadde sitt svare strev med å holde styr på alle andungene. De var både foran og bak henne, ut og inn av sivet.

Hvor er brutter'n?

Men det blåser'a mor sjøl i.

Da vi kom tilbake til gaupene hadde de to ungene våknet.

Godt jeg ikke møtte en av disse i vinter når jeg fant gaupespor oppover mot Holleia.

Vi var vel her på omtrent samme tid i fjor, for reinsdyrene var like lurvete da. De er ikke så pene når de slipper vinterpelsen sin.

Ikke var reinsdyrkalven veldig stor, men han hadde flott pels.

Fjellreven lå og koset seg i solskinnet

Bare klødde bitte litt bak øret

De er veldig nysgjerrige på det som skjer inærheten

Langedrag ligger flott til, skulle nesten tatt en tur dit når det var vinter.

Mufflonen er en vill ursau, og den europeiske er stamfar til alle moderne korthalede tamsauraser, som dansk hedefår, svensk gottlandsau, norsk spælsau og islandssau. Da den siste istiden var over, og menneskene trakk lenger nord, tok de moufflonsauen med seg som husdyr, og de korthalede rasene er de eldste her i Norden. Rasen er per i dag truet, og lever bare vilt noen få steder i Sør- Europa.

Trygt hos mamma

Det virket som denne søya hadde tre lam

Øvelse gjør mester

Når de små hadde sovet så reiste de seg opp og strakk seg så lange de var

Mange av dyrene får gå akkurat som de vil der oppe

Når de er ferdige med dagens oppdrag så får de gå

Men det er nå selve ulven som er Langedrag da

De hadde startet med felling av vinterpelsen, så når de satte seg for å klø seg, så føyk det pels til alle kanter.

Det kiler jo litt i snuta

Da kan man sove litt til.

Vi avsluttet dagen med caching hjem og middag på Bromma. Der er det alltid god mat med store porsjoner. Begge jentene fikk Langedragjakker og fylt opp kameraene sine med mange flotte dyrebilder. Godt å komme hjem for å dumpe ned i sofaen da.

Bukollen 1121 moh

Planen i dag var slett ikke å ta cachen på Bukollen, men når ting ble som de ble så ble det nå den da. Godt å få tatt den også da, for da kan jeg gå fjellelva rett innover på neste tur. 

Dette var ikke første stoppet, jeg gikk alt for hardt ut oppover bakkene. I praksis så var det nærmere to kilometer rett opp. Til tider var det best å krabbe for det gikk ikke å gå oppreist. 

Det tok nok på for både Tessy og Lady som var med på turen i dag. Tessy er på slutten av løpetiden, så hun har ikke fått noen langturer på en stund. Lady hadde jo en god pause tidligere i sommer da hun hadde vondt i labben så de hadde kanskje litt dårlig grunnlag til en slik strabasiøs tur dette ble.

Etterhvert som vi nærmet oss toppen kom både utsikten og humøret. Jeg har vel aldri vært så tom på vei opp mot Bukollen tidligere, så kanskje jeg hadde litt dårlig grunnlag for slik klatring jeg også.

Det ble en alternativ rute opp, for å få litt forandring. Fjellelva er jo den en vanligvis går opp, men jeg har nå gått de fem andre stiene opp også. De er noe brattere, men kortere. Fjellelva er liksom den snille varianten.

Det ble noen meter opp og ned kan du si.

Jeg er glad vi ikke hadde mer sol enn vi ha hadde iløpet av dagen enn det vi hadde. Det hadde blitt fryktelig varmt å klatre oppover fjellsiden der i steikende sol.

Greit nok på fjellet om sommeren, men det er ingenting som om høsten.

Det var ikke mye vann for jentene å få tak i på veien oppover, så når vi kom på toppen så stupte de opp i de pyttene de fant en stund.

Det var litt sno i lufta, men ikke verre enn at jeg gikk i kortermet genser hele dagen. Jeg hadde med meg jakke, for en vet ikke hvordan været er når en kommer opp på toppen.

Tessy var ikke vond å be om å ta en pause. Jeg hadde misstanke om at det blås skikkelig på toppen ved Bukollen, så vi tok en skikkelig hvil før vi kom så langt. 

Bukollen er en kolle som ligger litt for seg selv, så for å komme opp dit uansett hvor man kommer fra, så må man bratt opp. Siden jeg kom fra baksiden måtte jeg ned ganske mange meter før vi kunne starte på opp klatringen igjen.

Naustegardsfjellet

Som du ser så er det rimelig bratt opp mot Bukollen, selv fra baksiden.

Når jeg nærmet meg for å leite etter cachen, så kom det ganske mørke skyer sigende og vinden bare økte.

Langt der nede er Fjellelva.

Siste stopp før toppen, slik at hundene kunne få avkjølt seg skikkelig.

Det var ikke nei til et bad.

Bukollen 1121 moh

Merklig nok kom det ikke ett eneste regndrypp på hele turen.

Der var boksen, så var det bare å signere loggen.

På vei tilbake til bilen traff vi på en flokk med sauer. De var utrolig hvite og fine i ulla.

Sandvatnet med Sandvannskollen til venstre

Så var det på tide å speide etter vardene som viste stien nedover fjellsiden igjen. Vel nede ved bilen så var vi vel like glade alle sammen. En stund når jeg klatret oppover lurte jeg vel på hva jeg egentlig dreiv med. Men man blir vel litt preget av geocachin. Man trenger ikke gå på en brei sti, det trenger ikke være sti i det hele tatt. Er det kratt og torner så går man rett gjennom isteden for å gå rundt.

Elva er nydelig nedover hele dalen, den ene fossen etter den andre.

Merker etter brøtningen finnes alle steder.

Fjellelva synes lang vei fra alle kanter.

Ikke bare her det er fuglerede med unger i.

Flå kirke

Flå sogn hadde egen prest og prestegård i middelalderen, men har etter reformasjonen vært anneks til Nes. Kirken ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen 1723. Dette ser ut til å være veldig vanlig. Ved hans død 1745 ble den solgt til 4 bønder.Det neste man vet om kirken er at den kom i kommunene eie så sent som i 1816. Den eldste kjente kirken i Flå var en stavkirke som lå på østsiden av Hallingdalselven helt ute på elvekanten ca. 200 m syd for husene på gården Ve. I 1665 og 1675, og 1685 gravde elva seg helt inn på kirkegården. Det ble laget stenforbygning ut mot elven, men det var stadig fare for at elva skulle ta med seg både kirken og gravene. Derfor ble det i 1858 oppført ny kirke vest for elven på gården Volds grunn. Året etter ble den gamle kirken revet. Den den gamle kirkegården med kirketuften ble oppdyrket 1879. I 1838 søkte Flå menighet Kirkedepartementet om offentlig støtte til å bygge seg ny kirke på vestsiden av elven. Den ble innviet 15. september 1858. 

Den nye kirken ligger på en lav rygg som følger elvens retning. Kirkegården omgis av stenmur og har inngang i nord. Dette er vel noe uvanlig. Som regel er inngangen østvendt. Kirken er oppført i tømmer og ligner svært på andre tømmerkirker tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch. 

Årene fra 1807 til 1814 representerer et av de viktigste periodeskifter i Norges historie. Før 1807 var Norge en del av kongerike Danmark-Norge, helt og holdent styrt fra København. Etter 1814 var vi en selvstendig stat, selvstyrt - riktignok i union med Sverige. 

Mot slutten av 1300-tallet døde den norske kongerekken ut, og Norge kom i union med Danmark og Sverige i den såkalte Kalmarunionen i 1397. Etter at unionen tok slutt i 1523, fortsatte Norge å være underlagt Danmark. Alle beslutninger som omhandlet Norge ble tatt av Kongens Råd i Københamn, og deretter gjennomført av danske embedsmenn i Norge. På begynnelsen av 1800-tallet raste Napoleonskrigene i Europa, og Danmark-Norge klarte å holde seg nøytrale til å begynne med. Men den dansk-norske krigsflåte var sterk, og England fryktet at denne maktfaktoren skulle settes inn i striden på Napoleons side. I et forsøk på å hindre en uønsket utvikling, tok derfor den engelske admiral Nelson i 1807 sine krigsskip inn på Københavns red, og lå der i flere dager og bombarderte byen og senket og kapret praktisk talt hele den dansk-norske krigsflåten.

Petersok

Galer gjøken i dag, får vi en varm høst. På den dagen skulle mor plukke legende urter.

Petersok eller Petersmesse til minne om apostlene Peters og Paulus' martyrium. Det vanligste primstavmerket var en nøkkel, og dagen ble derfor også kalt Peter med gullnøkkelen, fordi Jesus gav Peter makt til å løse og binde, dvs. forvaltningen av Himmerikes nøkler.

Hallingdal folkemuseum

Hallingdal Museum Nesbyen, tidligere Hallingdal Folkemuseum grunnlagt av Landbruksdirektør Gudbrand Tandberg i 1899, er blant de eldste friluftsmuseene i Norge. Det var fram til 2004 distriktsmuseum for Hallingdal. 

Etter dette er museet på Nesbyen administrasjonssenteret for Hallingdal Museum, som igjen er en del av Buskerudmuseet. På museumsområdet ved de maleriske fossene i Rukkedøla finnes det 30 antikvariske bygninger og ca. 30 000 gjenstander fra hele regionen.

Ja det måtte jo være en cache som bragte oss hit. Men når vi nå først var her så ble det en runde for å se på alle de gamle bygningene med inventar. Veldig mye inventar i noen av dem.

Nes Museumslag er av stor betydning for aktiviteten ved museet. Laget eide frem til 1999 Hallingdal Folkemuseum. Da ble museet en offentlig stiftelse og i 2004 inngikk det som en del av Stiftelsen Hallingdal Museum. Andre viktige samarbeidspartnere er Nes Husflidslag og Nes Historielag.

Alle museumsavdelingene i Hallingdal har en hovedvekt av bygninger og samlinger fra bondekulturen på 17- og 1800-tallet. I tillegg finnes det bygninger og gjenstander fra skole, håndverk, industri og handel. Gjenstander fra nyere tid er samlet inn i forbindelse med ulike utstillinger.

Flere av bygningene er rikt dekorert med rosemaling og andre malingsteknikker. Hallingdal er ett av distriktene hvor rosemaling var utberedt. Herbrand Sata, sønnene Nils og Embrik Bæra, Kristen Aanstad, Kitil Rygg og telemarkingen Knut Luraas er noen av dem som har malt blomsterornamenter, bibelske motiv, fantasidyr og vers på vegger og tak.

På Nesbyen står et emigranthus fra 1882 som ble fraktet fra Nord Dakota til Hallingdal på 1990-tallet. I tilknytning til emigranthuset har også museet en samling av arkiv- og bokmateriale som forteller om den omfattende utvandringen som fant sted fra Hallingdal til Amerika på 1800-tallet og tidlig 1900-tall.

En av hovedattraksjonene til Stiftelsen Hallingdal Museum er Staveloftet fra ca. 1340 som i 1908 ble flyttet fra Ål til det tidligere Hallingdal Folkemuseum på Nes. Loftet er en av svært få profane middelalderbygninger i Norge.

I Hol er, foruten Hol Bygdemuseum, også fjellgarden Dokken i Sudndalen som er en samling unike bygninger i sitt opprinnelige miljø. Skaga-garden på Gol står også på sin opprinnelige plass. Det samme gjør Hemsedal Bygdatun og i stor grad Leksvol-gården på Ål Bygdamuseum. For øvrig består museene av bygninger som er tilflyttet museumsområdene.

Hallingdal Museum har også billedkunst i samlingen. Tekstilkunstner Birgit Hagen (1912-2004) fra Ål ga hele sin produksjon til Hallingdal Museum. Ytteborg-portrettene, datert fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, ble sammen med en rekke gjenstander gitt til Hallingdal Museum i 1951 av Fernanda Ytteborg som takk for gode år i bygda. Magne Galåen bosatt i Oslo, ga museet i 2005 en stor del av sin produksjon, malerier med naturmotiv fra flere steder i Hallingdal.

Nesbyen stavkirkeruin

Stavkirketomta Første stavkirke ca 1150/1200 (brent). Andre stavkirke ca 1250, revet 1864. Markering av grunnmurer 1965 etter utgraving. Nes Menighetshus bygd 1927. 

Nesbyen stasjon

Stasjonen ble åpnet i 1908 og bygningene er fredet. Nesbyen stasjon ble tatt i bruk i 1908, året før Bergensbanen ble offisielt åpnet av kong Haakon VII. Arkitekt Paul Armin Due tegnetstasjonsbygningene. De fire bygningene i jugendstil ble oppført i

perioden 1904 - 1913 og de ble fredet i 2002.