Bukollen 1121 moh

Planen i dag var slett ikke å ta cachen på Bukollen, men når ting ble som de ble så ble det nå den da. Godt å få tatt den også da, for da kan jeg gå fjellelva rett innover på neste tur. 

Dette var ikke første stoppet, jeg gikk alt for hardt ut oppover bakkene. I praksis så var det nærmere to kilometer rett opp. Til tider var det best å krabbe for det gikk ikke å gå oppreist. 

Det tok nok på for både Tessy og Lady som var med på turen i dag. Tessy er på slutten av løpetiden, så hun har ikke fått noen langturer på en stund. Lady hadde jo en god pause tidligere i sommer da hun hadde vondt i labben så de hadde kanskje litt dårlig grunnlag til en slik strabasiøs tur dette ble.

Etterhvert som vi nærmet oss toppen kom både utsikten og humøret. Jeg har vel aldri vært så tom på vei opp mot Bukollen tidligere, så kanskje jeg hadde litt dårlig grunnlag for slik klatring jeg også.

Det ble en alternativ rute opp, for å få litt forandring. Fjellelva er jo den en vanligvis går opp, men jeg har nå gått de fem andre stiene opp også. De er noe brattere, men kortere. Fjellelva er liksom den snille varianten.

Det ble noen meter opp og ned kan du si.

Jeg er glad vi ikke hadde mer sol enn vi ha hadde iløpet av dagen enn det vi hadde. Det hadde blitt fryktelig varmt å klatre oppover fjellsiden der i steikende sol.

Greit nok på fjellet om sommeren, men det er ingenting som om høsten.

Det var ikke mye vann for jentene å få tak i på veien oppover, så når vi kom på toppen så stupte de opp i de pyttene de fant en stund.

Det var litt sno i lufta, men ikke verre enn at jeg gikk i kortermet genser hele dagen. Jeg hadde med meg jakke, for en vet ikke hvordan været er når en kommer opp på toppen.

Tessy var ikke vond å be om å ta en pause. Jeg hadde misstanke om at det blås skikkelig på toppen ved Bukollen, så vi tok en skikkelig hvil før vi kom så langt. 

Bukollen er en kolle som ligger litt for seg selv, så for å komme opp dit uansett hvor man kommer fra, så må man bratt opp. Siden jeg kom fra baksiden måtte jeg ned ganske mange meter før vi kunne starte på opp klatringen igjen.

Naustegardsfjellet

Som du ser så er det rimelig bratt opp mot Bukollen, selv fra baksiden.

Når jeg nærmet meg for å leite etter cachen, så kom det ganske mørke skyer sigende og vinden bare økte.

Langt der nede er Fjellelva.

Siste stopp før toppen, slik at hundene kunne få avkjølt seg skikkelig.

Det var ikke nei til et bad.

Bukollen 1121 moh

Merklig nok kom det ikke ett eneste regndrypp på hele turen.

Der var boksen, så var det bare å signere loggen.

På vei tilbake til bilen traff vi på en flokk med sauer. De var utrolig hvite og fine i ulla.

Sandvatnet med Sandvannskollen til venstre

Så var det på tide å speide etter vardene som viste stien nedover fjellsiden igjen. Vel nede ved bilen så var vi vel like glade alle sammen. En stund når jeg klatret oppover lurte jeg vel på hva jeg egentlig dreiv med. Men man blir vel litt preget av geocachin. Man trenger ikke gå på en brei sti, det trenger ikke være sti i det hele tatt. Er det kratt og torner så går man rett gjennom isteden for å gå rundt.

Elva er nydelig nedover hele dalen, den ene fossen etter den andre.

Merker etter brøtningen finnes alle steder.

Fjellelva synes lang vei fra alle kanter.

Ikke bare her det er fuglerede med unger i.