Urban cacher i Oslo

Gårsdagens fangst ble 16 cacher, noen jeg ikke fant, men de hoppet jeg gladelig over. Når det er så mange å ta av går man glatt videre, iforhold til om det er noen kilometer mellom boksene. 

Patran har snakket om 1000fryd, og som god mor så tar jeg da to alternativer. Finn tre venninner og velg mellom de to helgene, så skal jeg kjøre dere til Tusenfryd. Tidlig i mai hørtes det ut som en god ide, men nå når dagen kom var jeg slett ikke helt innstilt på Osloturen. Karuseller er slett ikke min greie. Da ble caching et bedre alternativ.

Første utfordring var å finne en parkering lørdag formiddag rundt Slottet. Alle parkeringene jeg fant hadde nemlig max to timer. Som alle cachere vet så tar caching lenger tid enn planlagt. To timer er jo ingen tid å cache på.

Det norske Nobelinstitutt

Det Norske Nobelinstitutt ble opprettet 1. februar 1904 med det formål å støtte Nobelkomiteen i arbeidet med å avgjøre hvem som skal tildeles Nobels fredspris. Instituttets direktør er Nobelkomiteens faste sekretær og instituttet kan ses på som Komiteens sekretariat.

Instituttet leide først kontorer på Victoria Terrasse i Oslo sentrum, men kunne allerede i mai 1905 flytte inn i den nåværende bygningen i Henrik Ibsens gate 51. Samme år ble prisutdelingsseremonien flyttet dit; den hadde tidligere funnet sted i Stortinget. Bygningen, opprinnelig oppført i 1867 som privatbolig, hadde da gjennomgått en omfattende modernisering.

Hele Oslo er full av statuer av folk som har betydd mer eller mindre for andre iløpet av sitt liv. 

Slottsgjerdet var pyntet etter Oslo Pride, som ikke er bare feiring og parade, men også en viktig politisk markering og sosial møteplass for LHBT-personer fra hele landet. Pride skal være et sted der alle kan føle seg fri uten å frykte mobbing, trakassering eller vold. Massedrapsmannen Omar Mateen har i løpet av en natt revet denne tryggheten vekk fra oss. I dag og gjennom hele Oslo Pride skal vi stå sammen for å ta tryggheten vår tilbake.

Planen var å unne seg et kakestykke her før jeg dro hjem, men jeg fant jo ikke denne sjappa igjen før parkeringen gikk ut.

Vel framme vet et av dagens mål, da var det bare å ta fram notatene jeg hadde skrevet ut for å løse noen av multiene. Siden koordinatene viste seg å være i retning av bilen, så skulle jeg så gromt logge den på vei til bilen igjen. Men nå har jeg nå koordinatene til neste besøk i storbyen i alle fall. Har også koordinater til noen andre multier, som jeg får prøve å få logget iløpet av sommeren.

Dronning Maud

26. november 1869 – 20. november 1938

Prinsesse av Storbritannia og Norges Dronning fra 1905. Datter av Kong Edward og Dronning Alexandra av Storbritannia Gift med Prins Carl (senere Kong Haakon) i Buckingham Palace i London 22. juli 1896. Kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906. Barn: Kong Olav V. 

Gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo.

Helt uplanlagt fikk jeg med meg gardebytte i slottsparken. Hver dag, hele året er gardistene i Hans Majestet Kongens Garde på skarp beredskap for kongehuset og hele hovedstaden. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Hans Majestet Kongens Garde er en tradisjonsrik avdeling og består av rundt 160 ansatte og 1200 vernepliktige. Infanteriet i bataljonen er lokalisert i Huseby leir i Oslo, mens Gardens rekruttskole, Gardeskolen, holder til på Terningmoen i Elverum. 

Som en del av hovedstadsforsvaret skal Garden kunne støtte politiet ved krisesituasjoner som naturkatastrofer, store ulykker og terrorangrep. Gardens kanskje mest kjente kompani er 3. gardekompani. Kompaniet består av en musikk- og drilltropp og regnes som en av de beste i verden i kombinasjonen musikk og drill. Kompaniet er svært ettertraktet og blir invitert til å delta på tattooer og seremonier over hele verden.

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har en lang historie. Den er åpen for publikum fra 18. mai til 1. oktober.

Området som i dag utgjør Dronningparken har historie som park helt tilbake til 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som borgermester Christian Henrik Støedt utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt. Han fikk anlagt sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. Ellers besto løkken av åkre og enger og flere dammer. I 1778 ble løkken overtatt av Bernt Anker, en velkjent skikkelse i Christianias borgerskap. Han beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Lindealleen som munner ut mot dagens Henrik Ibsens gate er fra Bernt Ankers tid. Nå, over 200 år senere, står den som et minne fra det gamle Christiania og parken slik den var den gang.

Statuen av Kong Carl Johan som er plassert midt på slottsplassen

I 1868 leverte Brynjulf Bergslien en skisse til konkurransen om en rytterstatue av Carl Johan. Kjente utenlandske billedhoggere hadde også meldt seg på i konkurransen, men opinionen var i mot at utlendinger skulle få oppdraget. Bergslien fikk derfor økonomisk støtte til å lage et større utkast. Det endte med at Bergslien fikk oppdraget med å lage den største enkeltskulptur i bronse som noen gang var blitt reist i Norge. Skulpturen ble støpt i København og avduket på Slottsplassen av Kong Oscar II 7. september 1875.

Alt gammelt har veldig mange flere detaljer enn det dagens byggverk har. Alt var liksom så mye mer forseggjort tidligere. Det kom kanskje av at folk hadde bedre tid og la mye mer prestisje i hva de produserte.

Det kongelige slott ligger på Bellevue-høyden, ved enden av Karl Johan - Oslos hovedgate. Slottet er et av landets viktigste enkeltbygg, og et viktig symbol for norsk historie etter 1814. Byggearbeidene startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnstenen 1. oktober 1825. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, 26. juli 1849.

Det kongelige slott eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Det er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien. Her holder Hans Majestet Kongen statsråd, mottar audienssøkende og holder offisielle middager. Utenlandske statsoverhoder som kommer til Oslo på statsbesøk, bor på Slottet. De fleste av de ansatte ved Det kongelige hoff har sin daglige arbeidsplass her.

Utsikten fra en krakk i slotsparken.

Utallige blomster i mange varianter omkranset parken.

Universitetet i Oslo, UiO, er Norges eldste universitet. I 2014 hadde UiO 27 000 registrerte studenter, 519 avlagte doktorgrader og 6 200 årsverk. UiO ledes av rektor og Universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon. Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København. Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå. Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samtidig gav kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.Universitetet ble åpnet 1813 med 5 professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905. Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

Gjennom sitt allsidige virke kom Johan Halvorsen til å sette et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. Han debuterte som fiolinsolist i Drammen 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i Nationaltheatret 1931, der han virket som kapellmester 1899–1929. Blant hans rundt 170 komposisjoner inntar teatermusikken derfor en stor plass, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. Frem til 1919 dirigerte Halvorsen Norges største profesjonelle symfoniorkester i Nationaltheatret. Seks kvelder i uken ledet han mellomakts- og scenemusikk ved teaterforestillingene

NATIONALTHEATRET åpnet fredag 1. september 1899 i dagens teaterhus, som er tegnet av arkitekt Henrik Bull. I over 100 år har landets hovedscene vært arena for norske scenekunstnere, klassiske og nyskapende teateroppsetninger, storslåtte markeringer og bitre stridigheter. 

Teatrets historie og ensemble går tilbake til Christiania Theater, som hadde ført en omflakkende tilværelse helt siden 1829. Med det nye Nationaltheatret i Studenterlunden fikk norsk dramatikk og norsk som scenespråk et hjem. Bjørn Bjørnson, Bjørnstjernes sønn, ble teatrets første sjef.

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Hans produksjon er svært omfattende og inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. I tillegg til dette var han også journalist, debattant, teatersjef og politisk aktivist.

Henrik Johan Ibsen (1828–1906), norsk forfatter og dramatiker. Ibsen fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med skuespillet Et dukkehjem(1879), og han har siden vært den sentrale norske forfatteren, og et litterært verdensnavn. Han regnes som grunnleggeren av det moderne, realistiske drama.

Statuen av krigshelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby, som er den mest dekorerte krigshelten i Norge. Da Hitler-Tyskland inntok Norge 9. april 1940, sto den unge Sønsteby på 22 år på fortauet langs Karl Johan i Oslo. Han bestemte seg umiddelbart for å gå aktivt inn i motstandskampen. 

Sønsteby ble født på Rjukan 11. januar 1918. Han var en aktiv motstandsmann under krigen, og kuréroppdrag, sabotasje, likvidasjoner og hemmelige møter fylte hans liv i fem krigsår. I 1943 dro Sønsteby til Storbritannia, og i juni samme år ble han innrullert i Kompani Linge.

Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning. I oktober samme år ble Sønsteby sluppet i fallskjerm over Norge. Han ble da aksjonssjef for Milorgs sentralledelse og sabotasjegruppen «Oslogjengen», der blant andre Max Manus var med. Sønsteby var den siste gjenlevende av den legendariske motstandsgruppen.

Eidsvolls plass, parkanlegg i Oslo sentrum, mellom Karl Johans gate og Stortingsgata fra Stortingsbygningen til Roald Amundsens gate. Her er det statuer av kjente nordmenn.

Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, avduket 17. mai 1881 med tale av Bjørnstjerne Bjørnson. Henrik Wergeland, født i Kristiansand, norsk dikter, folkeopplyser,riksarkivar og forkjemper for jødenes sak.

Syklene er utplassert over 90 forskjellige steder i Oslo sentrum. Et abonnement på 90 kroner året er det du trenger for å kunne låne en bysykkel i sommersesongen. Alle syklene har gir og er spesialdesignet i blått og hvitt.

Oslo Rådhus

Klokkespillet på taket av Østre tårn omfatter 49 klokker, som kan spilles manuelt eller automatisk, det ble restaurert 1999. Det store rådhusuret på Østre tårns sørside har en diameter på 8,60 m. På fasaden mot borggården er det et astronomisk ur som viser klokkeslett, stjernetid, dato, månefasene og formørkelser av sol og måne. Klokkenisten heter Laura Marie Rueslåtten Olseng.

Rådhuset dekker et areal på 4900 m2. Det er støpt i betong, og fasadene er dekket med håndslåtte munkestein. De to tårnene, som inneholder kontorer, det østre også byrådssalen (fra 1987), de er henholdsvis 63 og 66 m høye. Den lavere midtbygningen rommer alle representasjonsrommene og bystyresalen. Den store rådhushallen har en gulvflate på 49×31 m og en takhøyde på 21 m.

På 1800-tallet ble det flere ganger drøftet planer for et nytt rådhus i Oslo; huset ble bl.a. foreslått plassert på Hammersborg (arkitektkonkurranser 1876 og 1898), mens Pipervika ble foreslått første gang i 1914 av høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl. En idékonkurranse ble holdt 1916, deretter en plankonkurranse 1917–18, som ble vunnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson; disse ble ansatt som rådhusarkitekter, og foretok etter hvert betydelige bearbeidelser av sitt seirende utkast. Et større område med eldre bebyggelse måtte rives for å gi plass til rådhuset. Grunnsteinen ble nedlagt 1931, men arbeidet ble forsinket på grunn av den annen verdenskrig, og det ble ikke innflyttingsklart før 1947. Den offisielle innvielsen skjedde 1950 i forbindelse med feiringen av Oslos 900-års jubileum.

Henrik Sørensens store dekorasjon på rådhushallens fondvegg, Folket i arbeid og fest, er 24×12 m, og malt i olje på treplater. Av andre kunstnere som har gitt vesentlige bidrag til utsmykningen av rådhuset kan nevnes Alf Rolfsen, Axel Revold, Per Krohg, Willi Midelfart, Aage Storstein, Anne Grimdalen, Nils Flakstad, Joseph Grimeland, Nic Schiøll, Per Palle Storm, Dyre Vaa, Ørnulf Bast og Dagfin Werenskiold.

Her er et av to utallige bildene.

Oslo har en stor Rådhusplass, den er like stor som Den røde plass i Moskva og Petersplassen i Roma. I våre dager er Rådhusplassen et flott uterom, men det har ikke alltid vært slik. I 1931 ble grunnsteinen til Oslos nye Rådhus lagt ned. På den tiden var Oslo Norges største sjøfartsby og Rådhuset skulle derfor vende symbolsk utover mot sjøen. Det nye rådhuset ble bygget i det forslummede gamle området som ble kalt for Vika. Det gamle Vika var både forhatt og elsket, og mange syntes det var synd at bydelen ble borte. Rådhuset skulle altså vende mot sjøen, men noe skjedde på veien og planen dreide stadig mer over til et rådhus som vendte seg mot byen.

Olav 5. var Norges konge 1957–91. Han var født i Appleton House nær Sandringham, Norfolk, Storbritannia, som eneste barn av prins Carl av Danmark – senere kong Haakon 7. av Norge – og prinsesse (senere dronning) Maud. Hans fulle navn var Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark. Da faren ble norsk konge i november 1905, ble Alexander kronprins og fikk navnet Olav.

Haakon 7, annen sønn av kronprins, senere kong Frederik 8. av Danmark og dronning Louise. Han fikk i dåpen navnene Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Han ble undervist sammen med sin to år eldre bror (Christian 10.). Prins Carl ble utdannet til sjøoffiser og tok del i en rekke lengre sommer- og vintertokter. Da han var 33 år og allerede utsett til konge i Norge, ble han kaptein. 22. juli 1896 inngikk han ekteskap med sin kusine, prinsesse Maud, datter av Edvard 7. og Alexandra av Storbritannia.

Det ble ofte sagt at det var en skam at hovedstaden ikke hadde noen stor konserthall. Men det skulle gå lang tid før ønsket ble realisert. Først da Filharmoniske Selskap ble opprettet på starten av 1900 tallet kom spørsmålet opp igjen. Oslo Kommune gikk faktisk til det skritt å legge opp et konserthusfond av Kineomatografenes overskudd. Men lenger kom man ikke. 

Arbeidet med å få bygget et konserthus tok først til rett etter siste verdenskrig. Endelige planer ble fremlagt i 1965 bygget på arkitekt Gösta Åberghs konkurranseutkast fra 1957. Det ble lagt stor vekt på at konserthuset skulle være et representativt byggverk av høy standard og med avansert utstyr.

Det var opprinnelig kommunens plan å legge Konserthuset på en tomt ut mot Rådhusplassen, men et omdiskutert makeskifte førte til at Konserthuset ble plassert et annet sted i samme kvartal, mens Wilhelmsens rederi fikk disponere konserthustomten til sitt kontorbygg

Selskapet Oslo Konserthus AS ble stiftet i oktober 1966 og den 22. mars 1977 ble dørene åpnet! Bygget ble tegnet av den svenske arkitekten Gösta Åbergh. Fasaden er dekket med lys grå «Tolgagranitt» som er en trondhjemitt fra Tolga i Østerdalen. Store Sal har plass til 1404 publikummere samt ca. 200 i podieterrassen. Lille sal har plass til 266 publikummere.

I september samme år ble det spesialbygde orgelet (med 7092 piper fra Göttingen, Tyskland) innviet. Siden åpningen i 1977 har over 7 millioner mennesker hatt store opplevelser i Oslo Konserthus!

Johan Svendsen, norsk komponist og dirigent, den første betydelige komponist av større orkersterverker og en formens mester, som instrumentator uten hans like i norsk musikk; som dirigent blant de aller fremste i internasjonal sammenheng.

Jeg regnet med at jeg rakk en Earth geocache på vei til bilen, eller rettere sagt på en liten omvei til bilen. Det gjorde jeg,noterte meg svarene som skulle sendes inn og fant ut at nå var det et kvarter til parkeringen min gikk ut. Men fra Uranienborg og til Parkveien er det et stykke, særlig når du blir litt usikker på i hvilken ende eller del av Parkveien en har parkert. 

Kortidsminnet viste at det var ikke veldig langt unna en inngang til slottsparken... som om det skulle hjelpe veldig mye. Når man først er på vidotta og det er cacher et par gater bortenfor, ja så må man jo plukke med seg dem før en finner bilen. Kunne fort blitt dyrt, men en halv time overtid på parkeringa gikk greit uten bot.

Det gjør meg ingen ting å kjøre midt i Oslo, men med både trikk og enveiskjørte gater kan det bli litt komplisert innimellom. Men når jeg havnet i bussfila som fulgte trikkeskinnene for andre gang, og ikke bilene som holdt seg på andre siden av midtrabatten så var det på høy tid å finne tverrgata opp til Frognerparken med Vigelandstatuene.

Jeg turte ikke ta bilder av alle ambassadene jeg tuslet forbi, for jeg kunne jo bli misstenkt for spionasje med alle de bildene jeg tok i hytt og pine.

Det var varmt nok å tusle rundt i gatene i overskyet vær, så jeg var glad jeg ikke hadde med Mounty som jeg hadde tenkt, og glad for at ikke sola steika. Da hadde jeg kanskje valgt meg et annet mål for dagen.

Ikke at jeg er så interessert i arkitektur, men i dette strøket var det jammen mange fine hus.

Både de til å bo i og andre innretninger som var gatelangs.

Neste stoppested jeg hadde sett meg ut var Vigelandsparken der det var nok en earth geocache. Der fant jeg en parkering i en bakgate, men denne gangen var jeg litt smart og lagret posisjonen min på treningsklokka. Man lærer fort av sine feil, for denne gangen måtte jeg finne bilen tidsnok. Jeg skulle jo tross alt plukke opp noen jenter på 1000fryd når det stengte. Ikke sikkert de hadde blitt så blide om de måtte vente en time etter stengetid fordi jeg ikke fant igjen bilen.

Vigelandsparken har jeg et lengre innlegg om  tidligere, så om du er interessert i faktastoff kan du lese HER. 

Driver man med geocaching kan man ikke være skeptisk til å stikke hendene inn i hulrom. Bak disse soppene lå det en cache. Men hva gjør man ikke for et smilefjes på kartet?

Jeg har nok med den kunsten som er ute, om jeg ikke skal betale for å se det som er inne. Nei det får de som er mer interessert enn meg nyte.

Man vet alltid hvor nord er.

Konsul Gerhard Gade, Frognerhovedgårds siste private eier.

Industrimannen Jacob Wegner overtok gården i 1836 og rev sydfløyen for å åpne tunet mot utsikten og Frognerkilen. Tårnet over innkjørselen i sydfløyen ble flyttet til hovedbygningen. Barokkhagen ble omlagt til en romantisk landskapspark. Kjøpmann Fredrik Georg Gade fra Bergen ble eier i 1849, og etter hans død i 1859 arvingene i sameie. Beboer og bestyrer var sønnen Gerhard Gade, konsul for USA. Hans amerikanskfødte kone Helen Allyne var godt vant og ville ha et badeværelse på Frogner. Vi mener å ha funnet hvor det lå. I Gades tid fikk Frogner celebert besøk av tidligere president Ulysses S. Grant, som enda tidligere hadde vært general og seierherre i borgerkrigen. Familien Gade solgte i 1896 gården til Kristiania kommune, som trengte arealer til boligbygging og ny gravlund og planla å rive bygningene. Men kommunen skjønte snart at det var bedre å bruke jordene til en bypark, og at gården var et viktig kulturminne. I 1909 fikk Bymuseet sin første utstilling i Hagesalen, og i årenes løp har det fått hele anlegget til rådighet. Kommune satte bygningene i stand rundt 1910, og da ble puss og kalk fjernet fra bindingsverket på gårdfasaden. Frogner hovedgård ble fredet i 1927.

Jeg fikk ikke tatt noen bilder der, for de hadde lukket selskap for anledningen. Disse telefonboksene er det ikke mange å se av lenger. Ikke som fremdeles er funksjonelle.

Gustav Vigeland er den billedhugger som ruver mest i norsk kunsthistorie. Han var helt dominerende her til lands i første halvdel av 1900-tallet. Han laget en rekke fine portrettbyster og -statuer, blant disse kan nevnes Henrik Wergeland-statuen i Kristiansand og Camilla Collett-statuen i Slottsparken i Oslo. 

Av en noe annen type er det store Abel-monumentet, også det i Slottsparken.

Hovedverket hans er imidlertid Vigelandsparken, 320 dekar i Frognerparken i Oslo med et stort antall skulpturer – ordnet med Monolitten (nesten 17 m høy) som fokuseringspunkt. Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner. Like i nærheten ligger Vigeland-museet, der Vigeland hadde sitt atelier og sin bolig og der man kan studere hans tegninger, utkast og gipsavstøpninger, og se hvordan han arbeidet.

Det var fremdeles en illsint unge i parken, til tross for iherdig trøsting fra utallige turister. Det var nesten umulig å få tatt et bilde engang for de elget seg innpå han. 

Skulle vært gøy å være i parken når den var folketom, ja om den noen gang er helt tom for folk...

Måka koset seg lenge oppe i fontenen

Om en tar seg tid til å titte, så er det utrolig mange detaljer som kommer med på de forskjellige.

Parkens midtpunkt

Skulle nesten hatt sånn port her hjemme også.

Når jeg vinner i Lotto skal jeg ha et hus på en høyde med en alle av trær mot inngangen, en trapp av marmor og en smijernsport på toppen!

Men jeg skal ikke ha nakne menn som motiv... får nok bli noe på fire bein isteden.

Om du ikke har vært i Vigelandsparken er det absolutt verdt å ta en tur. Særlig om du er glad i å ta bilder.

Mye blomster der også. litt i tidligste laget for noen av dem i går.

Monolitten

Her er alle stjernetegnene representert.

Broen fra en litt annen vinkel enn det er vanlig å forevige den.

Ikke helt Pont de I’Archevêche, men om en liten stund så.

Om dette var utdrikningslag eller om byfolk bare er sånn var litt uvisst.

Vestre gravlund er Norges største. Gravlunden har en internasjonal krigsgravlund. Sovjet, Nederland, Polen, Danmark, Sverige og Norge har graver på feltet. I tillegg har USA, Frankrike, Jugoslavia og Storbritannia reist minnesteiner over falne i krigen. Det norske misjonsselskap og Frelsesarmeen har egne felt. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på eiendommene til gårdene Volvat, Møllerløkken og Nedre Borgen. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund.

Franskmenn

Jugoslaver

Polske

Svenske

Spørs om det tar en stund før jeg har bare smilefjes i Oslo sentrum, men da har jeg jo noe å finne på en annen gang jeg skal være sjåfør også.