Sólmánuður er den tredje sommermåneden. På norsk betyr Sólmánuður solmåned og er den lyseste perioden vi har i nord. 21. juni er sommersolverv.
Jonsok-navnet er levende fra mellomaldersk messetradisjon, men både tidspunktet og de mest livskraftige skikkene knyttet til dagen skriver seg fra eldgamle tider. Det er naturlig å holde ensolfest i denne sammenhengen. Det at sola snudde, var i seg selv en god anledning til kultisk-rituelle handlinger.
I detalj vet vi ikke hvordan disse utgamle skikkene ble praktisert, men en sannsynlig tankegang er at sola og livskreftene ved et slikt vendepunkt skulle hjelpes til å vinne over en vanskelig periode. Etter allmenn folketro er det liksom alt av godt og vondt topper seg ved visse viktige tider, som jul og jonsok.
Inn i dette mønsteret kan vi sette bålet. Den dag i dag opplever vi jonsokbålet som et sentrum, en kraftkilde, og fjerner vi fra alt det nye som vi legger i bålfeiringen, kommer vi tilbake til en sterk tro på det livgivende og vernende som ilden stod for. Nest etter sola ga ilden mest varme og holdt trollpakk borte. Reell og symbolsk vernetro gikk sammen og formet grunnlaget for en kombinert vår- og sommerfest. Med våre klimatiske forhold var tidspunktet så laglig som vel mulig, og arbeidsåret fordret samling av større folkesamlinger. Tiden var skikket til uteliv.
I islandsk folketro er denne årets korteste natt fyll med magiske krefter. Alver og vetter kommer ut i natten og fester og danser rundt bålet sammen med menneskene. Unge kvinner ruller seg nakne i morgenduggen for å bli mer fruktbare. Det henger antagelig sammen med at denne dagen fra gammel tid også har vært populær for å feire bryllup. Denne natten blir det også fortalt spådommer.
Midtsommerkvelden er en god tid for å finne magiske steiner, steiner som kan gjøre en usynlig eller beskytte mot sykdommer. Visse urter plukket denne kvelden har legende egenskaper, mens andre har mer dramatiske krefter. Lyfjagras (Pinguicula vulgaris), plukket denne kvelden er kjent for å kurere alle sykdommer. Kuene blir svært fornuftige og snakker menneskespråk. Selvsagt er de helt tause om de vet at det er menneske til stede. Selene kunne ta menneskeform.
I et folkesagn fortelles det om en bonde som fanget en ung sel-kvinne natten før midsommer. Han gjemmer vekk selskinnet og gjør henne til sin kone. Flere år senere finner hun skinnet sitt og rett før hun tok det på igjen sa hun: "Mér er um og ó. Ég á sjö börn í sjó og sjö börn á landi". Deretter vendte hun tilbake til sjøen.
Åh! det verkar som om ni redan fått ett midsommarbad... Kramis!
SvarSlett