Avvik fra planen...

Innimellom så trenger jeg total stillhet. Ikke noe som er som stillhet så en får tømt tankene og bare nyte. Jeg skulle til Hønefoss på morgenen for å fylle opp kjøleskapet. Siden Leif jobber natta så møtes vi stort sett i døra når jeg drar på jobb og kommer igjen fra jobb. Derfor er det ikke så greit å handle etter jobb, da blir det dårlig med middag og annen kontakt.

Når jeg hadde sluppet av Patran på skolen så fant jeg ut at jeg skulle ta en snartur så jeg fikk luftet hundene som jeg hadde med meg i bilen. Greit å få en liten beinstrekk for dem også. Siden jeg har lett for å ta ting litt etter innfallsmetoden så befant jeg meg brått på Øvre Kollsjø'n. Hadde det vært planlagt så hadde jeg tatt med meg ski for å si det sånn. 

Det hadde snødd endel der etter at skiløypene var kjørt opp, men når isen strakte seg langt og ikke et vindpust i lufta så ble det for fristende å ta en runde på vannet. Der hadde det nok blåst endel, så det var ikke mye snø å subbe i til tross for at jeg hadde mine sedvanlige joggesko. 

Hundene stupte formelig kråke rundt i snøen og tok skikkelig for seg med snøbading. Det var ikke den store farten på dem, så det var tydelig at det var mye de skulle sjekke ut av både lokalaviser og andre hundeblogger. 

Ronja var igjen hjemme i dag, så hun storkoste deg i sofaen når vi andre var på vift. Det be en skitur på henne i ettermiddag når vi hadde spist Taco til middag. Til tross for knallvær tidligere i dag, så kom både skyer og snøvær når det led mot kveld.

Hundene er i alle fall ikke ferdige med vinteren. Det er ikke jeg heller, jeg vil ha snø ut mars, så kan våren komme. Jeg vil gå på ski noen uker til, så for meg passet det bra med mer snø i ettermiddag.

Det er ikke mange buskene som skal være iveien før snøen ikke når bakken for å legge seg som et teppe. Skiene er bare anvendbare på jordet, i skauen er det fortsatt joggeskoføre.

Lady har blitt en gammel dame, egentlig ikke mer enn åtte og ethalvt år, men hun er fryktelig grå i pelsen blitt. Nå i kveld har hun haltet litt på høyre bakbeinet. Kan være at den kulen hun har der har begynt å vokse og klemme på en nerve eller noe, men hun kan også bare ha ligget litt forkjært. Får se hvordan det blir utover kvelden og ikke minst i morgen, 

Blir veldig stille her når hun blir borte, litt rart da jeg har hatt både moren og bestemoren hennes. Men jeg synes hun har blitt gammel veldig raskt. Både Lissie og Ada holdt seg unge mye lenger. Jeg tror ikke Lady blir like gammel som dem, tatt i betraktning at over halvparten av søsknene er avlivet allerede pga svulster med spredning,

Før jeg plukket opp Patran på skolen i dag så rakk jeg en tur på Rema1000 også. Jeg skjønner ikke hva folk klager på jeg med "Æ" og bestevenn prinsippet. Sparer mellom 100-200 kr hver gang jeg handler jeg. Ikke har de fjernet noen av varene jeg foretrekker heller, så jeg bare nyter. Kan ikke si jeg merker at det er mindre folk som handler der jeg pleier å handle heller. Her ser det rimelig folketomt ut, men det var bare tilfeldig. På andre siden av reolen var det masse folk. Fire betjente kasser og kø i alle sammen til tross for at klokka ikke var mer enn halv ett på dagen.

Kommende middager i hus med god variasjon. Ingen oppdrettsfisk, men Villfanget som det står på emballasjen. Oppdrettsfisk er det like mye lus som fisk. Med produkter av både fisk, gris, okse, kylling, høne, grønnsaker og frukt... ja da kan en snoke litt vanilje is og brus opp i vogna også. Man må jo nyte også ikke bare være fornuftig. Man vet jo ikke hvor lenge man lever. På mandag har jeg ny sjekktime hos lege, så jeg håper det fortsatt er bra og ikke noe hun stusser på. Nå er jeg halvveis i sjekkeprogrammet. Atten måneder til så er jeg ferdig om de ikke finner noe i mellomtiden.

Med et innbydende blomsterhjørne ved utgangen så er det ikke bare magen som kan nyte. Det ble ingen blomster på meg i dag. Får se en annen dag. 

Med all saltingen den siste tiden så var det på høy tid å kjøre innom vaskeautomaten på veien hjem. Ingen reaksjon på hundene mens vannet bruset og børstene sveipte vekk all skitten. Godt å ha firbeinte som tar alt på strak labb. Det har en så mye igjen for resten av hundelivet, den jobben en legger ned når dem er valp. Blir de vant til mye uforutsett og litt lyder og handtering så kan en gjøre alt en vil med dem seinere i livet.

Etter luftetur med hundene, plukket en liten geocache på veien, plasserte ut en liten cache, handling av mat, skitur på jordet og ikke minst dagens fangst av 200 bilder med forskjellige temaer så satte jeg hundene i hundegården mens jeg og Ronja satte oss for å nyte sola som skinte inn i kofferten på bilen. Når jeg satt der så kom jeg forholdsvis nære fuglematen så jeg fikk tatt noen bra bilder forhåpentligvis. Dagens bilder på kamera har jeg ikke lastet inn ennå. Spørs om de får vente til i morgen kveld. Så får jeg se gjennom de jeg allerede har i kveld og lage noen utkast til nye innlegg. 

Oppmerksomhet

Lurvete hunder er ikke pent, så når jeg så gjennom de siste bildene jeg har som jeg ikke har brukt ennå... Ja hva så jeg? Jo en gjeng med lurvete hunder, så både ører og i halsen kunne de trengt en god klipp alle som en. Siden de er nyvasket etter løpetiden fant jeg fram saksa i går kveld for å ta en skikkelig skuv over alle sammen. Sluttresultatet kommer etterhvert, må jo få brukt opp gamle vinterbilder før det blir vår.

Med filosofien "all reklame er god reklame", så er vel "all oppmerksomhet god oppmerksomhet" også da eller? Jeg må jo vise fram kortet jeg fikk av Merethe når hun kom hjem til helga. Litt på etterskudd med morsdagen, men jeg hadde fått bilde av forsiden av det på selve morsdagen. Riktig nydelig og forseggjort etter alle kunstens regler.

Og med en sånn innside, så er det ikke annet å gjøre enn å bli kjempefornøyd. Det ble bestemt for en god stund siden at at hun skulle lage innbydelsene til Patrans konfirasjon også. Sist hun var hjemme så fant Patran farger og utforming hun hadde lyst til å ha, så handlet Merethe inn og laget de ferdige hos seg før hun hadde med alle delene hit i helga.

Patran valgte et kort som ga en liten overraskelse når det ble lukket opp.

Nok av plass til å skrive på både hvem som skal komme og når ting skal skje. Så det var bare å finne fram skrivesakene for Patran og sette seg ned. Det var jo litt mer enn en innbydelse som skule skrives.

Det var enklere å skrive på lappene før de ble montert på kortet. Har du lyst på et særegent kort eller innbydelse så kan du jo bare spørre Merethe. 

Jeg har flere grinder i huset nå enn når jeg hadde små unger. Både Patran og Merethe har grind inn til rommene sine fra gangen. Så har jeg ei grind midt i trappa så de kan holde seg nede når de skal sove om natta, eller når de er våte og skitne etter en tur. Når vi i tillegg har to som ikke tåler synet av hverandre må man ha en liten buffersone. Buffersonen er veldig kjekk når det er løpetid i hus også, da en hann hund ikke nøyer seg med å se på lekre ryper som gjør seg til og veiver med halen. Så da ble det grind på toppen av trappa også. De klatret formelig gjennom rekkverket til hverandre når det stormer som verst. Kjøkkenet er også greit å kunne ha hundefritt om man ikke har spist opp rubel og bit etter middagen.

Det går nok noen år før Lady og Mounty tar seg en tur på de evige jaktmarker, så grindene består nok 4-5 år til.

Ønsker dere alle en skikkelig kosekveld, gjør som Mounty... si aldri nei takk til litt oppmerksomhet... Er man en pelskledd skikkelse så er det sjelden dårlig oppmerksomhet en får her i traktene i alle fall...

Balsam for sjelen

Herlig mandag i dag. Til tross for at det er månedsavslutning og forholdsvis mye å gjøre, så hjelper det mye når det er lyst i lang tid etter jobb. I dag rakk jeg en skitur etter middagen i fult dagslys. Må nyte snøen mens den er her, for neste uke skal det bli vårstemning med varmegrader. 

De som kikker på småfugler har bedre mental helse. Du kan bli mindre stresset og deprimert om du kikker på småfuglene der du bor. Det er blant andre psykologer og ornitologer, eller fugleforskere, som har samarbeidet om den nye britiske studien.

Forskerne fulgte med på den mentale helsen til 270 personer i ulike aldre og fra ulike samfunnslag. Slik fant de at mennesker som har småfugler nær innpå seg i nabolaget, har mindre risiko for å utvikle stress, depresjon og angst. For at det skal finnes småfugler, må det også finnes busker og trær. Flere fugler = bedre mental helse

Mens fugleforskerne registrerte hvor mange småfugler det var på et sted hver ettermiddag (da var det mest sannsynlig at folk så dem), så registrerte psykologene studiedeltagernes mentale helse. Etter at å ha kontrollert for andre mulige påvirkningsfaktorer som standarden på nabolagene, folks alder og økonomi, så forskerne en klar sammenheng mellom småfugler og vegetasjon på den ene siden, og mental helse på den andre.

I de tre britiske nabolagene som var med i studien kunne folk følge med på blant annet svarttrost, rødstrupe, blåmeis og kråker. Forskerne fant ikke noen sammenheng mellom hva slags fugler folk så og deres mentale helse. Det de fant var at jo flere fugler det var rundt omkring, desto bedre var virkningen på den mentale helsen.

Hvorfor mater folk småfugler?Det bringer oss til en annen britisk studie som også ble gjort i fjor, og som satte seg fore å bringe klarhet i hvorfor folk egentlig gir småfugler mat. Tre alternative hypoteser ble lansert av forskerne. Den første sa at folk mater småfugler for sitt eget psykiske velbefinnendes skyld. Den andre hypotesen sa at de er opptatt av småfuglenes velbefinnende. Den tredje sa at det er fordi mating av småfugler gir folk en følelse av ro og tilknytning til naturen rundt seg.

Studien konkluderte med at småfuglmaterne blant oss generelt er mer avslappede mennesker med et nærmere forhold til natur enn andre. Generelt er det den viktigste årsaken, kom denne studien altså fram til. Å ha et nært forhold til natur kan altså gå ut på noe så tilsynelatende enkelt som å gi småfugler mat.

Siste dag i vinterferien

Siste dag i både vinterferie, VM og løpetiden for denne gang. I dag ble det en skitur mellom Vasaloppet og fem mila i Lahti, ikke på langt nær så langt for oss. Men Mounty var med jentene på skituren rundt på jordet. Det var ikke mye kjeft han fikk av dem heller og etterpå så la han langflat ved ovnen sammen med dem. 

Sangsvane, fugleart i andefamilien. Den har sitrongult nebb med svart spiss (knoppsvanen har oransje nebb med en stor svart knøl mellom nebbryggen og øynene). Den veier mindre enn knoppsvanen, ca. 8–10 kg. Ropet (sangen) er sterkt og klangfullt. Hekker fra Island gjennom Nord-Europa og Sibir til Stillehavet. Hos oss utvider den sitt hekkeområde fra Finnmark og Troms til Nordland og Trøndelag. Hekker også sparsomt lenger sør i landet. I Midt- og Sør-Sverige er hekking kjent fra 1960-årene, stadig i økende antall. Reiret, som kan være over to meter i diameter, plasseres nær vann. Det består av mose, vannplanter og jord og er fôret med strå og dun. De 5–6 kremgule eggene blir etter hvert skittenhvite. De ruges av hunnen i ca. 35 dager. Ungene blir flygedyktige i en alder av ca. to måneder og kjennes da på sin grå fjærdrakt. Nebbet til ungene er lyserødt med svart spiss.

Svaneungene er grå og får ikke den ferdige hvite fjærdrakta før de er et par år gamle. Nå er nemlig sangsvanen på vei sørover, ikke bare for å overvintre i sydligere strøk, men faktisk som hekkefugl i Sør-Norge. I Sør-Norge kjenner vi sangsvanen først og fremst som en høst- og vintergjest på steder hvor vannet ikke fryser om vinteren. Vi finner den i elver og langs kysten og ellers der hvor det er åpne råker. Sangsvanen er nemlig helt avhengig av åpent vann for å finne føde.

De siste åra har sangsvanen etablert seg som hekkefugl ved noen næringsrike, såkalte eutrofe, tjern i Sør-Norge, og en tilsvarende utvikling har det også vært i Sverige. En ting som er litt interessant er at når knoppsvane og sangsvane etablerer seg i samme område, er det sangsvanene som jager bort knoppsvanene. Dette er overraskende fordi knoppsvanen er kjent for å være ganske aggressiv mot oss mennesker om vi nærmer oss hekkeplassen.

Bildene er fra Hønefoss turen som jeg og Mounty hadde for en stund siden. Jeg har vært ute med apparatet i dag også, skikkelig snøbilder da det virkelig lavet ned her på morgenen. Sola som hersker i Lahti kan vi se langt etter her i alle fall. Satser på at det kanskje blir bra vær på onsdag når jeg har fri, så blir det en ny fototur iallefall. 

Svaner har kommet i hopetall til Steinsfjorden for å beite vasspest. Vannplanten vasspest (Elodea canadensis) invaderte Steinsfjorden i slutten av 1970-åra og spredte seg med rekordfart. Tidlig på 80-tallet var det så mye av vannplanten at den hindret småbåter og gjorde det utrivelig å bade. Bestanden av edelkreps gikk ned og den årlige fangsten sank fra rundt 200 000 individer til under det halve. Men så begynte ting å endre seg. Svanene kom. De beitet opp mye av den plagsomme vasspesten og vannmassene har blitt renere. De siste årene har det blitt merkbart mindre vasspest i Steinsfjorden. Vi jobber med datagrunnlaget vårt nå og jeg anslår at biomassen er halvert siden toppåret 1982. Det kan se ut som om svanene har påskyndet tilbakegangen i betydelig grad, sier Dag Berge.

Dag Berge er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Han leder et forskningsprosjekt om vasspest og forholdet til biologisk mangfold, vannfugl og sykluser for næringsstoffene fosfor og nitrogen. NIVA har fulgt vasspestens utvikling i Steinsfjorden fra den kom i slutten av 1970-åra og helt til det siste. Vasspest er snadder for svaner, og da de oppdaget den voksende overfloden i Steinsfjorden, slo de seg ned i hopetall. 

Sangsvanen lever utelukkende av planteføde. Den overvintrer flere steder ved åpent vann langs kysten og i innlandet i Sør-Norge. Sangsvanen er Finlands nasjonalfugl.

Svanebestanden vokste jevnt og trutt til et maksimum på 1990-tallet, da 800 - 1 000 svaner kunne ses beitende på fjorden på ettersommeren og høsten. Det voksende antallet tæret på matfatet. Vasspesten har rota festet i sedimentet og kan rage inntil 3 meter opp i vannmassene, gjerne med den øverste delen flytende i vannflaten. Men dette har endret seg.  Det voldsomme beitetrykket har ikke bare redusert biomassen. Størrelsen på plantene har også avtatt, sier Berge. - Resultatene våre tyder på at næringsmangel er årsaken. Vasspesten er helt spesiell ved at den ikke sender næring fra bladene ned til rota for lagring om vinteren. Dermed har svanene fjernet mye av næringen som var i sedimentet ved å spise opp den øverste meteren av plantene.

Nå er det nesten bare kortvokste planter igjen, og planter over 1,5 meter hører til de sjeldne. Svanene har altså gjort en hederlig jobb, men ikke alle problemer er løst. Næringsstoffene som ble fjernet fra sedimentene, via vasspesten, kom ut igjen i fuglemøkka. Dermed var de fritt tilgjengelige i vannmassene, sier Berge. Oppblomstring av giftige blågrønne alger var et vanlig fenomen i starten av svanebeiteperioden. Men også dette problemet er kraftig redusert, og igjen gir vi svanene en god del av æren, forklarer han.

-Vi har vært så heldige å få benytte fugletellingsdata fra Norsk ornitologiske forening, Hole og Ringerike lokallag. Disse viser at det bare var 2-3 svaner i Steinsfjorden før vasspesten kom, sier Berge.  Antallet økte til opp mot 1 000 midt i 90-åra, for nå å ha falt til omkring 100 individer. Vi regner med at de har flyttet seg til mer attraktive beiteområder, etter at det ble mindre vannplanter i Steinsfjorden. De spiste rundt 300 tonn vasspest i året og tok rett og slett med seg mye av næringen da de dro, forklarer Berge. Sirkelen er dermed sluttet. Svanene bidro til å fjerne overflødig næring fra sedimentene via vasspesten, og så dro de videre. Enden på visa er at bunnforholdene er blitt bedre og vannmassene renere.

Jo mer av isen som smelter, jo flere svaner er å se rundt fjorden.

Knoppsvane, fugleart i andefamilien. Vår vanlige parksvane. En av verdens tyngste flygende fugl. 

Knoppsvanen veier fra 9 til 14 kg, men en vekt mellom 10 og 12 er vanlig. Det er også registrert et rekordstort individ på 23 kg. Ruger i vill tilstand i Nord- og Mellom-Europa og i store deler av Asia. I Europa har antallet økt fra 1960-årene. Ble første gang funnet hekkende i Norge utenfor Fredrikstad i 1937. Hekker nå i sivsjøer og enkelte steder i skjærgården på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland og Hordaland, sjeldnere nord til Vesterålen. Har økt betydelig i antall her i landet fra 1970 (25–30 par) til begynnelsen av 1990-årene (nær 500 par). Mange overvintrer langs våre sørlige kyster. I motsetning til sangsvanen er knoppsvanen nærmest stum.

En tredje art, dvergsvane, ligner på sangsvane, men dvergsvanen er mindre, og har mer svart på nebbet. Dvergsvane hekker heller ikke i Norge, den er mer utbredt på arktisk tundra lenger øst i Russland, men observeres en sjelden gang sammen med sangsvaner under overvintringa. I motsetning til knoppsvanen, som er relativt taus, har sangsvanene en kraftig, trompetlignende lyd.  

Sangsvanen er utbredt på Island, fra Norge og østover gjennom Asia til Beringsstredet. Totalt finnes det sju svanearter i verden. Sjøl om de fleste forbinder svaner med store, hvite og grasiøse fugler finnes også den rake motsetningen når det gjelder farger.

Ein gewöhnlicher Samstag

Det har blitt en vane nå på lørdager at jeg vasker huset og går en skitur med hundene etterpå. Så er det på tide med litt dusjing før matlaging. I dag ble det bading av Lady og Tessy, nye tepper i burene deres, slik at løpetiden ikke henger så veldig igjen. I morgen blir det en test for å se om Mounty er noe særlig interessert. Er han ikke det, så kan de være i hundegården når jeg er på jobb på mandag. Han har startet med å spise normalt igjen noen dager, så da tyder det på at det verste er over.

Det har ikke blitt noen oppsummering for februarcachingen min, men jeg har da fått tettet fire kalenderhuller forrige måned. Denne måneden har jeg tettet et hull, så dette tyder bra. Om jeg klarer å tette 3-4 huller hver måned så tar det ikke så mange årene før jeg er forholdsvis ajour.

Merethe kom hjem med Marius i helga. Da hadde hun med seg et knallfint morsdagskort til meg. Hun hadde laget kort til mamma sin bursdag også. Innbydelsene til Patrans konfirmasjon er klare, så nå må hun skrive på dem selv. Knallfine ble de også, så jeg får ta bilde av dem før de blir levert ut. De bør jo ut snart siden det er allerede i slutten av mai.

Vennskap er et arrangement der man prøver å gi små tjenester til gjengjeld for store.

Mounty er veldig oppmerksom med å dele ut små oppmerksomheter til jentene. Ronja er vel den som setter mest pris på kosen hans. 

I morgen er det spådd snø hele dagen, da kan det bli noen spennende motiver å ta bilde av. Kanskje jeg skal ta med hundene på en skautur, ikke sikkert det blir veldig lang vinter så da er det greit å ha noen snøbilder mens det er vinter.

Nå er det bare å nyte lørdagskvelden og lade opp til en lat søndag... må jo ha litt vinterferie jeg også!

Dr. Bergland

I mitt prosjekt på å ha noe positivt å se fram til, så hadde jeg kjøpt billetter til Latter i kveld. Siden Leif egentlig jobber natta og starter klokka sju om kvelden, så fikk han ordnet så han startet litt seiner i kveld. Patran var også med på Oslotur så i kveld var vi mannsterke.

Billetter på første rad i kveld. Leif var ikke så begeistret, men jeg synes det er greit å slippe å ha mange hoder foran meg. Han hadde litt mer personharselering denne gangen enn i fjor, men gullkornene sto i kø. Stort sett med pasienter eller singellivet som senter. Absolutt verdt å kjøpe seg en billett om du ikke har allerede. Jeg kjøpte billetter til hele slekta for å gi bort som julegaver i fjor, så vi er en av de siste til å se showet. 

Jonas Kinge Bergland er komiker, lege og langrennsløper. I tillegg er han fra Holmlia. Med en så sammensatt bakgrunn blir det nok av konflikter å ta tak i til å lage god standup! Jonas bruker ofte seg selv som utgangspunkt på scenen, og spinner videre på egne betraktninger. Han er i tillegg til komiker utdannet lege, noe som ofte setter preg på temaene han tar opp. Jonas har opptrådt over flere år i hele Norge. Han har også gjort standup på engelsk i Estland, Finland og New York. Jonas ble nominert til Stå Opp Prisen i 2008. Han var nominert til "Årets standup" og "Årets gjennombrudd" ved Komiprisen 2012, der han vant i kategorien Årets gjennombrudd. Han har vært med på Latters sommerturné 2005 med Sigrid Bonde Tusvik, Nils Ingar Aadne og Dag Sørås, og deltatt på Thomas Gjertsens humorgalla flere år på rad. I 2011 var han med på "Latter On Tour" med Jonna Støme, André Jerman og Sigrid Bonde Tusvik, "Sommerlatter" med Tommy Steine, Sturla Berg-Johansen og Cecilie Steinmann Næss, "Komikameratene" med Tommy Steine, Sturla Berg-Johansen og Rune Andersen. Det ryktes også at han er mannen bak en rekke kjente sitater som for eksempel: Jaja... nå går det mot jul og Vi snakkes...!!