Kantarell fangst

Skogensgull er store i år.

Kantarellene står tett i tett oppe i havna om dagen, så i dag tok jeg med meg papirposer, kniv og noen hunder for å sanke litt.

Gult så langt øyet kunne se på de faste plassene, så det var bare å sette seg ned for å plukke.

Hailey og Ronja ble med, for vi måtte en liten tur utenfor gjerdet. Da er det greit å ikke ha tre flater i bånd når en skal prøve å plukke sopp. Her er det båndtvang til 30. september, så det er bare å smøre seg med tålmodighet ennå noen uker.

Forsere bekken var ikke noe problem, vann er jo topp aktivitet for sånne firbeinte. Om Hailey får løpe i grøfta med vann så ser du at hun fryder seg stort. 

Det var ikke så mye at hun måtte svømme så det gikk raskt over på andre siden der Ronja ventet.

Marius hadde med seg sykkelen i helga, så vi var på skautur både på fredag og i dag. Når en sykler så er det ikke så gøy å sykle bare på flatmark, man må ha noen utfordringer også.

Så var det bare å ta sats for å hoppe av røret.

For en nesten helt perfekt landing

Det er ikke bare kantareller som vokser nå om dagen. Ikke alle som ser fristende ut er spiselige. Dette er vel den som flest folk vet er giftig.

Ser ut som det er strødd perlesukker på toppen av dem.

Ronja leder ann på stien fra veien, hun har jo tross alt gått der tidligere.

Haileys første overblikk over bygda.

Så fulgte småjentene etter Marius nedover på stien.

Så i kveld er det en sliten virvelvind som ligger under stuebordet og sover. Det er ikke en flau bris engang...

Ikke alle sopper er bitte små heller.

3 kilo kantareller ble det på den lille runden som vi gikk. Siden jeg ikke spiser sopp så ble de i alle fall en glad nabo når jeg kom på gårdsplassen for å avlevere posene.

Den hvite fare på "bytur"

De viktigste ukene i valpens liv er de 8 den har hos oppdretter, og de første 8 ukene du har den etter at du har hentet den. Det er da grunnlaget legges for hele resten av hundens liv. Hailey har en lærings og inntroduksjonskurve som er rimelig bratt. Hun tar alt på strak labb. Dette var noe nytt, dette må sjekkes ut!

Jeg liker at jeg bare kan ta med meg min hun på tur i skauen, byen, utstilling, eller andre arrangementer uten at den tilter og blir helt krakilsk. Da er det viktig at jeg gir valpen et skikkelig grunnlag for videre utvikling. Ikke for mye om gangen, men stadig noe nytt den ikke har opplevd tidligere.

Egentlig hadde jeg tenkt meg til Hønefoss med henne, men så viste det seg at det er Ringeriksmaraton i helga, så da er det overkaotisk der. Så ble det en handletur på Sokna isteden. Forholdsvis mye trafikk gjennom sentrum i og med at riksveien til Bergen går der. Biler er helt greit på avstand. Kommer de for nære så passer hun seg. Løper ikke vekk i skrekk, men flytter seg på passelig avstand. Det eneste er trailere, de er litt i overkant skumle, så da er det litt mer fart i andre retningen.

Disse to er ofte å se i Soknasentrum. Noen ganger løper daksen ved siden av, men for det meste sitter den på når de kjører rundt.

Vi parkerte på Kiwi og gikk over veien, rundt Kafeen og tilbake til bilen. Sliten nok liten frøken som ventet i bilen til jeg fikk handlet litt lørdagskos.

Hadde det vært opp til Hailey så hadde vi hatt en runde inne på Rustad Kafe også, men der er det ikke lov å ha med hund inn.

Det var litt for tidig på dagen at det store middagsruchet hadde startet, så det var ikke så mange bilene på parkeringen.

På Kiwi derimot var det full parkering.

Før vi dro hjem satte vi oss ned for å sjekke ut livet på bygda.

Bilene ble nøye studert en etter en ettersom de kjørte forbi.

Rånera på bensinstasjonen fikk også oppmerksomhet. Apropos bensinstasjon så må jeg nesten ta med en litt morsomhet jeg kom over på nettet i formiddag. 

Min plan for livet:

-Bytte navn til Ben

-Starte bensinstasjon

-Kalle den for Ben Sin Stasjon

Tørr nok humor, men det som var gøy var han som hadde kommentert under: 

- Og den må være på på Manglerud.. så når telefonen ringer, svarer du: Mangleru' bensin!!

I bilen hjem sovnet hun.

Min første dentastix

Hmmm... hvordan skal den der angripes?

Kan jo prøve å gnage bitte litt...

Smakte slett ikke verst...

Etter hvert fikk hun litt dreisen på det, men spiste ikke mer enn halvparten før Ronja stjal hele greiene. 

Hun syntes nok Hailey brukte i overkant lang tid.

"Neste gang, neste gang skal jeg spise opp hele!"

Stærfamilie på besøk

Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

Familien stær stakk innom i helga. Jeg ble litt paff da de slo seg ned når jeg satt på verandaen. Ikke var de særlig skvetne heller, for jeg kunne fint reise meg opp, gå inn og hente kamera og sette meg ned igjen.

Stær er ingen regulær gjest hos oss, så det var veldig overraskende å få hele denne flokken på besøk. Kanskje de skal dra sørover allerede?

Noen av ungene var ferdig med fjærskiftet, andre midt inne i det. Det virket ikke som det var mange voksne i flokken.

De var ikke særlig interessert i fuglebrettet heller, så hva de egentlig var der etter er jeg ikke så sikker på. De var der mesteparten av ettermiddagen, så ble de borte like raskt som de kom.

Det er kjent at stær kan legge egg i andres stærkasser, for så å la dem fostre opp ungene.

Fjærstell drev de endel med.

Stær, fugleart i stærfamilien. Den har gult nebb og kort hale og spaserer på bakken (svarttrosten som også har gult nebb, har lang hale og hopper oftest på bakken). Kroppslengde 22 cm. Den er metallglinsende svart og nokså ensfarget om sommeren. Om vinteren og utover våren sterkt hvitprikket. 

Ungstærene, som allerede tidlig på sommeren kan samle seg i enorme flokker, er inntil høsten ensfarget brune. Hullruger. Stæren er lett å få som hekkefugl i reirkasser, men helst i flere kasser opphengt nær hverandre. Den er selskapelig anlagt og leter ofte etter mat i småflokker. De 5–7 blåhvite eggene ruges av begge kjønn i 12–13 dager. 

Ungene blir flygedyktige etter 20–22 dager. De fleste trekker ut av landet, men enkelte overvintrer, ofte i sterk kulde og snøvær. Stæren hørte opprinnelig hjemme bare i Europa og Asia, men er innført til en rekke nye områder som Nord-Amerika og Australia. En ringmerket stær ble over 20 år.

Testtur

Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord-Europa. Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. 

Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis. Sangen er vekslende med hermelyder, gnisninger, klapring og langtrukne, lyse plystrelåter.

Jeg må få meg et raskere minnekort så jeg får tydeligere vinger på fuglene som flyr. Hjelper ikke ha raskt kamera om ikke minnebrikken henger med.

Innimellom så regner det...

Det er noe fredfylt over småfuglers daglige strev for å holde seg i live.

Når det begynner å bli tomt for frø så krabber spettmeisen nesten inn i huset etter jakten på de siste frøene som er der.

Tett i tett sitter dem og sultne er dem også.

Det er forholdsvis trangt om plassen her også til tider. Lurer på hvor langt utover høsten disse kommer til å regjere på fuglebrettet.

Fredfylt side om side, men om de sitter på huset er det ofte litt knuffing.

Flere og flere av årets unger som er å se så si alene på foringsplassen. Snart skal endel sørover, mens andre blir værende her i vinter.

Innimellom så bare bøtter det ned. I løpet av et kvarters tid kom det 19 mm så da var det egentlig helt greit at dagens tur var unnagjort og vi kunne være inne.

Ser ikke ut til å plage verken Lady eller Hailey å måtte være inne litt...