Kantarell fangst

Skogensgull er store i år.

Kantarellene står tett i tett oppe i havna om dagen, så i dag tok jeg med meg papirposer, kniv og noen hunder for å sanke litt.

Gult så langt øyet kunne se på de faste plassene, så det var bare å sette seg ned for å plukke.

Hailey og Ronja ble med, for vi måtte en liten tur utenfor gjerdet. Da er det greit å ikke ha tre flater i bånd når en skal prøve å plukke sopp. Her er det båndtvang til 30. september, så det er bare å smøre seg med tålmodighet ennå noen uker.

Forsere bekken var ikke noe problem, vann er jo topp aktivitet for sånne firbeinte. Om Hailey får løpe i grøfta med vann så ser du at hun fryder seg stort. 

Det var ikke så mye at hun måtte svømme så det gikk raskt over på andre siden der Ronja ventet.

Marius hadde med seg sykkelen i helga, så vi var på skautur både på fredag og i dag. Når en sykler så er det ikke så gøy å sykle bare på flatmark, man må ha noen utfordringer også.

Så var det bare å ta sats for å hoppe av røret.

For en nesten helt perfekt landing

Det er ikke bare kantareller som vokser nå om dagen. Ikke alle som ser fristende ut er spiselige. Dette er vel den som flest folk vet er giftig.

Ser ut som det er strødd perlesukker på toppen av dem.

Ronja leder ann på stien fra veien, hun har jo tross alt gått der tidligere.

Haileys første overblikk over bygda.

Så fulgte småjentene etter Marius nedover på stien.

Så i kveld er det en sliten virvelvind som ligger under stuebordet og sover. Det er ikke en flau bris engang...

Ikke alle sopper er bitte små heller.

3 kilo kantareller ble det på den lille runden som vi gikk. Siden jeg ikke spiser sopp så ble de i alle fall en glad nabo når jeg kom på gårdsplassen for å avlevere posene.