Eller skal man tross alt bare klare seg med den hverdagen en har?
Mounty er slett ikke interessert i å være med oss på tur oppe i havna, så han må ha bånd på seg.Ellers er han nede hos jentene i hundegården tvert. Sånt blir det ikke noe mosjon av.
Hailey synes skautur er helt utrolig morsomt, så hun kunne nok ha gått lenger enn vi gjør. Men en kort runde er mer enn nok når hun er så liten.
En forholdsvis stor fugl hadde mistet et par fjær som Hailey fant. Det var i alle fall veldig spennende å bære rundt på. Disse fjærene har vært havna rundt de siste månedene, for alle har bært litt på dem for så å legge dem fra seg når noe annet spennende har dukket opp. De andre hundene er litt lei dem, men for Hailey var de nye og spennende.
Da var ikke gjørmehullet så interessant heller, dette tyder bra mot neste års planer.
Litt lenger bort var fjærene glemt, da ble vanndammen litt i overkant fristende. Den har jo blitt ganske stor med regnet de siste dagene.
Hun kan ikke stå å sjekke ut noe, nei hun må sette seg eller legge seg ned. Men jeg får trøste meg med at det er bedre å ha en pågående nysgjerrig hund enn en som er skeptisk til det meste.
Om jeg følger etter eller ei er helt uvesentlig blitt.
Det er ikke alltid hun velger enkleste veien når hun har tenkt seg et stykke, men det lærer hun vel etterhvert.
Hun lærer jo litt av å træle litt til tider. Hvordan skal hun klare seg som voksen om jeg skal bære og løfte og veilede henne hele tiden?
Det er ikke like enkelt å være kortbeint, men hun gir ikke opp da. Det er et godt tegn med litt pågåenhet.
Jeg syntes litt synd på henne, men hun fikset biffen før jeg rakk bort til henne.
Så var det full fart videre for å sjekke ut nye steder.
Litt skitten etter en tur i skauen, men forholdsvis rein igjen før det er kvelden.
Herlig bildeserie av Hailey som krabber seg over treet :D
SvarSlett