Elg på besøk

 

Når åkeren skyter så kommer elgen tuslende for å smake. En ettermiddag kom den fr det begynte å skumre, så da fikk jeg tatt noen bilder av den. Det kjørte bil nedover veien, men den brydde han seg ikke noe om.

Han var nok litt var på lyder, for han tittet mye rundt seg mellom noen munnfuller. 

Siden det er mandag i dag så får det bli en gladmandag innlegg. Jeg er glad for at jeg skal ha mer ferie om fire og en halv uke. Jeg er glad for at månedsavslutningen er over for min del i slutten av denne uka. 

Jeg er glad for at jeg bor slik til at jeg får se elg rett utenfor stuedøra mi. Jeg kan gå ut fra døra og rett i skauen på tur. Jeg er glad for at jeg har mange planer på forskjellige ting framover. Første plan er kino på torsdag med Helle.

Jeg er veldig glad for at det ikke er 30+ lenger. Jeg klarer meg godt med 20+ i skyggen. Jeg er glad jeg har en veranda jeg kan kose meg på etter at jeg har kommet fra jobb. Fra min veranda er det et yrende fugleliv jeg kan titte på og ikke minst ta bilder av. Det kommer snart innlegg med både dompap og skjære. 

Jeg har ikke forandret sveis, men jeg klippet av meg en 10 cm i går kveld. Jeg hadde dusjet og fant ut at håret var fryktelig slitt, så da var det bare å finne fram saksa. Kjekt å ha igjen litt hår, snart er det høsten og kaldt.

Elgen er en partået klovdyrart i hjortedyrfamilien og verdens største hjortevilt. Den er Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg.

Den har et påfallende, nesten forhistorisk, utseende. Halsen og nakken er kort og fyldig, og det opphøyde skulderpartiet danner en kul på nakke-rygglinjen som er mer markert enn hos andre hjortedyr. Globalt er elgen utbredt på den nordlige halvkule og knyttet til det nordlige, boreale skogsbeltet (taigasonen) i Eurasia og Nord-Amerika. Innen utbredelsesområdet deles elgen oftest i to underarter:Eurasisk elg (Alces alces alces) Sibirsk-amerikansk elg eller moose (Alces alces americanus)

Ved fødselen er elgkalvene jevnt lyst brune eller rødbrune. Den brunlige fargen beholdes til de får den første mer grålige vinterpelsen i september-oktober. Vinterpelsen er tykkere og gråere enn sommerpelsen og skiftes igjen i mai-juni. Pelsen hos eldre dyr er gråbrun eller mørkt grå. Noen voksne dyr (okser) kan virke nesten svarte, også fordi beina, spesielt bakbeina er markert lyse, nesten hvite, og danner kontrast til pelsfargen for øvrig. Bortsett fra de lyse beina er pelsen på resten av kroppen relativt lik i farge over det hele.

Elgkalvene fødes for det meste i juni, men noen i siste halvdel av mai og andre så sent som i juli. Fødselsvekta varierer, men er oftest 10–15 kg. Førstegangsfødende kyr får som regel én kalv, men senere er tvillingkalver vanlig til kyrne blir gamle og i svakere kondisjon. I sjeldne tilfeller forekommer trillingfødsler. Elgkalver vokser raskt og legger på seg om lag en kilo pr. døgn den første tida, basert utelukkende på morsmelk. Etter 2–3 uker blir planteføde stadig større innslag i kosten, men morsmelk er en viktig del av næringsgrunnlaget frem til ettersommeren.

Elgen er i hovedsak et skogsdyr, men innen det globale utbredelsesområdet har den tilpasset seg svært ulike naturtyper. Det gjenspeiles også i Norge hvor vi finner elgen i barskogområder i lavlandet, høgt til fjells i bjørkeskogen, i krattskog og røsslynglandskap langs kysten og karrige fjellområder nord til Finnmark. Innen ulike naturtyper utnytter elgen skjul og beiter avhengig av årstidene. Det betyr at i mange tilfeller har dyra sesongtrekk mellom sommer- og vinterområder for å sikre tilgang til viktige beiteressurser. I den forbindelse kan den også svømme lange strekninger. Både voksne okser og elgkyr med kalver kan være sesongmessig stedbundne innen noen få kvadratkilometer, men her er individuelle variasjoner. Generelt er okser mer mobile enn kyr med kalver.

Elgens opprinnelse går tilbake til siste del av pliocen og tidlige utviklingsformer forekom i Eurasia for om lag 2 millioner år siden. Elg med moderne karakteristika var etablert i Europa for 100 000 år siden, blant annet i Frankrike. Mot slutten av siste istid spredte elgen seg fra sørlige deler av Europa, nordover og mot øst, og etablerte seg i de store skogområdene i Vest- og Sentral-Europa og Russland øst for Uralfjella helt til området mot Bajkalsjøen.

Det blomstrer i min hage

 

Dette her er ikke min hage, men det blomstrer. Det er overdådig av lupiner, så egentlig er jeg glad det ikke er i min hage. Jeg liker at det blomstrer og nå begynner det faktisk å blomstre ganske bra i min hage også.

Peonene står i full blomst nå. Nå er det ikke bare en, men flere som folder ut sine kronblader. Det har kommet noen regnskurer i det siste, så det har ikke blitt så mye vanning på meg. Kun drivhuset har trengt litt påfyll på kveldene.

Min peon er alltid full av sukkermaur, men det ser ikke ut til å plage den.

Dråper fra regnet gjør seg litt på bilder i det minste.

Jeg har vært i en gammel hage og funnet en mørkerød peon, den fikk jeg en avlegger av, så jeg håper den kommer til å klare seg hos meg også.

Stemorsblomstene i verandakassene er store og frodige, og etter over en måned så ser det ut til at blomsterfrøene mine har tenkt å spire også. Da bli det tett i kassa, men jeg har ikke tenkt å plante de ut, da dør de sikkert. 

Det fine med peoner er at de ikke kommer med alle blomstene på en gang. 

Nydelige blomster som lukter forholdsvis godt. Det er ikke den overveldende lukta som fra sjasmin eller roser, men man må gå nærmere og lukte på blomsten.

 De er faktisk ganske fine helt til de er helt avblomstret.

Inne i drivhuset har det kommet flere agurkurtplanter som jeg sådde i fjor.

I etterkant har det kommet to blomster på agurkplanta, så da blir det nok noen slangeagurker iløpet av sommeren.

Daglig kan jeg plukke inn en håndfull med jordbær fra de få plantene jeg har.

Sukkerertene kommer med mange blomster, så da kan det nok bli sukkerertstuing til middag en dag i juli. De kommer jo så raskt når de første setter igang.

Det pynter opp litt med litt overraskende detaljer i hagen.

Jeg vurderer å anskaffe meg flere iris, med en annen farge.

Eller ikke, når jeg har hatt skikkelig gartnerhjelp i den ene iris"tugga" mi. De får bare ligge og blomstre seg ferdig.

Den nyeste klematrisen min står med veldig mange blomsterknupper nå. Skal bli spennende å se når de spretter ut.

Bringebærrose tror jeg denne heter, den har begynt å blomstre og blomstrer helt til det blir frost.

Humler og bier er veldig glade i disse blomstene.

Gartnermedhjelperne er med på vanningsrunden til kvelds.

Til tider har jeg også litt lukehjelp utenfor drivhuset.

Det holder at det regner på natta, jeg trenger ikke regnværsdager.

Man trenger ikke fjerne alt ugresset, noe pynter faktisk litt opp.

Bella lover på tro og ære at den ikke skal nappes opp, spises på, eller legge seg på den. Så får vi se hvor lenge det går. Innimellom er hun flink i det minste.

Disse fant jeg i en grøftekant, så de ble med meg hjem.

Ta en titt inn på Trädgårds Fägring for å se andre hager.

Sommer'ns glade dager

Første sommermåneden er allerede over og vi er i gang med juli. Jeg skal jobbe hele juli, så det blir litt verandaliv på kveldene og litt fotografering på ettermiddagene. Jeg koser meg rett og slett. I dag har jeg klippet plenen og plantet noen blomster i tillegg.

Jeg og Wenche Lill har fått en vane med kveldsbad på Breivannet, så vi koser oss mye. Vi har med litt brus og boller, tar en kjøretur på gamle trakter. Her en kveld var vi over Havikskauen som vi pleide å kjøre i ungdommen. Det er jo ingen som er ute å råner på kveldene som vi var i ungdommen. Vi hadde jo Rådebank i hele ungdomstiden, så serien vakte mange gamle minner.

Jeg var inne og kikket på månedens tamaer hos Sara Madelen, og juli temaene spørs det om det blir noen innlegg på. Flere brukbare saker der, som det gikk ann å ta noen bilder til og skrive litt om. Vi får se om tiden strekker til i løpet av juli. Jeg har vel en 300 bilder jeg ikke har gjort annet enn å laste inn på PC'n ennå, så det går seg vel til etter hvert tenker jeg.  

Jeg og Hailey koser oss på verandaen til mørket senker seg, så mye som det gjør midtsommer. Litt brus og ei bok, til bokstavene blir så utydelige at en må gå inn og fortsette å lese på sengekanten.

En kveld i solnedgang var vi på fotoshoot i en forlatt hage, det ble ikke fult så vellykket. Jeg hadde tatt med meg stativet til kamera, men fjernkontrollen var tom for strøm. Da ble det dårlig med bilder, noen ble det, men de kunne blitt mye bedre.  Så du får vente å se til jeg kommer nedover i bunken til dem.

Bygdas tur og tilsyn

 

Ja så har bygdas tur og tilsyn slått til igjen. På tirsdag skulle sauene til fjells på sommerbeite, men da trengte ikke alle hundene å være med. Tix og Zett ble igjen hjemme og trengte litt lufting mens bonden og bondekona var på vandring innover fjellet.

Jeg stakk innom etter jobb, for det kunne bli seint før de var tilbake til gårds igjen. Gutta var klare for tur, og siden jeg er litt dårlig på lokal lufting så satte vi kursen over tunet og mot mer siviliserte strøk.

Her gadd ikke kirketjeneren å slå mer gras, så da fikk det være villniss.

Med skikkelig skråning av markblomster så blir det riktig så trivelig å ta turen ned til elva.

Gutta visste ikke at de skulle bade, men litt sosialisering har de ikke vondt av. Tix har blitt riktig så flink til å gå i bånd. Begynner å bli stor gutt. De vokser jo så fort.

Ingen burgerstopp for middag her. Ikke særlig god mat, så da er det bedre å drøye til en kommer hjem.

Da vi kom til fossen så vi at det var en familie der som hadde benket seg til med primus og full kokkelering. Så da ble det bading i bånd på dem. Tror nok Zett kun hadde svømt, for han er så glad i vann, men middagslaging kunne jo blitt litt fristende for han. Så vi kjørte safe.

Tror han kunne badet ennå om han hadde fått lov.

Jeg fikk noen stygge blikk, så han syntes nok jeg var skikkelig kip.

Jeg fikk lurt Tix til å vasse litt også, men han var ikke særlig imponert over meg da jeg mente han hadde godt av litt drikke og avkjøling etter turen. Det var blitt rimelig varmt etter formiddagens regnvær.

Zett kikker lengselsfullt ned på elva, bare en runde til da...

Vi gikk den andre veien tilbake, så blir det en runde. Alltid kjekt med runder isteden for sånn fram og tilbake tur.

Jeg husker godt denne veien ble brukt som en ordinær vei, men nå hadde folka laget plen på andre siden av undergangen. Dom om det tenkte jeg og gikk der avlikevel. Her har jeg gått og syklet mange år før de kjøpte huset.

Mye å lukte på for gutta, så vi tok oss tid til det. Det var ingen hast med å komme hjem igjen.

Før vi var tilbake hadde de tørket i pelsen, men trolig ikke like varme som når vi gikk.

Når man kjenner lukta av rosene før man ser dem. Nydelige blomster.

Litt tomt å komme opp på gårdsplassen uten at det var verken kuer eller sauer på noen av jordene.

Gratulerer med dagen i dag Anne, fra Bygdas tur og tilsyn, med tilbehør!