Elg på besøk

 

Når åkeren skyter så kommer elgen tuslende for å smake. En ettermiddag kom den fr det begynte å skumre, så da fikk jeg tatt noen bilder av den. Det kjørte bil nedover veien, men den brydde han seg ikke noe om.

Han var nok litt var på lyder, for han tittet mye rundt seg mellom noen munnfuller. 

Siden det er mandag i dag så får det bli en gladmandag innlegg. Jeg er glad for at jeg skal ha mer ferie om fire og en halv uke. Jeg er glad for at månedsavslutningen er over for min del i slutten av denne uka. 

Jeg er glad for at jeg bor slik til at jeg får se elg rett utenfor stuedøra mi. Jeg kan gå ut fra døra og rett i skauen på tur. Jeg er glad for at jeg har mange planer på forskjellige ting framover. Første plan er kino på torsdag med Helle.

Jeg er veldig glad for at det ikke er 30+ lenger. Jeg klarer meg godt med 20+ i skyggen. Jeg er glad jeg har en veranda jeg kan kose meg på etter at jeg har kommet fra jobb. Fra min veranda er det et yrende fugleliv jeg kan titte på og ikke minst ta bilder av. Det kommer snart innlegg med både dompap og skjære. 

Jeg har ikke forandret sveis, men jeg klippet av meg en 10 cm i går kveld. Jeg hadde dusjet og fant ut at håret var fryktelig slitt, så da var det bare å finne fram saksa. Kjekt å ha igjen litt hår, snart er det høsten og kaldt.

Elgen er en partået klovdyrart i hjortedyrfamilien og verdens største hjortevilt. Den er Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg.

Den har et påfallende, nesten forhistorisk, utseende. Halsen og nakken er kort og fyldig, og det opphøyde skulderpartiet danner en kul på nakke-rygglinjen som er mer markert enn hos andre hjortedyr. Globalt er elgen utbredt på den nordlige halvkule og knyttet til det nordlige, boreale skogsbeltet (taigasonen) i Eurasia og Nord-Amerika. Innen utbredelsesområdet deles elgen oftest i to underarter:Eurasisk elg (Alces alces alces) Sibirsk-amerikansk elg eller moose (Alces alces americanus)

Ved fødselen er elgkalvene jevnt lyst brune eller rødbrune. Den brunlige fargen beholdes til de får den første mer grålige vinterpelsen i september-oktober. Vinterpelsen er tykkere og gråere enn sommerpelsen og skiftes igjen i mai-juni. Pelsen hos eldre dyr er gråbrun eller mørkt grå. Noen voksne dyr (okser) kan virke nesten svarte, også fordi beina, spesielt bakbeina er markert lyse, nesten hvite, og danner kontrast til pelsfargen for øvrig. Bortsett fra de lyse beina er pelsen på resten av kroppen relativt lik i farge over det hele.

Elgkalvene fødes for det meste i juni, men noen i siste halvdel av mai og andre så sent som i juli. Fødselsvekta varierer, men er oftest 10–15 kg. Førstegangsfødende kyr får som regel én kalv, men senere er tvillingkalver vanlig til kyrne blir gamle og i svakere kondisjon. I sjeldne tilfeller forekommer trillingfødsler. Elgkalver vokser raskt og legger på seg om lag en kilo pr. døgn den første tida, basert utelukkende på morsmelk. Etter 2–3 uker blir planteføde stadig større innslag i kosten, men morsmelk er en viktig del av næringsgrunnlaget frem til ettersommeren.

Elgen er i hovedsak et skogsdyr, men innen det globale utbredelsesområdet har den tilpasset seg svært ulike naturtyper. Det gjenspeiles også i Norge hvor vi finner elgen i barskogområder i lavlandet, høgt til fjells i bjørkeskogen, i krattskog og røsslynglandskap langs kysten og karrige fjellområder nord til Finnmark. Innen ulike naturtyper utnytter elgen skjul og beiter avhengig av årstidene. Det betyr at i mange tilfeller har dyra sesongtrekk mellom sommer- og vinterområder for å sikre tilgang til viktige beiteressurser. I den forbindelse kan den også svømme lange strekninger. Både voksne okser og elgkyr med kalver kan være sesongmessig stedbundne innen noen få kvadratkilometer, men her er individuelle variasjoner. Generelt er okser mer mobile enn kyr med kalver.

Elgens opprinnelse går tilbake til siste del av pliocen og tidlige utviklingsformer forekom i Eurasia for om lag 2 millioner år siden. Elg med moderne karakteristika var etablert i Europa for 100 000 år siden, blant annet i Frankrike. Mot slutten av siste istid spredte elgen seg fra sørlige deler av Europa, nordover og mot øst, og etablerte seg i de store skogområdene i Vest- og Sentral-Europa og Russland øst for Uralfjella helt til området mot Bajkalsjøen.