lørdag 5. april 2025

Verandaliv VS grøftekanter

 Pus katt kattepus pusekatt

Verandalivet går sin gang her på bruket. Oliver er like freidig som alltid og tenker ikke på at det er 3-4 meter ned i bakken fra toppen av rekkverket. Han valser fram og tror ikke han engang håper på å få gå i fred. Nei han er sikker på å få gå i fred.

Pus katt kattepus pusekatt

Når jeg kommer hjem fra jobb og det er nesten 20 varmegrader, da er det litt tungt å komme seg videre fra verandaen og ut på tur. Er litt redd for at sommeren i år skal bli like utrygt for regnbyger som den i fjor. Så da er det bare å nyte verandalivet. Særlig middagen nytes på verandaen.

Pus katt kattepus pusekatt

Varga er stort sett gavmild med kroppskontakten. Oliver blir både rundsnust og vasket helt uoppfordret. Han snur seg gjerne litt rundt for å bli vasket litt på andre siden også. Det er ikke noen av de andre kattene som vaser oppe på rekkverket når Varga er i nærheten. De holder seg på bakken. Men når hun er inne og sitter og kikker ut av verandadøra. Da sprader de etter hverandre så det kost etter.

Pus katt kattepus pusekatt

Forrige uke ryddet jeg på kontoret på jobben. Varga bruker ikke buret når hun er med meg dit, så da tok jeg heller med meg det hjem. Ryddet i alt som jeg hadde hektet opp på oppslagstavla også, så nå er det ikke gamle bruksanvisninger og annet som ikke er gyldig lenger. Den ene blomsten har blitt kjempestor, så nå havnet den på golvet isteden for oppe på en hylle. 

Pus katt kattepus pusekatt

Kalenderen er blitt ganske tettpakket utover så nå er det snart juli før jeg kan finne på noe som tar en hel dag. Kos deg videre denne søndagskvelden. Ny uke, som er den siste før påske! Da skal jeg ha ferie de tre arbeidsdagene og nyte påsken. 

Pus katt kattepus pusekatt

Blir forhåpentligvis litt verandaliv i påsken, noen turer med gode venner og ikke minst litt Sofie kos. Patran stikker innom også, så da går no de dagan også.

dua mi

Sofie har ikke så god tid til å nyte verandalivet da hun er her på onsdagene. Det er ikke mye som er mer sjarmerende enn unger som man ser har koset seg ute hele dagen.  De hadde gått ned til veien når de var i barnehagen. Barnehagen ligger på vei til et stort sagbruk, så lastebiler er fasinerende for små unger. Lykken var helt optimal når ungene fikk lastebilene til å blinke med lysene og tute. 


Det har altså ikke gått av moten, jeg husker vi dreiv med det når vi var små også. Jeg husker ennå kriblingen i magen når de virkelig tutet med kompressorhornet sitt. 

hvit gjeterhund

Varga og Sofie er som erteris. Der den ene er der er den andre. Når Sofie leiker så ligger Varga og venter om hun ikke er med å leiker.

hvit gjeterhund

Varga er blitt skikkelig fin synes jeg. Nå begynner hun å komme seg litt sånn oppførselmessig også. Begynner rett og slett å bli voksen.


Når Sofie sjekker ut grøftekanten så er det bare å slå seg til ro og være litt assistent. Når gradestokken viser nesten 20 varmegrader så er det ikke så farlig om man søler litt i vann. Grøfta her er sjelden tørr, så her blir det vel mye blasking utover sommeren.


Rask konsultasjon om videre framdrift.


Varga stiller hjelpsomt opp.

hestehov

Grøftekantene lyser gult alle steder nå. Det går så kort tid fra de første dukker opp til det blir store gule flater  i grøftekantene.


Middagsservering på Varga.

hvit gjeterhund leonberger

Ikke ofte Bella inviterer til leik, men hun er vel "våryr" hun også.

hvit gjeterhund leonberger

Varga er ikke vond å be, for Sofie hadde tatt seg en tur inn av soveromsvinduet der hun så oldefar. Han hadde kjøpt seg ny overtrekksmadrass til senga og klart at Sofie ville hjelpe til. Gå rundt er bortkastet tid. Så jeg løftet henne opp og beholdt støvlene, mens han tok i mot henne så hun fikk hjelpe til.


Vel ute igjen så skulle vi gå nedover jordet. Da var det bare å dilte etter da, for i enden av jordet er det tross alt ei elv.


I jordekanten fant vi maurtue. Der ble vi stående til maurene gikk til angrep på beina våre. Da trampet vi i beina og løp av gårde.

sogna

Hundene løp ned skråningen for å drikke litt. Sofie ville bade, men jeg fikk stoppet det forslaget med å konstatere at vannet var så kaldt at ikke hundene badet en gang. Det holdt nemlig ikke at det var en bratt skråning med både bringebær kjerr og kvister.


Når jeg fikk lurt henne opp igjen fra jordet så var det traktoren som sto for tur. Erfaringsmessig så tar det lang tid å få henne med seg inn igjen, Det  er så mye som må sjekkes så sulten er det dumt å være når man plukker henne opp i barnehagen,




fredag 4. april 2025

Væleren på Holleia

 Væleren Holleia

Det er vel ikke nye områder på Holleia jeg var på lørdag, for her har jeg vært mange ganger når jeg var liten. Nå er det sikkert 25 år siden sist jeg var her. Så i praksis er det vel nye stier jeg tråkket rundt på. For langs Væleren har jeg aldri gått tidligere. 

Væleren Holleia

Jeg parkerte ved bommen og tok med hundene opp til vannuttaket. Væleren er drikkevannskilde for Tyristrand og omegn, så det meste er ikke  lov der. Jeg kan ikke huske at vi gikk tur for å gå tur når jeg var liten. Men om vinteren da var vi på skiturer. 

Væleren Holleia

Flere av de store friluftslivsorganisasjonene ble dannet på siste halvdel av 1800-tallet, og var med det viktige bidragsytere for å skape det friluftslivet vi kjenner i dag. For eksempel ble Den Norske Turistforening grunnlagt i 1868, Norges Jeger- og Fiskerforbund ble etablert i 1871 og Skiforeningen ble dannet i 1883. Særlig Den Norske Turistforening var en viktig bidragsyter i å skape friluftsliv som en del av den norske nasjonale identiteten, der fjellnaturen var helt sentral.

væleren holleia

Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Det som særlig kjennetegner det norske friluftslivet er den enkle tilretteleggingen og det enkle utstyret. I tillegg er naturopplevelse svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv.

væleren holleia

Sentralt i den norske friluftslivstradisjonen er også ferdsel på eget ansvar. Å ferdes i naturen forutsetter tur etter evne, både ut fra fysisk form, og det å kunne mestre de krav som terreng, vær og landskap setter. En viktig verdi i norsk natur er den relativt lave graden av tilrettelegging. På den måten kan ferdsel i naturen også være noe som setter krav til egen kompetanse og vurderingsevne, og som bidrar til personlig utvikling.

væleren holleia

De første virkelige fotturister i Norge var britiske «oppdagelsesreisende» og fjellklatrere på 1800-tallet. Flere av disse (for eksempel William Cecil Slingsby) har skrevet interessante beretninger fra sine turer i Norge, hvor de skildrer sine opplevelser og oppfatninger av miljøet i datidens bygde-Norge. Av nordmenn var det først vitenskapsmenn, diktere og malere som begynte å søke til fjells i første halvdel av 1800-tallet. Vitenskapsmennene var i mange tilfeller studenter, som med sine grundige undersøkelser av fjellets topografi, geologi, flora og fauna gav viktige bidrag til utforskningen av de store fjellområdene i Sør-Norge.

væleren holleia

Forholdene for fotturistene var i begynnelsen svært kummerlige. Primitive setrer, steinbuer og hellere utgjorde overnattingsmulighetene utenfor bebodde strøk; i fjellbygdene og langs de gamle ferdselsårene over fjellet kunne man ta inn på fjellgårder og skysstasjoner, men også her var standarden ganske lav.

væleren holleia

Et generelt trekk er at andelen som har gjort ulike friluftslivsaktiviteter kartlagt av SSB har vært stabil eller lett synkende over tid. For eksempel hadde 73 prosent gått på lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021. Et annet viktig funn er at frekvensen,  altså hvor ofte aktiviteter utøves, går i motsatt retning og er stabil eller økende: På starten av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv minst én friluftslivsaktivitet minst 3 ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet seg, til to av ti personer. Samtidig viser tallene at andelen inaktive i friluftsliv har vært stabil til lett synkende.

holleia væleren

Snøen lå tjukk der skiløypa hadde gått i vinter. Men stort sett var det helt snøfritt,

væleren holleia

Hovedkonklusjonen er at friluftsliv helt fra 1970-tallet frem til i dag har en solid befestet posisjon i Norge. Samtidig viser funnene at når man ser på befolkningens friluftslivsdeltakelse i lys av ulike bakgrunnskjennetegn og deres deltakelse i andre aktivitetsformer, blir bildet mer komplisert. Noen grupper er underrepresenterte, noen aktiviteter har falt i popularitet mens andre har økt sitt tilfang, og deltakelse i friluftsliv må ses i lys av deltakelse i andre fysiske aktivitetsformer.

væleren holleia

Fotturer er viktig fordi det krever lite utstyr, kan bedrives nærmest overalt, og gir fysisk aktivitet og bedre form. I tillegg er fotturer i utgangspunktet skånsomt for naturen. En annen tradisjonsrik aktivitet er skigåing. Historisk ble ski brukt for å komme seg lett frem i skog og mark. Siden midten av 1800-tallet, da det for alvor ble utviklet en nasjonal identitet, har ski vært en populær fritidsaktivitet. På grunn av fotturenes og skigåingens kulturelle posisjon og rolle som kjerneaktiviteter i norsk friluftsliv er dette to eneste friluftslivsaktivitetene som SSB har kartlagt tilbake helt til 1970.

væleren holleia

Ukjent terreng og mange veier og stier, så går jeg for norgeskart  Det er et uvurderlig hjelpemiddel om man skal på litt oppdagelsesferd eller man har et mål. I enden av veien til høyre skulle det gå en sti ned til Væleren.

væleren holleia

Stien startet veldig bra. Tørr og brei.

væleren holleia

Men utviklet seg ganske raskt til å bli sånn. 

væleren holleia

Da var det opp med kartet igjen for å se etter noen egnede alternativer.

væleren holleia

Det var det egentlig ikke før vi kom et godt stykke tilbake mot bilen, Så vi snudde og gikk samme stien tilbake.

væleren holleia

Vi fant veien som gikk ned til noen hytter, men derfra gikk det en sti langs Væleren nesten helt tilbake til veien. 

væleren holleia

Veien ble smalere og vi kunne skimte den første hytta.

holleia væleren

Jeg lurer litt på hva du skal med ei hytte i vannkanten når du ikke kan bade der engang, bikkja di kan ikke vete potene sine heller,

blåveis

Det var ikke flust med blåveis, men noen så vi langs stien.

væleren holleia

Det viste seg at det ikke var fritt for vindfall her heller.

væleren holleia

Det positive er at du kommer langt ved å gjøre noe så enkelt som å gå oftere på tur. Det som er viktig å huske på er at all aktivitet teller! Er du lite aktiv fra før kan det å øke hverdagsaktiviteten din være viktig, og det å bevege seg noen minutter mer om dagen vil gi deg en helseeffekt. Går du lengre og i raskere tempo, øker helseeffektene.

væleren holleia

Tilbake der vi startet omtrent, nå kunne vi gå til høyre ved bommen også, for nå hadde alle gått sin vei. 

væleren holleia

En britisk studie slår fast at de ikke-materielle verdiene av skog er rundt 12 ganger høyere enn verdien av tømmer. Skogen er også veldig viktig for menneskers ve og vel. I WWF-rapporten "The vitality of forests" vises det hvordan vår helse påvirkes av tilgangen til skog og de godene skogen gir oss. Trær kan fjerne mye luftforurensing, og i urbane strøk vil flere trær være gode medhjelpere for å redusere forekomsten av plager, skader og dødsfall knyttet til dette.

væleren holleia

I Norge står friluftstradisjoner sterkt. For mange er påskeferien utenkelig uten en skitur på fjellet, høsten betyr rype- og elgjakt for mange, sommeren bringer blåbærturer i skogen og multeturer på fjellet, høsten kommer med plukking av sopp og mange har de beste barndomsminnene fra leirskolen med klassen. Dette gir naturen en kulturell betydning, som går fra generasjon til generasjon og former tradisjoner.

holleia væleren

Kanskje vi heller bør spørre oss hva det er naturen IKKE gjør for oss mennesker? Det er på tide at vi begynner å verdsette alle de gratis tjenestene naturen gjør for oss dag og natt. Vår betaling kan være at vi begynner å bry oss om og verner naturen.

væleren holleia


torsdag 3. april 2025

Hovseterhøgda etter jobb

 musevåk

Vi er stadig på vift etter jobb jeg og Åse. På torsdag kveld ble det bestemt at vi skulle ta en tur fredag isteden for uka etter. Er dagen ledig, så trenger ikke jeg lange tiden  på å bli med på tur. Før mobiltelefoner måtte du bare gjette hva du skulle gjøre. Planer var nødvendige for å sette sammen ethvert organisert arrangement, og alle gjorde bare det de fant ut var best etter det. Nå kan vi bare ringe på mobiltelefonene våre for å sjekke inn. Vil du at jeg skal ta med noe?

hvit gjeterhund

Varga ble med på jobb på fredag og da kom det mer og mer mørke skyer når vi var på en runde i lunsjen. 

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Åse plukket oss opp på jobben og vi satte kursen mot Søndre Vælsvannet. Veien var litt klinete oppover, men stort sett helt isfri.  Stranda var bar, men veldig bløt. Isen valgte vi å ikke teste. 

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Det var overraskende mye snø opp veien. Vi ble enige om å se ann bæreevnen før vi vurderte å gå rundt Vælsvannet isteden. Der gikk vi i høst.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Varga storkoser seg når hun får være med på tur aleine.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Et lite stykke opp i bakken var det et skilt som viste der stien tok av opp mot Hovseterhøgda. Da vi hadde klatret over grøfta så var det forholdsvis bart oppover i skauen. Appen viste snøtt 2 kilometer før vi kunne sjekke inn på fjelltoppjakta Hovseterhøgda.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Vi mistet stadig stien, for det var endel store snøflekker. Men har man et halvtøye på telefonen innimellom, så holder man seg sånn nogenlunde på stien. Vi måtte ganske langt inn før det var røde merker på trærne.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Storfugl møkk og elg møkk var det store mengder av hele veien.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Nesene på jentene pekte stadig rett i været.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Det var ikke lange stykket vi skulle oppover stien før vi fikk utsikt over Søndreog Nordre Vælsvannet.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Det viste seg å bli bratt både oppover og nedover før vi var framme.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Men bare retningen er riktig så er det ikke så farlig med terrenget.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Ei gedigen buske hadde dundret i bakken.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Så kom vi endelig til litt snø igjen, så Varga fikk vasket seg litt.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Hakkespetten hadde gjort en iherdig innsats i noen av trærne.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Oppe på Varden var det noen som hadde laget seg bålplass. 

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Brått dukket det opp en mengde skilt om hvor det forskjellige var.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Vi fant der den gamle Hovsetera hadde stått. Her var det turkasse som ingen hadde skrevet i siden 2021. Bak kassa kan en se den gamle muren som setra hadde stått.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten Hovseter

Kanskje det er mer fristende å sette seg ned her om sommeren.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Oppe på en kolle lå innsjekkingspunktet ved ei hytte som virkelig hadde utsikt helt ut til Tyrifjorden. Buttentjern skytebane ligger også ganske nære i luftlinje. Så når de startet å skyte der, fikk hundene litt skuddtrening også. Ingen av dem reagerte på det. De konstaterte at det smalt, og fortsatte med sitt etterpå.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Åse driver litt service for små hunder som ikke når opp til merkebånd som flagrer i vinden. Klart det skulle vært sjekket ut.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten Tyrifjorden

Mobiltelefon er vel ikke det beste å ta bilder med på avstand, men Tyrifjorden kan skimtes.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Hadde det vært sol så hadde det vært enklere å få fram utsikten også. Men de mørke skyene lovet dårlig med blå himmel. Når jeg var nesten hjemme igjen så kom det ei regnskur, som ikke var meldt. Så potensielt kunne vi blitt skikkelig våte oppe i skauen der.

Søndre Vælsvannet Hovseterhøgda fjelltoppjakten

Det var godt å komme tilbake til bilen for å tørke opp litt. Jeg hadde fått skikkelig våte tursko etter å ha fylt dem med snø noen ganger iløpet av turen. Det var godt å komme hjem, lage seg litt middag og ligge en time i badekaret. Det var fredagen sin det og for en start på helga.