Sørbølfjellet leverer gang på gang

Etter å ha sjekket inn i Fjelltoppjakten på toppen av Skardsvarden, så var det ikke mer jeg skulle gjøre. Da var det bare å ta en runde etter magefølelsen og nyte siste rest av høst i fjellet.

Man blir rød i kinna når sola steiker og vinden suser rundt ørene.

Selv om sola skinner så er det fremdeles iskrystaller i graset på bakken. Men du verden som det glitrer i sola.

Fordelen med kuldegrader gjør at en kan gå over myrene uten å bli våt på beina. Man må bare være litt forsiktig når man krysser bekker. Når vannet renner er ikke isen like solid som ellers.

Jeg valgte å krysse over isteden for å følge rundt vannet som jeg først hadde tenkt. Jeg liker bedre å gå i sola, enn i skyggen fra den haugen der.

Jeg hadde jo sjekket inn den fjelltoppen som var i nærheten, så det var bare å gå for å gå egentlig.

Jeg gleder meg til vinteren, til snøen, men trenger ikke en drøss med kuldegrader. 6-8 kuldegrader er mer enn nok for skiføre og en grei temperatur å oppholde seg ute i.

Litt åpent vann og hundene fikk slukket tørsten igjen, Da måtte jeg finne et annet sted å krysse myra enn her. Selv om jeg hadde tursko, så er det greit å ikke lage dem fulle av myrjord når det er høsten,

Skyene samlet seg stadig tettere og de ble mørkere. Da fant jeg ut at jeg skulle sette kursen mot bilen igjen. Jeg hadde en drøy time å gå før jeg kunne se den.

Sola holdt seg så jeg nøt fremdeles fjellturen. Nede mellom haugene så blås det ikke særlig heller.

Jeg nærmet meg Harehopp, så da kunne jeg følge Vassfarstien et stykke. Den holder seg lunt nede ved vannkanten.

Varga prøvde seg stadig ut mot isen, men skjønte at hun ikke fikk lov etter hvert, Nok av fjell å løpe på, så da trenger man virkelig ikke å kanskje gå gjennom isen,

Nederste delen var åpen, så da er det ikke så godt å vite hvor tykk isen er på resten av vannet heller.

Varga fikk været av ei rype, så hun fikk en trimtur og rypa fikk testet vingene.

Planen var egentlig ei overnatting her i sommer, men det ble med tanken gitt. Men til neste år håper jeg på mer enn to netter utendørs, som det ble i år.

Akkurat når jeg fikk øye på gavlen på Harehopp, så kom jeg på at der er det en forholdsvis brei bekk som etter all sannsynlighet var bare isen nå.

Jeg rundet hyttehjørnet og så hvor breit isbelte det var der,

Varga prøvde seg både oppover og bortover på is svullene, men jeg valgte å følge bekken et stykke oppover, for å finne et smalere sted å gå over,

Et blikk bakover og skyene hadde kommet betraktelig nærmere og skyene var blitt mye mørkere også,

Når sola forsvant ble det merkbart kaldere.

Spektakulært vær er ikke det du setterpris på når du er på fjellet og et godt stykke fra bilen.

Sola skinner glimtvis, men ikke på meg,

Men vi nådde kanten av fjellet før haglskura innhentet oss. Det stakk i fjeset,

Kontrastene blir raskt store og endrer seg kontinuerlig på rundt 1000 meters høyde,

Herfra går det rett nedover til bilen.

Vinteren er rett rundt hjørnet

Litt nede i veien ble det et kort stopp med bilen for å ta et siste bilde. Det ble en liten filmsnutt også, helt til kamera takket for seg og ville ha mer strøm på batteriet sitt.

* *

Da ble kamera tomt for strøm og jeg kan takke for nok en flott tur i fjellet med mine to firbeinte. Man trenger ikke mer selskap på tur innimellom. Håpe du likte turen også.

Fjelltoppjakten på Sørbølfjellet

 Tenk at sjansen bød seg for ennå ei snøfri helg i fjellet. Lørdag var det overskyet og huset så ikke akkurat bra ut. Med mye fint vær så blir husarbeide nedprioritert til nærmest ikkeeksisterende. Nok av dårlig turvær man kan benytte til det. Etter en sein fredag kveld, ble det en sein morgen. 

Egentlig hadde jeg tenkt en tur på Norefjell, men Hr yr mente det kom til å blåse fryktelig der. Så jeg tenkte at Sørbølfjellet måtte være ypperlig, der er det alltids forholdsvis lunt om man unngår toppene.

Det var ikke en sjel på fjellet som jeg så, så da ble det fritt fram for Bella og Varga. Hailey var igjen hjemme. Var litt uvisst hvor lang turen kom til å bli, så da fikk hun være inne hjemme. 5 kuldegrader da vi dro hjemmefra så det kunne være iskaldt i fjellet.

Men det var det ikke. Når vi parkerte ved Tusenmeteren viste gradestokken i bilen 0 grader. Jeg vurderte vindjakke fram og tilbake litt, og det endte opp meg at jeg tok den med meg. Det var jeg glad for når jeg nærmet med Skardavarden og vindværet kom også. Det blås ikke så mye, men den vinden som var viste seg å være iskald.

Men før vi kom så langt var det bare å kle av seg. Jeg gikk i bare ullgenseren og var mer enn varm nok. Stien oppover var full av is til tider. Set gikk greit å hoppe fra stein til stein, for de var tørre og ikke glatte.

Fjellene i det fjerne var dekket av snø, så det er nok ikke lenge før den kommer hit heller.

På veien oppover var det mye isdekte steiner i stien, så til tider valgte jeg å gå utenfor stien. Til tross for gode sko, så sitter de ikke på rein is.

Jeg gikk til høyre ved den store steinen, som jeg pleier. Men jeg gikk ikke der jeg pleier, så dagens runde var ganske ny helt til vi kom til Harehopp.

Sola varmet og vi koset oss veldig langs vannet som hadde tjukk is på seg. 

Sola var nesten for skarp og se imot, så jeg skulle virkelig hatt solbriller. Men det er vel en ting jeg aldri bruker. 

Første del av turen var nydelig, sola varmet og himmelen var blå på alle kanter.

Jeg svingte av fra stien som går langs vannene innover, for å skrå oppover mot toppen. Som regel går jeg lenger innover, men da må man klatre brattere for å kommet til toppen.

Men runden ble på 8 kilometer i lettkupert terreng.

Helt på toppen der skal vi, så vi fikk da høydemeterne våre i går også.

Ser nesten ut som jentene nyter utsikten de også.

Når man er på fjellet, så er det alltid en topp bak toppen

Noen fordeler har man når man er på tur der man har vært mange ganger tidligere. Man slipper å sjekke kartet, selv om man tar en retning man ikke har tatt tidligere.

Jeg hadde kun framme telefonen for å sjekke fjelltopp appen. Viktig å ikke glemme selve innsjekkingen når en førts var på tur på de kanter. 

Siden jeg hadde skrådd opp tidligere enn jeg pleier å gjøre, så var det en topp for tidlig når jeg tok fram telefonen. Det var ennå 575 meter i luftlinje til innsjekkingen. Så da var det å gå ned litt for å klatre opp på riktig topp.

Det var spådd litt skyer mot ettermiddagen, og ved ett tiden begynte vi å se litt til dem.

Det ble veldig mange bilder iløpet av turen.

Så var vi oppe på Skardsvarden 1284 moh og jeg kunne sjekke inn på fjelltopp nummer 87 siden jeg startet med dette her. Disse toppene er fordelt på 8 fylker, så jeg er godt fornøyd med innsatsen.

* *

Det blås litt på toppen der, men for en utsikt 360 grader rundt deg. Og ikke minst det var en skikkelig Hallingvarde som Bjørn sier. Jeg skal være enig i det, det er få som kan bygge varder som Hallingene.

Jeg fortsatte innover fjellet for å lage en runde før jeg kom ned ved Harehopp, var planen. Håpet ikke skyene skulle bli for mange, for etter klokka hadde jeg god tid på denne runden.

Jeg storkoser meg i slikt terreng hvor man kan gå hvor man vil uten å måtte følge stier og merkinger.