torsdag 16. oktober 2025

Reinsdyrjakt med border collie

Reinsjøen reinsjøfjellet

 Jeg klarte ikke helt å slippe tanken på dette reinsdyret jeg hadde gått i fra når vi var på tur for et par helger siden. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt det med meg, til tross for at jeg ikke hadde stor nok sekk til å binde det fast, eller for at det krydde av maggot. Ikke hadde jeg noe å ha rundt det heller, så da var det ikke noe annet å gjøre enn å la det ligge.

Reinsjøen reinsjøfjellet buvatn

Jeg pleier å være veldig flink til å kutte ut å tenke på ting jeg ikke vil bruke energien min på, men her må jeg innrømme at jeg sleit litt. Dette reinshodet lå å gnagde i bakhodet. Og jeg visste at om jeg skulle ha det så hadde jeg ikke mange helgene på meg før det trolig ligger snø så høyt oppe i fjellet. Om det skulle ligge til våren var det stor sjanse for at noen andre hadde plukket hornene, eller musa hadde gnagd på det.

Reinsjøen reinsjøfjellet

Helga etter var det ikke sikkert maggotten var ferdig, da var det også et fryktelig uvær med storm og regnvær i fjellet. Snøen som hadde kommet hadde smeltet bort igjen og jeg fikk med meg Hilde som turfølge innover forbi Reinsjøfjellet og i retning Hallingnatten.

Reinsjøen reinsjøfjellet

Det ble betraktelig bedre vær på starten av dagen, enn det Hr Yr hadde varslet. Da skulle det være helt grått og vind rundt 11 m/s med 20 i kasta. Men værmeldingen slo ikke til før vi sjekket inn i Fjelltoppjakten på toppen av Reinsjøfjellet. Der var det ikke trivelig oppå!

Reinsjøen reinsjøfjellet bordercollie

Jeg hadde lånt med meg Pink for anledningen, for jeg regnet ikke med å få plass til både Varga og Bella om jeg skulle være så heldig å finne igjen geviret.

Reinsjøen reinsjøfjellet

Alle bladene var blåst bort, men fjellet hadde farger som imponerte ennå.

Reinsjøen reinsjøfjellet

Bekken var breiere og dypere enn sist, så vi måtte et stykke oppover enn der stien krysser for å komme over.

Reinsjøen reinsjøfjellet

Sola ble borte og vinden økte litt og litt etterhvert som vi klatret oppover høydemeterne. Hilde var stadig nede i sekken sin for å plukke fram både lue og vanter etterhvert. Jeg blir svett bare jeg ser en ryggsekk, så jeg gikk i en litt tett genser med ullgenser hele veien, både opp og ned. Fryser man på tur så går man ikke fort nok... 

Reinsjøen reinsjøfjellet

All snøen var ikke smeltet, det satte Pink stor pris på.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Reinsjøen lå uten en krusning på overflaten,

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Det vi ikke visste akkurat da, var at det faktisk var det siste stille kvarteret på resten av turen.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Pink diltet foran stort sett hele tiden. Det var ikke en sjel i fjellet før vi var på vei tilbake til bilen.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Hun syntes vi var litt trege opp bakken, men vi skjønte hvor det bar vindmessig. Hr Yr hadde jo lovet 22 s/m i kastene og det var det vel egentlig på vei opp mot toppen.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Pink vurderte nok om hun var like begeistret over å bli med på tur lenger. Hun begynte å legge ørene flatt, for å unngå vind i ørene. Stoppet stadig for å sjekke hvorfor vi ikke spratt fra stein til stein som hun gjorde.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Det er fristende å sammenligne med turen opp hit for to uker siden.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Steinen hadde ennå ikke vippet over kanten.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Det er ikke mye snø som ligger noen steder. Jeg hadde vel egentlig regnet med at det var litt mer snø når vi nærmet oss 1200 moh.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Får man tatt nok bilder på fjelltur?

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Vi hadde solglimt til tider og kunne nyte omgivelsene

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Innsjekken på toppen av Reinsjøfjell var langt fra noen fornøyelse for noen av oss. Hilde fikk sjekket inn og jeg gjorde også det siden jeg var der igjen.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Jeg sto ikke på toppen mange minuttene, og Pink var ikke sein med å bli med nedover lia hun heller.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Pink satte også pris på litt mindre vindvær enn på toppen.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Da var det bare å sjekke trackingbildet fra forrige gang vi var der og peke ut retningen. Kula til venstre i bildet kjente jeg igjen og tok vel egentlig resten som det føltes på magefølelsen. 

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Vi plumpet inn på en sti som vi fulgte i riktig retning.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Is på pytten, man kan vel ikke akkurat kalle det en sølepytt.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Brått så dumpet vi på reinsdyrskallen som hele turen handlet om. 

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Opp med søplesekken og jammen fikk jeg stappet hodet i sekken, mens hornene stakk til alle kanter.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Da var det bare å snøre hele reinsskallen delvis oppi og utenpå sekken og sette raskeste kurs mot milen. Det blås såpass mye i fjellet at det ikke fristet å være der lenger enn nødvendig.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Jeg merket raskt at jeg hadde fått stor sekk. Den var ikke tung, men jammen tok vinden skikkelig tak i den. Det ble noen ekstra steg til siden innimellom og litt flere tråkk i bløte partier enn det som var ønsket.

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Himmelen ga ingen indikasjon på om det ble solskinn eller det kom ei regnskur,

reinsjøen reinsjøfjell hallingdal

Det ser hyggeligere ut enn det var,

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Vi kom oss forholdsvis raskt inn på en sti som viste seg å ende opp midt mellom stien vi gikk opp og stien vi gikk ned igjen et par uker tidligere.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Etter hvert som vi nærmet oss bilen ble det mer og mer sol.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Hilde holdt styringa på kartet så vi ikke skulle bomme så mye på parkeringa. Pink pendlet fram og tilbake for jeg holdt ikke samme farta hele tiden, da vinden tok så ta i sekken en stund. Da ble det litt støttesteg.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Jeg tror Pink virkelig koset seg i fjellet denne dagen, til tross for at det blås på toppene.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Pink skjønte ikke hvorfor vi ikke bare spratt over bekken som hun gjorde.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Kommer nok ikke hit mer i år, men kanskje til neste år.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Når det er så mye vann alle steder så blir bekker som elver. Godt det ikke var elver i fjellet opprinnelig.

reinsjøen hallingdal buvasslie buvatnet

Pink var ikke særlig imponert når hun måtte dele plass med hornet på vei hjem. Takk for hyggelig tur selskap i vindværet Hilde.


Nå gjenstår det bare å koke hodet og montere det på et trofeskjold.


onsdag 15. oktober 2025

Når dagen er over

 solnedgang

Hva gjør du når dagen er over? Er det da du setter deg ned og nyter stillheten og kosen i sofakroken? Eller er det da du tar fatt på alle gjøremålene du ikke har gjort ennå? Det er jo noen som aldri blir ferdige. Men jeg utsetter heller ting til dagen etter, om min dag har vært fullpakket.

solnedgang

Jeg for min del har lett for å ende opp med ei bok, eller med litt tv. Har jeg vært på tur blir det gjerne gjennomgang av bildene som er tatt og laget et lite blogginnlegg. Etter middag og med fyr i ovnen blir det gjerne et lite stopp i badekaret også.

solnedgang

Jeg blir bare flinkere og flinkere til å kose meg. Jeg lærte for endel år siden at det er bare å kutte ut de som er energi sluk. Det er noen jeg har kuttet ut av livet mitt på det grunnlaget. Så er det de som jeg rett og slett ikke bryr meg med lenger. De som jeg kan "omgås" og ikke legger mer i det enn en "passering"

solnedgang

Livet er for kort til å henge seg opp i detaljer og man må nyte øyeblikkene. Man trenger ikke all verden av tid for å bli med på det som er gøy. Man trenger heller ikke legge to pinner i kors for å gjøre noe man ikke liker. Du kan gjøre som du vil, du må bare velge konsekvensene som kan komme.

solnedgang

Det fine med slike solnedganger er endringen som er hele tiden. Skal man ta bilder av solnedganger så kan man ikke si at man skal bare, da er den nemlig over.

solnedgang

Man må slippe det man holder på med, så man får fortet seg ut. Solnedganger er sjelden pene gjennom vinduet. Denne solnedgangen så jeg tilfeldig, for jeg skulle ut med matsøppel til søppeldunken. Da var det bare å snu rundt og inn etter mobilen. Så kunne man kaste søplet og ta bilder til seansen var over.

solnedgang

Mørket kommer sigende og fargene endrer seg raskt. Nå er det rimelig mørkt uten når klokka er sju om kvelden, om et par helger skal vi snu klokka fra sommertid til vintertid. Da kan en tenke seg hvor raskt det blir mørkt om kvelden. Fordele er jo at man kan sove en time lenger om morgenen. 

solnedgang

Det kommer gjerne et slikt siste krampetrekk før hele showet er over. Det er nesten som med nordlys, det kommer og går like raskt.

solnedgang

Hele himmelen er i flammer og jeg står bare å nyter øyeblikket

solnedgang

Godt man bor på landet så man kan nyte ting rundt seg. Men solnedganger kan man nyte i byen også.

måne

Når sola har gått ned så står månen opp. Da kan man krype til køys og drømme om morgendagens utflukter.