Ettermiddagstur til Tolvputt

I dag var temperaturen nesten levelig for litt lengre tur. Jeg gikk for Holleia da jeg regnet med at det kanskje var litt mildere i høyden. 

Det var en tømmerbil som la på kjetting nede på veien, så jeg holdt hundene i bånd til den hadde passert. Så var det bare å få litt tempo oppover bakkene, så jeg kanskje slapp å møte den på vei ned før jeg var på toppen ved snuplassen.

Det er mye istapper et stykke der, så da måtte det bli noen bilder på vei oppover. Jeg regnet med at det kom til å bli temmelig mørkt før jeg var hjemme igjen. Jeg la inn to store kubber i ovnen og da holder det fyr et par timer. Burde gå bra til jeg kom hjem igjen. Det gjorde jeg.

Mye vakker is, litt spennende å se hva som skjer når mildværet kommer til helga.

Det enesteforskjellen var fargen på isen.  Vi så ikke en kjeft på veien bortsett fra jenta som kjørte tømmerbilen.

Jeg hadde trua på at vi skulle rekke til tops før vi skulle se igjen tømmerbilen. Vi hørte nemlig ikke noe til den på veien oppover.

Noen hadde havnet skikkelig utenfor veien. Om det var på vei opp eller ned er jeg ikke så sikker på.

Det er endel høydemeter der, men litt mye busker for å få den helt store utsikten ned i bygda igjen.

Kanskje på tide med en tur på gamle sperillbanen i vårsola snart.

Varga er utålmodig og synes alltid jeg er treg når jeg stopper for å ta bilder.

Men man kan da ikke gå forbi slike motiver.

Det er mye hogging denne vinteren så det blir ganske glissent på Holleia når snøen forsvinner.

Med 100 meter igjen til toppen så passerte tømmerbilen på vei ned igjen. 

Hun får nok flere turer opp hit ser det ut til.

Det var ennå lenge til det ble mørkt, så jeg tenkte vi kunne gå inn til Tolvputt. Sporene etter lastbæreren var breie i gå i. 

Det ble en avstikker opp på hytta til AnneLisbeth. Der er det virkelig blitt utsikt etter at de hogget tømmer for noen år siden.

 * *

Bak oss ligger \Gunhildåsen, der er det ikke noe vei nå som det er vinter, så det får vi vente med til sommeren. Jeg har en geocache oppe i lia bak hytta, men den hadde snødd ned så jeg fikk ikke sjekket tilstanden på den.

Vi fortsatte innover i sporene til vi kom til hyttene ved Tolvputt.

Det begynner å flate ut der stien går opp til Gunhildåsen

Over myra hadde de fylt opp med busker for å komme over med maskinene.

Rart det ikke var jupere spor etter dem når det er så bløtt og lite tæla i bakken.

Om det ikke kommer særlig mye mer snø kan en gå hit i påsken og sette seg i solhellinga.

Vi snudde der selv om lastbæreren hadde kjørt lenger innover. Jeg håpet på å komme lengst mulig hjemover før det ble nørkt. Jeg hadde med meg hodelykta så det var ingen fare med at jeg ikke skulle komme hjem.

Det var lenge siden sola hadde takket for seg, men en orange stripe i horisonten holdt seg.

Herfra bærer det bare nedover

Dårlig med dyrespor oppover der. Noen få harespor som det hadde snødd i.

Som du ser er det ganske bratt oppover der

Da får man opp kondisjonen med god puls, liss småsvett og godt  fornøyd med turen.

Snartur i fjøset

Jeg var en liten snartur i fjøset etter jobb i dag. Sola skinte og det var ikke så fryktelig kaldt egentlig. Planen var egentlig å filme kalvene litt. Filming er ikke så greit når man har med seg sekretæren, da blir det litt i overkant med kommentering.

 * *

De lar seg ikke forstyrre om jeg kommer. De har da fått mat må du vite. Ikke mye leven med disse.

Ikke noe mas og kjas blant kalvene heller. Så da er det ikke mye forstyrrende for dem. 

Den som ble født i går har tørket opp og fått på seg dekken. Nå lå den og sov godt i bingen sammen med mamman sin.

Denne er veldig nysgjerrig og kommer for å snuse på hånda mi. Ikke helt trygg på å bli klappet ennå, men det kommer nok.

Jeg måtte bare gi opp å få noe kontakt med kalvene, for de voksne brøytet seg fram for å bli klødd i panna og bak ørene.

Denne har ikke skjønt at det er jeg som skal spise henne og ikke hun som skal spise meg.

* *

Når jeg sktrakte meg over dem så fikk jeg filmet litt kalvekos, før jeg gikk inn for å se hvordan de hadde det i kalvebingen.

Blir vel ikke noe kalvekos før det nærmer seg helga igjen nå, for det er litt som skjer denne uka. Men til større forskjell er det på dem når jeg kommer tilbake.

* *

Det kom en kalv etter at vi hadde dratt i går, den kan du så vidt se bak kalvene som ligger i kalvebingen. Den hadde tråkket av deg dekkenet sitt, så det hang bare rundt magen på dem. Jeg kunne tatt det på den igjen, men man skal ikke gå inn til ei som akkurat har fått kalv. Morsinstinktet er sterkt og det er ikke sikkert hun synes om at jeg hadde gjort det. Ei melding til Bonden så blir det fikset. Bedre å si ifra en gang for mye enn en for lite synes jeg. Da er det ikke min vurdering.

7 kalver igjen

 

Så kaldt var det ikke da jeg og Sofie la oss om kvelden, men når vi skulle stå opp var det jammen meg langt ned på gradestokken før vi så den blå kvikksølvstripa. Ja disse nymotens digitale sakene kan de ha for min del. Jeg vil ha god gammeldags gradestokk. 

Jeg elsker å ligge med åpnet vindu, så vi hadde litt kald nesetipp både jeg og Sofie da vi våknet i dag tidlig. Vi er ikke så tidlig på'n, men vi rakk nå tante Patran før hun dro på jobb i nitiden. Med -24 kuldegrader når vi sto opp ble det skinnfell stolen med teppe over seg når hun spiste maten sin. Så si to brødskiver og et melkeglass. 

Vi drøyde til nærmere halv tolv før vi dro til kalvene. Det hadde nemlig blitt født en på morgenen. Skjønner godt at den ikke ville ut av den varme magen jeg, men kua hadde bestemt seg for at nok var nok. Minibudeia gikk for votter i dag.

Lars holdt på med den nyfødte kalven da vi kom, så vi vekslet noen ord med han før vi kikket videre.

Jeg tenkte jeg skulle filmet litt da de sto og koset seg, men det må jeg vente med til Sofie ikke er med. Hun klarer ikke tie stille to sekunder.

Etterhvert nærmet vi oss kalven som valgte en iskald morgen å starte livet utenfor kua. Stor flott kalv som så vidt hadde begynt å tørke litt. Når den har tørket så får den på seg dekken noen dager. 

Flink mor hun. Der var det vask og tørk fra den ene enden til den andre.

Kalven i nabobingen er litt eldre og har fått på seg dekken så den er god og varm. Vi er ikke innom så veldig lenge omgangen, for kuene trenger ro til seg og kalven.

Melkebaren er åpen

Når de er enda litt større får de gå som de vil. De får egen kalvebinge med kalvedør så kuene ikke får snappet til seg kraftforet som er beregnet på kalvene.

De ligger som kattene når de vil holde varmen. De er født med tjukk pels og trives ute.

Ser ut som de virkelig koser seg disse her. På formiddagen hadde de leika i sola på baksiden av fjøset.

Kalvene smetter mellom beina på de voksne rimelig raskt. Det er ikke lenge de holder seg kloss inntil mamman sin.

Nå er helga over og ei ny uke setter inn... 

Noen dager er annerledes

Noen ganger blir dagene litt annerledes enn de pleier. Noen ganger tar det litt tid med ting, andre ganger er det over før en egentlig er klar over det. Noen ganger har man litt å tenke på og prioriteringene blir litt annerledes en periode.

Kanskje det blir litt mer tid på dagtid nå framover, selv om blåtimen er noe av det fineste på denne tiden av året.

Når fullmånen triller over åskammen kan man sette seg ned ved vinduet og følge med, mens blåtimen går over i kveld.

Det har ikke blitt mye turer på dagtid mens det har vært lyst i det siste, men desto mer på kveldstid. Litt mørkt og kaldt, men en kveld ble fotoapparatet med når jeg skulle lufte hundene til kvelds.

Nå har tingene roet seg og hverdagen er snart på plass som den var. Da kan man disponere tiden som man pleide å gjøre igjen.

Om det ikke er for kaldt så finnes det vel ikke noe som er hyggeligere en vinterkveld enn en tur under stjernehimmelen med fullmånen som henger høyere og høyere på himmelen.

Månen som skinner så sterkt at det nesten blir like lyst som om dagen.

Tåkedisen som holder seg langs elva oppover dalen.

Jeg er glad jeg bor der jeg bor. Jeg trenger ikke mange naboer, eller asfalt og gatelys.

En fredelig veistump over jordet til naboen på neste gård.

Snøkledde grantrær som setter julestemning helt til påske.

Det er ekstra godt å komme inn igjen etter en tur ute i kulda.

Det er jo bare å kle på seg og holde seg i bevegelse, så fryser man ikke. Det er om en er rolig som gjør at man blir litt kald på beina og på fingrene.

Halve februar har gått og om et par uker så er det offisielt første vårmåned. Men sola varmer allerede. I dag gikk jeg og Marius rundt om kirka og nøyt vårsola. Det var litt sur sno innimellom, men stort sett veldig godt.

Med tanke på at det snart er vår på ordentlig, så må man nyte vinteren når man har den. 

Snøen har ikke minket mye, for vi får stadig litt påfyll av det. Neste uke er det meldt en ny periode med mildvær, så da er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir holke. Vi har klart oss forholdsvis bra ennå i vinter.

Til tross for litt laber stemning i det siste, så hjelper det på med litt selskap av Sofie. Bestemors gledesspreder.

Svart senker natten seg, men det varer ikke lenge før det er seine kvelder på verandaen i sommernatta med solnedgang og varme.

Nyt kvelden!

I kveld blir det overnatting på Sofie, for da skal unga innkassere julegava si. Show på Latter som jeg var å så på for noen uker siden. Julegava ble gitt inkludert barnepass, så alle samles her i forkant for å spise litt. Etterpå blir det kos på meg og Sofie.