Verandalivet går sin gang her på bruket. Oliver er like freidig som alltid og tenker ikke på at det er 3-4 meter ned i bakken fra toppen av rekkverket. Han valser fram og tror ikke han engang håper på å få gå i fred. Nei han er sikker på å få gå i fred.
Når jeg kommer hjem fra jobb og det er nesten 20 varmegrader, da er det litt tungt å komme seg videre fra verandaen og ut på tur. Er litt redd for at sommeren i år skal bli like utrygt for regnbyger som den i fjor. Så da er det bare å nyte verandalivet. Særlig middagen nytes på verandaen.
Varga er stort sett gavmild med kroppskontakten. Oliver blir både rundsnust og vasket helt uoppfordret. Han snur seg gjerne litt rundt for å bli vasket litt på andre siden også. Det er ikke noen av de andre kattene som vaser oppe på rekkverket når Varga er i nærheten. De holder seg på bakken. Men når hun er inne og sitter og kikker ut av verandadøra. Da sprader de etter hverandre så det kost etter.
Forrige uke ryddet jeg på kontoret på jobben. Varga bruker ikke buret når hun er med meg dit, så da tok jeg heller med meg det hjem. Ryddet i alt som jeg hadde hektet opp på oppslagstavla også, så nå er det ikke gamle bruksanvisninger og annet som ikke er gyldig lenger. Den ene blomsten har blitt kjempestor, så nå havnet den på golvet isteden for oppe på en hylle.
Kalenderen er blitt ganske tettpakket utover så nå er det snart juli før jeg kan finne på noe som tar en hel dag. Kos deg videre denne søndagskvelden. Ny uke, som er den siste før påske! Da skal jeg ha ferie de tre arbeidsdagene og nyte påsken.
Blir forhåpentligvis litt verandaliv i påsken, noen turer med gode venner og ikke minst litt Sofie kos. Patran stikker innom også, så da går no de dagan også.
Sofie har ikke så god tid til å nyte verandalivet da hun er her på onsdagene. Det er ikke mye som er mer sjarmerende enn unger som man ser har koset seg ute hele dagen. De hadde gått ned til veien når de var i barnehagen. Barnehagen ligger på vei til et stort sagbruk, så lastebiler er fasinerende for små unger. Lykken var helt optimal når ungene fikk lastebilene til å blinke med lysene og tute.
Det har altså ikke gått av moten, jeg husker vi dreiv med det når vi var små også. Jeg husker ennå kriblingen i magen når de virkelig tutet med kompressorhornet sitt.
Varga og Sofie er som erteris. Der den ene er der er den andre. Når Sofie leiker så ligger Varga og venter om hun ikke er med å leiker.
Varga er blitt skikkelig fin synes jeg. Nå begynner hun å komme seg litt sånn oppførselmessig også. Begynner rett og slett å bli voksen.
Når Sofie sjekker ut grøftekanten så er det bare å slå seg til ro og være litt assistent. Når gradestokken viser nesten 20 varmegrader så er det ikke så farlig om man søler litt i vann. Grøfta her er sjelden tørr, så her blir det vel mye blasking utover sommeren.
Rask konsultasjon om videre framdrift.
Varga stiller hjelpsomt opp.
Grøftekantene lyser gult alle steder nå. Det går så kort tid fra de første dukker opp til det blir store gule flater i grøftekantene.
Middagsservering på Varga.
Ikke ofte Bella inviterer til leik, men hun er vel "våryr" hun også.
Varga er ikke vond å be, for Sofie hadde tatt seg en tur inn av soveromsvinduet der hun så oldefar. Han hadde kjøpt seg ny overtrekksmadrass til senga og klart at Sofie ville hjelpe til. Gå rundt er bortkastet tid. Så jeg løftet henne opp og beholdt støvlene, mens han tok i mot henne så hun fikk hjelpe til.
Vel ute igjen så skulle vi gå nedover jordet. Da var det bare å dilte etter da, for i enden av jordet er det tross alt ei elv.
I jordekanten fant vi maurtue. Der ble vi stående til maurene gikk til angrep på beina våre. Da trampet vi i beina og løp av gårde.
Hundene løp ned skråningen for å drikke litt. Sofie ville bade, men jeg fikk stoppet det forslaget med å konstatere at vannet var så kaldt at ikke hundene badet en gang. Det holdt nemlig ikke at det var en bratt skråning med både bringebær kjerr og kvister.
Når jeg fikk lurt henne opp igjen fra jordet så var det traktoren som sto for tur. Erfaringsmessig så tar det lang tid å få henne med seg inn igjen, Det er så mye som må sjekkes så sulten er det dumt å være når man plukker henne opp i barnehagen,