Livet er ikke for alle

Det er ikke ofte man ser regnbue i januar. Kuldegradene var tosifrede og regnet kom i strie strømmer. Alle bilene på parkeringen på jobben ble glasert. På onsdag ble veiene såpeglatte og det var bare kaos på formiddagen i hele distriktet. 

Jeg var ute og tok et par bilder mens det duskregnet. Helt greit å komme seg inn igjen ganske kjapt.

På ettermiddagen hentet jeg Sofie som vanlig. Vi dro hjem og koset oss så mye at Kenneth ringte og etterlyste oss i kveldinga. Vi var på vei for å levere henne igjen, men ting tar bitte litt tid når man har så mye å holde på med. Særlig badinga om kvelden tar over en halv time. Man må jo kose seg i varmt vann. Småsprute litt på meg og på med pysjen.

Før jeg dro hjem igjen ble det en tur rundt Blystadrunden med Virre og Wenche Lill. En måneds tid siden sist, så da blir det litt oppdateringer. Jeg hentet pakka fra Stormberg med to par joggesko og et par nye piggsko. Da er jeg godt skodd for resten av vinteren og klar for en ny vår.

Torsdag handlet jeg etter jobb og laupet en liten tur sammen med pappa opp til Sofie og Kenneth. Da var jammen den dagen gått også. 

Etter jobb i dag var jeg innom sykehuset for å besøke mamma en tur. Nå gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg... kanskje det blir en skitur i løpet av helga. Det er jo spådd bra vær.

Gjensynsglede

Har du sett noe koseligere bilde enn dette? Samspillet mellom dyr og unger er sjarmerende synes jeg. Akkurat her lurte jeg på hva de to tenkte.

 * *

Sofie hadde ikke vært med i fjøset siden før jul, og hun kunne knapt vente med å få på seg dressen sin når hun gikk ut av bilen. Når jeg plukket henne opp i barnehagen leiket hun med sjørøverskip. Så nevnte jeg at vi kunne dra i fjøset, wups så var hun ute av grinda.

Hun plukket opp halm og kuene spiste det hun kom med.

De andre ventet på å bli foret så det ut til, eller så lurte de på om den ene kua fikk noe annet enn det som allerede lå på forbrettet.

Gleder meg til kalvene begynner å komme.

Disse to har hatt et eget bånd fra første gang de møttes.

Hun kommer og går ikke som de andre kuene. Hun står ved gjerdet hele tiden som Sofie står der. Det er akkurat som hun hører etter på det som Sofie prater om. Kanskje de driver med litt "kuhvisking"?

Hadde de to fått tid aleine på gårdsplassen ville jeg veddet på at de hadde diltet i hælene på hverandre som Sofie og Varga gjør.

Men Sofie prøver å gi litt oppmerksomhet til de andre også.

De som ikke er så opptatt av Sofie kommer til meg for å få klødd seg litt også. Tjukk god vinterpels har de fått iløpet av vinteren.

De har mulighet til å gå inn i den delen av fjøset som sauene er også. Da så en godt de store magene som noen av dem hadde fått.

Vi dukker nok snart opp igjen. Det er allerede avtalt litt fjøspass til sommeren. Jeg oversendte bilde av de ukene jeg har tenkt å ha ferie, så er det enklere for dem som er avhengig av litt tilsyn så de får planlagt sin ferie.

Gutta står i kø

Gutta krever oppmerksomhet hver gang en kommer inn i fjøset. De er mye mer kosete enn disse søyene. Det kommer kanskje av at de står i en mindre binge og får litt kos når det er noen som går forbi. 

De elsker å bli klødd på kjakan og under halsen. Da strekker de seg fram for å få mer oppmerksomhet.

Sofie har hatt god kontakt med alle dyr, fra hun var bitte liten. Jeg begynte å ha henne med i fjøset fra hun klarte å gå selv. Jeg har mange gode minner fra jeg var liten og tilbragte tiden i fjøset. Så da var det bare å legge grunnlaget for at Sofie skulle få like mange gode minner.

Det virker som om disse værene setter like stor pris på henne som hun gjør med dem.

Gutta hadde øredobber

Siden gutta hadde spist opp maten sin klatret Sofie opp på forbrettet for å komme i riktig høyde der det er størst åpning i bingen.

Når vi skulle gå ut igjen så ble det kos av væren. De kunne nok tenkt seg at vi var der resten av kvelden også.

Søyene sto og koset seg med kveldsmaten så vi kikket på dem gjennom gjerdet. Flere av dem begynner å bli gode og runde nå. De lader opp til lamminga starter og nyter kveldsroen som har senket seg.

Vi har ikke så lange tiden etter barnehagen før det begynner å skumre, men inne i fjøset er det lys.

Fant du noe godt der?

Her subber magen snart i bakken så da begynner det å bli tungt å bevege seg.

Endel av dem hadde lagt seg ned så det var på tide at vi gikk ut igjen for å finne bilen.

På gjensyn, vi kommer snart igjen...

 * *

Et glimt av hverdagen

 

I dag skal jeg begynne med middagen min. Det er ovnsbakte rotgrønnsaker med olje, lime og basilikum. Lammekoteletter med hvitløk og gulløk som er stekt i steikepanna. Tenk å ha reineste søndagsmiddagen på en tirsdag. Også så godt som det smakte.

 Jeg tro til og hentet Sofie i barnehagen i dag, greit å være litt behjelpelig mens Ingrid jobber på Island. Tipper det er to som er glade når hun er tilbake i slutten av måneden.

Vi var en tur i fjøset før vi stoppet hos mamma og pappa etterpå. Kenneth skulle plukke henne opp på vei hjem fra jobb, så da kunne vi jo besøke dem et kvarters tid. Hundene var ikke særlig begeistret for at jeg kom hjem og ikke slapp de ut fra hundegården med en gang. Da ble det litt bjeffing,

Nå har det blitt mildere, så med bare 4 - 6 kuldegrader stikker kattene ut en liten tur på kvelden. Da lever musene farlig, før de kommer inn igjen. Jeg roper på dem før jeg går på badet til kvelds. så sitter de på verandaen når jeg er ferdig.

Merker på dem at de har vært litt mye inne den siste måneden omtrent. Det er litt småløping på dem før de legger seg til å sove igjen.

Til Vargas store glede. Da klør hun i potene for å være med på den aieringa stua rundt. Gjerne en tur ned og opp igjen trappa noen ganger også.

Lurven og Oliver er ikke like begeistret over at hun blander seg inn i leiken. De liker best å holde på på egenhånd.

Ser ut som han tenker hardt på at Varga skal ligge stille.

På vei hjem måtte vi stoppe i postkassa, da fikk jeg se nydelige perlemorskyer på himmelen. Flaks for meg at jeg hadde kamera i bilen etter at vi hadde vært innom fjøset i dag. De bildene kommer en annen dag, for det ble ganske mange. 

Det ble et veldig hyggelig besøk i fjøset med alle de vordene mødrene. Det var mange runde mager å se på de som koset seg.

Når man skal ta bilder av himmelfenomener så har man ikke lange tiden, brått er det mørkt.

Nyt kvelden og legg planer for helga.

Haugsbygd rundt

 

Etter en forholdsvis kald skitur på lørdag og en kaldere gåtur på kvelden, så fant jeg og Åse ut at vi skulle ta en gåtur i høyden i går. Jeg våknet til -24 grader i dag tidlig, så det var bare å stå opp for å få fyr i ovnen.

Vi møttes ved kirka i Haug, for å lage en runde ut av det. Åse har jo bodd der i nesten 10 år, så for henne ble det en runde på gamle trakter. For meg ble det en ny runde. Bilen viste kun -13 så det var en helt levelig runde uten for mye klær på seg. 

Hr Yr hadde lovet solskinn, men i høyden var det tåke. Det var egentlig ikke så farlig i og med at det var mildt. Åse var hundepasser og Hailey var igjen hjemme. Hun er ikke så begeistret for kuldegrader, men det er spådd mildere så da blir det tur på henne også.

Jeg var sånn delvis kjent, for jeg hadde kjørt endel av veiene tidligere, men snarveiene med gangveiene i mellom var ukjente for meg. Et stykke var det helt hardtråkket på gangveien av rådyrspor. Så det har nok gått hardt utover hageplantene og buskene rundt noen av husene.

Vi var heldige og så glimtvis noe sol, så det var ikke tåkehav hele dagen. Ikke var det glatt heller, så det gikk helt greit i vanlige vintersko.

Mange flotte motiver med slike lysforhold.

Det var visst noen endringer i nabolaget siden Åse flyttet derfra, så hun fikk oppdatert seg.

Sa vi kom på toppen for å svinge ned mot kirka igjen, fikk vi utsikt ut mot Hønefoss i bunnen av tåkehavet.

I går kveld var jeg så heldig å få besøk av Kenneth og Sofie, for Sofie hadde lyst til å bade i badekaret. Så ble det litt skravling før de dro hjem og jeg kunne lade opp til ei ny arbeidsuke.

Ja også må jeg huske å få meg bildet av ukas utsikt som jeg startet med forrige mandag.

Husket på det før det ble mørkt i det minste.