Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, det vil si natta før allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer, og feiringa av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires halloween om kvelden den 31. oktober, dagen før 1. november, mens allehelgensdagen eller «helgemess» i Norge er lagt til første søndag i november.
Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også skikken å bli utbredt i andre deler av den vestlige verden. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-tegneserier og amerikansk populærkultur har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. Videre hadde minst en engelskbok stykker om feiringen på 80-tallet.
Den amerikanske feiringa av halloween stammer fra den katolske allehelgensdagen som igjen har trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770. I USA fikk feiringen sitt moderne uttrykk på slutten av 1800-tallet). Noen tradisjoner som hadde overlevd lenge i Irland, kom til USA med irske immigranter.
Den moderne feiringen av halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske barn markerer kvelden ved å kle seg ut og gå fra hus til hus og be om godteri. Dette heter "Trick or Treat" da man spør ved husene om man ønsker å gi godteri eller om barna skal utføre rampestreker. En variasjon av halloween erPunkie Night, som feires den siste torsdagen i oktober i landsbyen Hinton St. George i provinsen Somerset i England.
For satanister og hekser har halloween vært feiring av døden og starten på heksenes år. Den markerer starten på død og ødeleggelse som assosieres med vinteren. På denne tiden er kraften fra underverdenen sluppet fri, og ånder skal være løslatt for å fare rundt på jorden. Denne tiden skal være den gunstigste for å kontakte ånder.
Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter,edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».
