Titt opp!

Egentlig kunne jeg tatt bilder av himmelen hver dag, flere ganger om dagen. Den er alltid unik!

Sol opp ganger og sol nedganger er en favoritt

En annen favoritt er også månen, men den er enklest å ta bilde av på vinteren. På sommeren er det alt for lyst.

Håper du får en strålende soloppgang i morgen!

Insektshotell

Det er en økende interesse og bevissthet for insekter i hagen og den viktige pollineringen de står for. Visste du at du kan gjøre det enklere for insektene ved å tilby dem insekthotell?

Det har skjedd et ørlite skifte i nordmenns tankegang omkring det å ha hage. Det gjelder ikke alle, men flere og flere får opp øynene for mer naturlige hager. En fersk undersøkelse utført av HUI research på vegne av Plantasjen viser at vi nå i stadig større grad søker mot naturlige hager. Vi ser at vi dyrker stadig mer spiselige vekster, og at vi ikke lenger er så redde for insekter. Vi har skjønt at de er en forutsetning for alt liv i hagen. Dersom du er av dem som helst vil bruke hagen til å sitte og se på humlen suse, kan dette også innebære noe mindre hagearbeid. Men til deg som tror at du kan få en helt vedlikeholdsfri hage, har vi dessverre en dårlig nyhet. Ifølge gartner Karsten Raddatz må du til pers en gang i blant: Det finnes ikke vedlikeholdsfrie planter!

På Hagemessen hadde gartnerstudentene ved Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører laget en flott utstillingshage, hvor de blant annet viste frem insekthoteller i ulike varianter. Insekthotellene er som fuglekasser eller beholdere som kan fylles opp med kvister, bark, strå eller lignende. Hagen bør være et sted å oppholde seg for pollinerende insekter som humler, bier, blomsterfluer og sommerfugler. Det finnes også en rekke andre nyttige insekter som man med fordel kan lokke inn i hagen: Marihøner, nettvinger, en del teger og biller som forsyner seg grovt av uønskede skadeinsekter som f eks bladlus.

Bestanden av bier er synkende både i Norge og resten av verden. Her i landet skyldes det mest at det stadig blir færre birøktere. Vi har startet et prosjekt som heter BieBlomst. I samarbeid med Hageselskapet, Birøkterlaget og Norges største hageblogg, Moseplassen, så skal vi informere og bidra til et bie- og insektsvennlig samfunn, forteller Nauf Steinsholt og Martiniussen.  Ringblomst, kornblomst, valmuer, bondebønner, lavendel, solsikker, oregano og timian er blant plantene som bier liker godt. I tillegg kommer løkplanter som for eksempel floks og georginer. Både frø og knoller er forholdsvis enkelt å få til.

Humlene er en av mange som driver bestøvning, noen planter greier seg ikke uten, andre kan bruke andre bestøvere, men det er ikke nok av de heller. Humlen er spesielt viktige i nordisk klima ettersom den er langt mer hardfør enn feks bier og fint kan fly i kaldt og vått vær. Humlene overvintrer i Norge og våkner stort sett tidlig på våren, og når de våkner opp så er det viktig at de har god tilgang på mat fra dag en, det påvirker nemlig hvor mange egg humledronningen legger. Mat for en humle er nektar, og de aller fleste planter tilbyr nektar til hagegjestene, men det er ikke alle som har mye, og det er slettes ikke alle som tilbyr det på en slik måte at humlene får tak i det. Ulike humler har dessuten ulike snabler, så det som passer for en humle passer ikke nødvendigvis for en annen. Det er derfor en stor fordel om du kan få til et bredt utvalg av planter slik at det alltid er noe som blomstrer, og slik at du kan gi mat til ulike humlesorter.

Ronja har vært syk

Bildene i dette innlegget er fra en cachetur til Nordtjern på onsdag.

Det startet tirsdag morgen da hun hadde spraylakkert golvet inne hos Patran om natta. Hadde liten matlyst og ellers litt sjaber form. Jeg dro på jobb og mamma lovet å holde et øye med henne ute i bingen om dagen. Da hadde hun mulighet til å gå på do hele dagen. Det virket som hun frøys litt, så det ble ullgenser. 

Da jeg kom fra jobb var hun fremdeles ikke i slaget, ingen logring eller løping. Ingen bjeffing når jeg kom heller. Ikke gikk hun trapper, eller hoppet ut og inn av bingen. Jeg trodde først at hun hadde spist noe som satt fast i magen eller i tarmen, så jeg klemte og kjente på magen. Da var det ingen reaksjon. Hver gang hun var på do så var det bare jurpe. Jeg regnet med at om det var noe sykdom så fikk de fire andre det også innen kort tid. Siden jeg hadde fri fra jobben i går så tenkte jeg at jeg skulle se det ann. 

Onsdag morgen  virket hun litt bedre. Logret og bjeffet litt, men fortsatt ingen matlyst. På med ullgenser og ut i hundegården, mens jeg var på tur med de andre hundene til Pipenatten. Siden ingen av de andre hadde problemer med hverken matlyst eller det som kom utigjen i andre enden, så tror jeg hun har spist noe hun ikke har tålt. Kokt ris og vann var det eneste hun fikk, for å prøve å stabilisere magen litt. 

Hun har hatt noen små uhell hver natt, så det har blitt endel hundeteppevasking, men formen er stadig bedre. I dag tidlig var første dagen hun har virket sulten og kastet seg over maten når hun fikk den servert. Ullgenser og hundegården i dag når jeg var på jobb også. Hun hadde fartet litt rundt i hundegården og vært nesten som normal i dag. Så i ettermiddag ble det en liten runde i havna på henne. Full fart egentlig og ikke en eneste gang på do.

Blir spennende å se om det er noen uhell i natt. Går det bra da, så er hun erklært frisk. Med Ronja vel plassert i sofakroken, så ble det en lengre tur med de andre. En runde i havna og en avslutning på jordet som slett ikke var så klinete som jeg hadde regnet med. 

Kamera var med i dag siden det var knall solskinn en periode. Malin hadde ingen form for lyst til å bade, men det gjorde de tre andre. Malin har ikke vært særlig hippen på maten sin i det siste, men i går og dag så har hun spist bra igjen. Formen er litt varierende, men stort sett så er det rimelig full fart. Om en måneds tid nå så er hun elleve år, så da skulle det bare mangle om farten var bitte litt redusert. Det er jo litt rart å tenke på at sønnen døde av kreft rundt hjertet for få dager siden, og hun løper rundt her. Man skal liksom ikke overleve sine barn, men mange av mine tisper har det. 

Pipenatten 606 moh

Det er ikke ofte jeg er oppover Brekkebygda lenger. Jeg synes hele bygda er ødelagt når den nye veien kom til Ørgenvika. Uansett hvor du er så hører du bilene som suser forbi. I dag tidlig ble det en rask stopp ved juvfossen for å knipse noen bilder.

Når jeg hadde kjørt Patran på skolen gikk ferden videre oppover i Brekkebygda. Målet for dagen var de fire nye cachene som var lagt ut. Etter å ha studert kartet og en liten sjekk med Hilde, så fant jeg ut at jeg kunne lage en runde av dette. Litt vurdering om jeg skulle starte innerst eller ta de to lengste først, men kom til slutt fram til at jeg skulle starte med de lengste. 

Det er rimelig bratt oppover, og en merker godt at formen ikke er like bra i april som det den er i oktober. Blir noen småpauser for å knipse noen bilder. Det er mengder med blåveis alle steder.

Godt var det, for på de to andre ble jeg skikkelig våt! Litt over skoa på den ene og midt på leggen på den andre. Ingen badetemperatur ennå nei!

Jeg parkerte ved bommen på toppen av Juvbakka. Spente for tre geodogger og la i vei oppover bakkene. Bakkene ble forsert på 35 minutter og cachen kunne hentes fram og logges. Klær måtte kastes, for jeg er litt redd for å fryse på tur. Når jeg startet opp var det en kald sur vind, men oppover i solsteiken så ble en tilslutt lettere sommerkledd. 

Jeg fortsatte til skogs der hvor cachen var og la i kompassrett retning mot neste cache Pipenatten. Der var jeg litt spent, for det var et helt nytt sted for meg. Det ble en knallfin tur med god utsikt til Strømsoddbygda før kursen ble justert mot Brekkebygda igjen. Litt knoting etter cachen for den syntes ikke, den måtte beføles. Etter et kvarters tid så var også den signert. Det kunne vært kjekt å hatt med litt drikke og litt å bite i… men det lå igjen hjemme. Sånne nister varer leeeeenge!

Vi fant litt snø på turen til hundenes store glede.

Mounty, Lady og Tessy var med på turen i går,

Når en er på ukjent sted og ikke er helt sikker på retningen ned til denne skogsbilveien som jeg egentlig skulle tatt opp, så gjelder det å være litt oppfinnsom. Jeg la inn koordinater til cachen i Helvete og fulgte den retningen. Om jeg ikke traff veien så traff jeg iallefall bilen. Men lykken sto meg bi, og jeg fikk fort øye på veien litt nede i lia. Så etter å ha forsert en myr… nei den var ikke hard av tæla’n lenger, selv om det lå snø på den. Ble jeg skikkelig våt på beina. 

Alltid en god følelse når en nærmer seg toppen. Dagens topp var på 606 moh.

Når en ser slike hvite fjell så angrer en nesten på at sommerdekkene er på bilen.

Men om en månedstid så er det bart der også, da blir det fjellturer på bokseleiting.

Mounty og Lady sjekker utsikten

Hele turen ble på litt over ei mil og vi brukte akkurat tre timer omtrent inkludert leting etter cacher og fotograferinger.

Mounty og Tessy

Endelig var vi 606moh og kunne nyte utsikten. Forholdsvis mange busker skygget for mye av utsikten, så det var ikke det utkikkspunktet jeg hadde regnet med. Men mellom buskene så så en lange veier.

Etter turen dro jeg til Hønefoss for å skaffe litt mat i huset. Så det hadde tikket inn to nye cacher i Strømsoddbygda. Jeg er ikke grepet av basillen om å måtte finne den først, så de tar jeg når det passer seg. Jeg har vel en FTF, og det stresset der det holdt med den ene gangen, Nei caching skal være kos synes jeg. Målet for 2016 er 300 cacher og det ligger jeg veldig godt ann på, så da trenger en ikke stresse.

Langt der nede er nyveien til Ørgenvika.

Etter slik klatring var det greit å sette snuta mot bilen igjen,

Hverdagslivets kvaler

Våren har kommet til "måsasia", april er snart over... hvor blir egentlig dagene av?

Etter jobb på mandag tok jeg med meg fotoapparatet og hundene opp i havna for å sjekke om blåveisen hadde tittet fram. En enslig liten blomst hadde kommet. 

Jeg er så glad for et inngjerdet område så de kan løpe fritt selv om det er båndtvang. Ellers hadde sesongen blitt lang, før det var fritt fram igjen!

Det er litt merkelig at det ikke går ann å se snurten av et eneste levende vesen som flyr inn eller ut av dette huset. Er det sånn at jeg må sette på kamera for at det skal stå å gå når jeg ikke kan sitte på verandaen for å følge med... 

Men med slik iherdig jobbing, så blir det vel snart noen egg der forhåpentligvis. 

Nå er det blitt vår her også, det ligger bare litt snø igjen oppe ved skaukanten på jordet. Hestehovene står gule og strake for å slikke sollys i grøftekanten.

Noe usikker på hvor Lady fant denne gedigne kongla, trodde ikke vi hadde sånne trær i havna.

Alle hundene er storfornøyde med både vær og føreforhold om dagen. Først ruller de seg i snøen som ligger igjen for å bli riktig våte i pelsen, slik at all grus og søle fester seg skikkelig. De må jo for all del prøve å få med seg mest mulig inn igjen. 

Du klarer nok aldri å gjette hva de følger sånn med på... Nei da det renner slett ikke vann i grøfta. Neida det er slett ikke grått og sølete... helt krystallklart!

Mounty er på sparebluss til jeg får knipset ferdig, han lærte fort at han ikke slapp unna når det var kamera i nærheten. Men det er ikke alltid han er like samarbeidsvillig. 

Tessy er litt mer propell, og skal ha med seg hva alle lyder kan være...

Tenk om det var Merethe som plutselig dukket opp bak et grantre?

Når en er på butikken så hender det at en dumper bort i kjøpmenns store tro på mersalg. Men virker det? Ville du kjøpt 2 bokser makrell i tomat fra en bil, isteden for en boks i hylla?

Og apropos bil, så var studenten hjemme i helga. Leif utdanner seg til yrkespassasjer i  Danmark. Tror nok han ser fram til å bli ferdig.

Eggemoen stasjon

Eggemoen stasjon, på Randsfjordbanen hadde Drammen som startpunkt. Randsfjord var endepunktet. Linjen åpnet 12 oktober 1868 med Karl XV og hele familiespetakkelet med på første tur. Da Sørlandsbanen med stasjonene Drammen-Hokksund-Kongsberg åpnet i 1920, ble startpunktet for Randsfjordbanen endret til Hokksund.

Stasjonen ble bygget i 1944, sannsynligvis i forbindelse med at banen ble gjenåpnet for personelltrafikk mellom Hønefoss og Randsfjorden. Banen ble stengt for godt 26 mai 1968, etter 100 år i drift.

Randsfjord kirke

I 1900 bodde det ca 2000 mennesker i området rundt Nesbakken.(dvs i sentrum) Disse ville gjerne ha en kirke i "nærområdet". Det er bare 4 km til Jevnaker Kirke, men dette var likevel begrunnelsen for å bygge en ny kirke. Godseier Borch stillte tomt, materialene kom fra Jevnaker Almenning og bygget for øvrig skulle finansieres ved innsamling av private midler. Den var kostnadsberegnet til kr 17 000,- men budsjettet sprakk med hele 24 000 kr pga inflasjon og dyrtid (pengene ble mindre verdt), i tida før 2.verdenskrig. Kommunen skulle egentlig ha dekket underskuddet, men slapp siden godseier Borch betalte mellomlegget. 

Kirka var ferdig i juni 1916, og var en enkel langkirke av tre. Med de 60 sitteplassene på orgelgalleriet rommer kirken ca 340 personer. Etter hvert har kirka fått høytaleranlegg, teleslynge, de opprinnelige vedovnene er erstattet med elektrisk oppvarming og det er lagt inn vann. Mye av kirkens utstyr er gitt som gaver. Kapellet som ligger ved sida av kirka ble restaurert så sent som i år 2000, av en gjeng arbeidsglade pensjonister, på dugnad.Siden Randsfjord kirke og Jevnaker Kirke ligger så nær hverandre blir det holdt gudstjeneste annenhver/ tredjehver søndag i de to kirkene.

Mamilis har valper

Hos Liv har Lykke og Lakka valper.

* *
Lykke

* *
Lakka

Gleder meg om en måneds tid, da skal jeg og Patran kikke på begge kullene!