Det er ikke ofte jeg er oppover Brekkebygda lenger. Jeg synes hele bygda er ødelagt når den nye veien kom til Ørgenvika. Uansett hvor du er så hører du bilene som suser forbi. I dag tidlig ble det en rask stopp ved juvfossen for å knipse noen bilder.
Når jeg hadde kjørt Patran på skolen gikk ferden videre oppover i Brekkebygda. Målet for dagen var de fire nye cachene som var lagt ut. Etter å ha studert kartet og en liten sjekk med Hilde, så fant jeg ut at jeg kunne lage en runde av dette. Litt vurdering om jeg skulle starte innerst eller ta de to lengste først, men kom til slutt fram til at jeg skulle starte med de lengste.
Det er rimelig bratt oppover, og en merker godt at formen ikke er like bra i april som det den er i oktober. Blir noen småpauser for å knipse noen bilder. Det er mengder med blåveis alle steder.
Godt var det, for på de to andre ble jeg skikkelig våt! Litt over skoa på den ene og midt på leggen på den andre. Ingen badetemperatur ennå nei!
Jeg parkerte ved bommen på toppen av Juvbakka. Spente for tre geodogger og la i vei oppover bakkene. Bakkene ble forsert på 35 minutter og cachen kunne hentes fram og logges. Klær måtte kastes, for jeg er litt redd for å fryse på tur. Når jeg startet opp var det en kald sur vind, men oppover i solsteiken så ble en tilslutt lettere sommerkledd.
Jeg fortsatte til skogs der hvor cachen var og la i kompassrett retning mot neste cache Pipenatten. Der var jeg litt spent, for det var et helt nytt sted for meg. Det ble en knallfin tur med god utsikt til Strømsoddbygda før kursen ble justert mot Brekkebygda igjen. Litt knoting etter cachen for den syntes ikke, den måtte beføles. Etter et kvarters tid så var også den signert. Det kunne vært kjekt å hatt med litt drikke og litt å bite i… men det lå igjen hjemme. Sånne nister varer leeeeenge!
Vi fant litt snø på turen til hundenes store glede.
Mounty, Lady og Tessy var med på turen i går,
Når en er på ukjent sted og ikke er helt sikker på retningen ned til denne skogsbilveien som jeg egentlig skulle tatt opp, så gjelder det å være litt oppfinnsom. Jeg la inn koordinater til cachen i Helvete og fulgte den retningen. Om jeg ikke traff veien så traff jeg iallefall bilen. Men lykken sto meg bi, og jeg fikk fort øye på veien litt nede i lia. Så etter å ha forsert en myr… nei den var ikke hard av tæla’n lenger, selv om det lå snø på den. Ble jeg skikkelig våt på beina.
Alltid en god følelse når en nærmer seg toppen. Dagens topp var på 606 moh.
Når en ser slike hvite fjell så angrer en nesten på at sommerdekkene er på bilen.
Men om en månedstid så er det bart der også, da blir det fjellturer på bokseleiting.
Mounty og Lady sjekker utsikten
Hele turen ble på litt over ei mil og vi brukte akkurat tre timer omtrent inkludert leting etter cacher og fotograferinger.
Mounty og Tessy
Endelig var vi 606moh og kunne nyte utsikten. Forholdsvis mange busker skygget for mye av utsikten, så det var ikke det utkikkspunktet jeg hadde regnet med. Men mellom buskene så så en lange veier.
Etter turen dro jeg til Hønefoss for å skaffe litt mat i huset. Så det hadde tikket inn to nye cacher i Strømsoddbygda. Jeg er ikke grepet av basillen om å måtte finne den først, så de tar jeg når det passer seg. Jeg har vel en FTF, og det stresset der det holdt med den ene gangen, Nei caching skal være kos synes jeg. Målet for 2016 er 300 cacher og det ligger jeg veldig godt ann på, så da trenger en ikke stresse.
Langt der nede er nyveien til Ørgenvika.
Etter slik klatring var det greit å sette snuta mot bilen igjen,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...