Hofsfoss

Hofsfoss er en 12 m høy foss i Ådalselva drøye 2 km nord for Hønefoss. Hofsfoss er også navn på selve industristedet som har vokst i ett med Follum og Begnamoen og med Hønefoss tettsted. Hofsfoss kraftverk, et elvekraftverk i Begnavassdraget som er en del av Drammenvassdraget, ble satt i drift i 1978. Brutto fallhøyde på knappe 27 meter, installert effekt er 28 MW, en kaplan rørturbin og en midlere årsproduksjon på 153 GWh. Hofsfoss kraftverk eies av Buskerud Kraftproduksjon AS, et datterselskap i Energiselskapet Buskerud (EB-konsernet) i Drammen.

Norske Skog Follum er en papirfabrikk som ligger ved Nedre Hofsfoss (Follumfossen). Fabrikken ble grunnlagt som Follum træsliberi i 1873 og byttet senere navn til Follum fabrikker. Fabrikken og området har fått navn etter storgården Follum som ligger på høyden vest for elva og fabrikken. Opprinnelig lå det flere papirfabrikker rundt fossene i Ådalselva nord for Hønefossen. Follum træsliberi og Hofsfos træsliperi og Papirfabrikk lå opprinnelig på vestsiden av Nedre Hofsfoss, mens tidligere Hofs Brug lå på østsiden av samme fossen. Etter hvert ble imidlertid disse fabrikkene slått sammen, og slik oppsto Follum fabrikker, som i 1989 fusjonerte med Norske Skogindustrier og Tofte Industrier. Deretter ble navnet Norske Skog Follum. Norske Skog Follum har vært en hjørnesteinsbedrift på Ringerike helt fra starten. På det meste hadde fabrikken åtte papirmaskiner og godt over 1 200 ansatte. Nå sysselsetter den 428 personer og har to papirmaskiner, PM1 og PM7 med en årlig kapasitet på ca. 280 000 tonn papir.

Den store samferdselsutbyggingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet baserte seg på en kombinasjon av jernbane båttrafikk på de store innsjøene. Etter langvarige undersøkelser og forhandlinger ble så Drammen- Randsfjordbanen med sidelinje til Hen besluttet bygget den 13. juni 1863. Samtidig ble det bestemt å gjøre elva fra Hen til Sperillen farbar for mindre dampskip. Til dette arbeidet ble det bevilget kr. 40 000. Men før statsmyndighetene vedtok jernbaneutbyggingen, var et stort kanalprosjekt på bane. Det gjaldt intet mindre enn kanalisering av hele Drammensvassdraget, slik at det kunne gå båter fra Drammen helt og opp i Randsfjorden, Sperillen og Krøderen. Dette er hva som måtte til for å komme opp til Sperillen fra Tyrifjorden med et dampskip:

1 dam og 7 fallsluser ved Hønefoss

2 dammer og 9 fallsluser ved Hofsfoss

3 dammer og 2 fallsluser ved Svinefoss

4 dammer og 8 fallsluser ved Hensfoss

Kanaliseringen var beregnet til å koste noe over 4 millioner kroner. Siden Randsfjordbanen ville koste omtrent det samme, ble dette alternativet valgt. Ådalskanalen ble imidlertid til en viss grad realisert. I 1868 startet dampskipstrafikk fra Hen og etterhvert helt opp til Sørum i Begnadalen. Ved Killingstrømmen ble det bygget en sluse. Kanalen var imidlertid sårbar både for lav vannstand om sommeren og ising om vinteren. I 1926 erstattet Sperillbanen fra Hen til Finsand ved Sperillen en del av kanalen. Dampskipene gikk så videre fra Finsand til Sørum. i 1933 ble kanalen og båttrafikken på Ådalsvassdraget nedlagt for godt.