Geocaching Tyrifjorden rundt

Planen i dag var et lite rescue oppdrag for min egne sporbare sak som har havnet i La8PV som er blitt grå og skal arkiveres om det ikke skjer noe. Men det jeg ikke visste var at det var bilkjøring i Vikersundbakken i helga, så da ble det plan B. Siden det ikke er så langt unna får jeg prøve igjen en annen gang om ingen vil forbarme seg over den og sette den i sirkulasjon igjen. På veien plukket jeg med meg noen ny publiserte før vi startet i Vikersund og jobbet oss rundt fjorden mot Sylling.

Malin og Ronja ble med på kjøreturen siden de ikke hadde fått noe langtur oppover Holleia. Ronja er helt fin i magen igjen og farten er på topp. Så da er hun friskmeldt!

Ved Tyrifjorden ligger Greven fortøyd. Gamle Vikersund Dampbåtkai, hvor den snart 60 år gamle tømmersleperen M/S Greven er ankret opp.

Årene etter krigen bød på stor optimisme i hele samfunnet. Industrien fikk stort behov for råstoffer i forbindelse med gjenoppbygningen. Tømmerbehovet bl.a. til treforedling og husbygging var nærmest umettelig. 1950-tallet ble de aller største tømmerfløterårene her i landet. Skogsbilveier var nesten et ukjent begrep, og lastebilene i minste laget. Bare enkelte steder var tømmertransport mest effektivt med jernbane. Alt lå med det til rette for ett stort oppsving i tømmerfløtingen. Mange steder på Østlandet møtte fløterforeningene denne utviklingen med dampbåter fra 1800-tallet.

Men fra 1950 og utover kom en stor fornyelse i flåten av tømmertrekker-båter. Dette var relativt små båter med sterke motorer og et mannskap som kunne veksle fra to til fem. Det var nødvendig med en relativt stor besetning da båtene kunne gå i slep i opp til en uke uten at mannskapet kom i land. «M/S Greven» ble bestilt i 1952 og ble med det den første nybygde båten for tømmertrekking i Østlandsområdet etter krigen. Da Greven ble levert fra Glommen Mekaniske Verksted i Fredrikstad i 1953, var den tilpasset bruken som tømmertrekker. Mannskapet hadde lugarer under dekk i baugen. Akterut var det maskinistlugar. Størstedelen av rommet under dekk var maskinrommet. I hytta på hoveddekket var det messe og bysse, samt en salong hvor direksjonen i fløterforeningen kunne holde møter. Båten kom i seksjoner som ble satt sammen på slippen i Vikersund. Greven hadde en kraftig Wichmann motor.

Båten slepte bommer, dvs. løstømmer som lå inne i en lense. I Tyrifjorden ble tømmeret lagt i mindre bommer inne i den store bommen alt etter som hvor det skulle leveres. Det tømmeret som skulle videre ned mot Drammen ble sluppet i elva ved Vikersund. I løpet av sesongen 1954 slepte Greven godt over 50000 tylfter tømmer fra Storelva til Vikersund. Til vanlig hadde Greven 5-6000 tylfter tømmer i ei slepe, mens rekorden var ei slepe på hele 12000 tylfter.

Utover på 1960-tallet fikk vi store omveltninger i samfunnet. Industrien forandret seg fra mange og små enheter til få og store. Det ble bygget skogsbilveier, og fra 1960 kom frigivelsen av bilsalget. Den store fortjenesten som lå i frakt av tømmer ble da interessant for befraktere utenfor fløterforeningene. Greven gikk på fjorden i 10 år, fra 1953 til 1963. Da var det omtrent slutt på tømmerfløting i Tyrifjorden. I 1971 ble Drammensvassdragets Fellesfløterforening nedlagt. Etter noen år i opplag ble Greven i 1973 solgt til et firma i Halden og videre derfra til Hareid i Møre og Romsdal. Der ble båten brukt under bygging av oljeplattform utenfor Åndalsnes. Oljealderen hadde også tatt Greven. Da hadde den ligget uvirksom ved Vikersund siden 1968.

Da fartøyet igjen var til salgs i 2005, stiftet en gjeng med entusiastiske mannfolk Veteranbåtforeningen Greven og kjøpte fartøyet tilbake til Tyrifjorden. Sjøsettingen skjedde ved Vikersund 7. september 2006. Deretter gjennomgikk båten over noen år en betydelig restaurering og 16. april 2009 seilte Greven igjen for egen maskin på Tyrifjorden. Det var for første gang på 28 år at Greven la ut fra kai i Vikersund. Med sine 65 fot og en bruttotonnasje på 46 registertonn er Greven den største båten på Tyrifjorden. Det er uenighet lokalt om hvorvidt Greven bør få ligge ved Dampbåtbrygga i Vikersund. Noen hevder at Greven ligger i veien for badende og for andre båter. Veteranbåtforeningen Greven mener imidlertid bestemt at Dampbåtbrygga må kunne benyttes som hjemmehavn for Greven, i all den tid brygga i sin tid ble bygget til tømmersleperne som gikk på Tyrifjorden.