Rytterager og Lemostangen

Rytterager ligger idyllisk til ved Tyrifjorden, med Sælabånn i vest og Storøya rett i sør. Gårdens historie er nært knyttet til Storøya.



Opprinnelig var Rytterager og Storøya to gårder, men i middelalderen fikk de felles eier, og var først bispegods og deretter krongods. Etter hvert forfalt Rytterager, og det var først da den energiske Ole Jørgensen i 1805 kjøpte Rytterager at gården ble gjenoppbygd og igjen sto frem som eget bruk. Ole Jørgensen Rytterager overtok en eiendom i forfall, men var framsynt og full av tiltakslyst.



Foruten å sette gården i stand startet han produksjon av sleder og vogner og skapte en liten industri ut av det. Mellom 1810 og 1820 anla han så teglverk på eiendommen. Det skal ha blitt tilvirket ca. 80000 stein pr. år. En tid ble det produsert flat taksten med to knupper. Teglverket var i drift til rundt 1900.

I oktober 1853 ble det annonsert i Ringerikes Blad for både teglverkets og kalkbrenneriets produkter. I mars 1858 annonserte man etter arbeidsfolk, "for 2 a 3 dygtige Karle, der er vandt til at stryge Tagsteen, er Arbeide at erholde for Sommeren på Rytterager Teglværk." I november 1861 annonserte Johannes Rytterager at "de, der have bestilt Mursteen og Tagsteen hos undertegnede, kan afhente samme naarsomhelst".

Tuftene etter teglverket er fortsatt tydelige i terrenget og det finnes mengder av teglstein rundt om i området. Et område nordøst for teglverket bærer tydelige spor etter uttak av leire.

Lemostangen er en tange som stikker ut i Tyrifjorden mellom Storøya og Sælabånn. Lemostangen naturreservat ble opprettet 15. januar 1988. Naturreservatet dekker et areal på ca. 85 dekar. Det er svabergene som går ned mot Tyrifjorden som er av geologisk interesse. I disse svabergene kan man se Ringerikes beste profil fra undersilurperioden (440 mill år siden). Lagflatene her blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlagrekke.

Dette området er derfor svært viktig, geologisk også i verdenssammenheng, for videre utforsking av undersilurtidens fossiler og bergarter.

Lemostangen er i tillegg kanskje Holes flotteste naturområde og blir mye brukt til bading og soling.



En stor del av området består av hagemarkskog, en sjelden naturtype i Hole med rik flora og mange forskjellige storvokste trær.



En gravhaug kan man også finne i området. Strandsonen og skjær nord for tangen brukes av en del vannfugl.

Men cachen som lå ytterst på odden her den fant vi ikke, uansett hvor mye vi leitet.

Mange steiner av ulike typer her ute.

Tessy ble lei av å leite til slutt, så da satte hun seg ned og fulgte meg med blikket.

Skal vi hjem snart nå?