Søsterkirkene

To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil. 

Granavollen har fra gammel hedensk tid vært midtpunktet i det gamle Hadafylke. Det besto av Hadeland, Toten, Land og muligens søndre del av Valdres. Her kan vi regne med at Hadafylkets fornemste gudehov var lokalisert. Her møttes bøndene fra fylket til de store årvisse blotsfester og her holdt de ting.

Hele platået rundt Granavollen het i gammel tid Sanne, den opphavelige storgården som senere har blitt til gårdene rundt Granavollen. Navnet Sanne eller Sanden er blant de eldste stedsnavn og betyr møteplass eller samlingsplass. Granavollen er også en vegmøteplass. Her blir Den bergenske hovedvegen og den gamle Kongevegen knyttet sammen med veien fra sørvest som i 1997 ble den nyetablerte pilegrimsleden. 

I forbindelse med reguleringsplanen for Granavollen uttalte riksantikvaren: ”Hele Granavollen er et unikt område i nasjonal sammenheng. Søsterkirkene og Steinhuset, som er det eneste profane steinbygg fra middelalderen i Norge, er noen av våre viktigste nasjonale verdier. Granavollen med omgivelser er et meget spesielt landskap.” 

Mer enn kanskje noen gang søker dagens mennesker etter identitet og grunnleggende fellesskapsverdier ved å lete i fortiden. På Granavollen er det et mangfoldig kulturmiljø med anlegg og hus fra mange hundreår. Dette gjør Granavollen til et viktig sted som forteller om vår historie, vår kristne arv og vår kulturelle identitet. 

Søsterkirkene:

To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil.

Den eldste kirken, Mariakirken, er vigd til jomfru Maria, Jesu mor. Den har en enkel arkitektur i grovhogget stein. Kirken ble i en periode brukt som gravkapell. Ved restaurering i 1990 ble det satt inn et glassmaleri i østvinduet. Vinduet er tredelt og har Maria – motiv i blått. Med sitt barokkorgel, blir kirken i dag mest brukt til konserter og andre kulturelle arrangementer. Nordre kirke, Nikolaikirken, er viet til St. Nicolaus, skytshelgen for de veifarende.

Nikolaikirken er bygd som en basilika, en liten katedral. Nå er det denne som er soknekirken. Kirkeklokkene er plassert i et frittstående tårn. Klokketårnet er knyttet til restene av en mur som opprinnelig var tre-fire meter høy og omsluttet begge kirkene. 

Opp gjennom tidene har det oppstått et sagn som forteller sin historie. De første som ble nedskrevet står i en bok fra 1732:

"Efter Traditionen siges at de 2 Grans Hoved Kircher er oppbyggede af 2 Søstere, og det saaledes at den Søndre Kirkche (Mariakirken) først er opbygt af den eldste Søster, hvoretter den yngste har bygget den Nordre (Nicolaikirken) større og bedre indrettet og Kostbarere. Derefter skal den ældste igjen have ladet opbygge et af Steen bestaaende Huus paa Præstegaarden (Steinhuset).

Andre beretter at er skulle have været 3 Søstre, af hvilken den ene var fattig og derfor ladet opbygge nevnte Steenhuus som et Capell." (Grans Kallsbok 1732).

Gravplassen har blitt brukt siden middelalderen. Runesteinen, bak Nikolaikirken, er fra rundt 1050 og innskrifta lyder slik: ”Aun sønene til R... reiste (steinen) til minne om Aufi, bror sin. Gud hjelpe Aufi’s sjel.”

Om sommeren er begge kirkene åpne på dagtid for pilegrimer og andre tilreisende.