lørdag 23. juni 2018

Heksenes helaften


Sankthans - heksenes helaften

Den magiske natt. I den folkelige forestillingsverden er kvelden og natten til sankthans fylt med magi. På denne kvelden var både gode og onde krefter mer virkningsfulle enn ved andre tidspunkter på året.


Det norske navnet “jonsok” kommer av “jónsvaka”, som er norrønt og betyr “våkenatt for Jon”. På samme måte som med julaften og olsok, så har vi i Norge lagt feiringen til kvelden før selve høytidsdagen. Dette henger sammen med at i gamle dager hadde folk flest sjelden ferie, og kunne bare tillate seg å skeie ut kvelden før store helligdager, siden dagen etter var helt eller delvis fri. Selv om sankthansaften opprinnelig er en katolsk kirkehøytid til minne om døperen Johannes, er den norske feiringen mer folkelig enn kirkelig. 


Flere av våre tradisjoner stammer fra den før-kristne midtsommer-feiringen. I Norge er sankthans i utgangspunktet en gammel folkelig tradisjon for å feire midtsommer, den tiden av året naturen var på sitt vakreste. På 400-tallet ble feiringen av Johannes lagt til 24. juni, og en av de viktigste grunnene for dette var at kirken så det som en mulighet for å fordrive og erstatte en gammel hedensk feiring Fra gammelt av trodde man at sankthansaften var årets lengste dag, men det er sommersolverv, som er to-tre dager tidligere.


Sankthansbålet er en av de eldste bål-skikkene vi vet om i Norge. I eldre tid brente folk bål også ved andre høytider som jul, påske og pinse. Flammene skulle blant annet verne mot onde makter og hekser, som ifølge folketroen var spesielt aktive på midtsommernatta. Fremdeles er det mange som lager en hekse-dukke som de brenner på sankthansbålet. Ifølge eldre folketro kan ugifte jenter legge nyplukkede sommerblomster under hodeputa denne natten, så vil de drømme om sin framtidige ektemann. Annen folketro var at sankthansværet ble en indikator på hvordan været ville bli resten av året.


Ilden ble i gammel tid sett på som rensende og beskyttende, så man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter. Og bålet var også et uttrykk for at naturkreftene var på sitt sterkeste på denne tiden. Bålbrenningen ble ofte kombinert med dans og sang. Sangene var viser som hadde gått i arv. Men på 1700-tallet ble motstanden mot denne bålskikken sterk ettersom kirken mente det var en overtroisk forestilling. Men båltradisjonen lever fortsatt i beste velgående.Tradisjonen for å pynte i huset med med løv og villblomtser kommer også av ønsket om å ta i bruk kraften fra naturen. Hensikten skal ha vært å utnytte naturens grokraft, og å verne og velsigne huset. Og sove med syv slag blomster under puten er en annen tradisjon. 


Helbredende kraft. I løpet av natten skulle man samle urter, dugg og kildevann på grunn av deres helbredende virkning. Men kvelden holdes også for å være en av årets store tidspunkter for ondskapsfull magi og for heksenes sammenkomst.Midtsommernatten er regnet som en av heksenes hovedfester. Oppfatningen gikk ut på at heksenes kraft og virksomhet var ekstra sterk denne kvelden og natten. 


De var ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter. Derfor ble bål tent for å beskytte dyr, avlinger og mennesker mot skadelige krefter. Ilden skulle være effektiv mot hekser, troll og drager. På bakgrunn av de mange og sterke hedenske forestillinger som var knyttet til kvelden, forsøkte den kristne kirke i flere land å forby og bekjempe mange av tilstelningene. I andre tilfeller valgte kirken en strategi: Den prøvde å gi den folkelige sommerfesten et annet innhold. Døperens festdag ble på Augustins tid, det vil si ca. år 400 etter vår tidsregning, lagt til nærheten av sommersolhverv nettopp for å fordrive en gammel hedensk feiring.


Syvtallet er jo et magisk tall, så ved å legge syv sorter blomster under puten før man la seg påkalte man overnaturlige makter. Dette gjorde man for å finne ut hvem man skulle gifte seg med. Dette kalles drømmespådom, og vi finner mye av det i norsk tradisjon, men kraften fra naturen var sterkest på sankthans. En annen tradisjon var pilgrimsvandringer til hellige kilder, men dette ble det slutt på i løpet av 1800-tallet.


Sankthansnatten ble regnet for å ha magiske egenskaper. Urter som ble sanket på midtsommernatten skulle ha legende egenskaper, og man trodde at buskapen ville bli styrket om de fikk gress som hadde blitt slått på sankthansaften. Ifølge tradisjonen kunne de unge få vite hvem de skulle bli gift med hvis de sov med sankthansblomster under hodeputen. Noen steder heter det også at man skulle sove ute på en dulebekk, altså et sted der det rant en bekk under jorden, for å få varsel om et framtidig giftemål.


I Nord-Norge, hvor midtsommer faller sammen med lange lyse netter og midnattssol etter en lang tid med mørke og lite lys, synes solfeiringen å ha stått ekstra sterkt. Flere norske kystkvinner fra Finnmark ble brent på bål fordi de hadde feiret heksesabbat på heksefjellet Domen rundt sankthans. Dansk folklore og rettsdokumenter inneholder fortellinger om hekser fra Jylland som dro til det de omtalte som Troms kirke for å feire jonsokmesse. Ved kirkeporten sto Satan selv ved døren, ønsket velkommen og ba høvisk heksene om å kysse ham bak. Innenfor sto kirketjeneren, Fandens oldemor, og gjorde honnør til de langveisfarende gjestene.

fredag 22. juni 2018

Hallo, noen hjemme?


To håpefulle jenter som stiller opp for å få kos og oppmerksomhet ved enhver anledning. 


Det kommer noen, det kommer noen, det kommer noen!


Vi får komme inn? Gjør vi ikke?


torsdag 21. juni 2018

Pusekatt eller ei?


Det man ikke vet, må man finne ut av...


Hver tiende nordmann er allergisk mot katter, noe som betyr at katteallergi er den vanligste formen for pelsdyrallergi i Norge. Katteallergi utvikles ofte i barndommen, og kommer av at kroppens immunforsvar overreagerer mot eggehvitestoffer som utsondres fra kattens urin, spytt, talgkjertler og tråputer. Forskerne vet ikke sikkert hvorfor visse personer utvikler katteallergi mens andre ikke gjør det, men dette handler trolig om en kombinasjon av arv og miljø. En del kan være allergiske mot katter lenge uten å vite om det. 


Alle katter gir fra seg allergener - allergifremkallende stoffer. Hvis man er allergisk, er det best å unngå kontakt med katter. Å unngå katt helt kan derimot være vanskelig, siden allergenene lett fester seg til f.eks. klær og derfor kan spres langt utenfor kattens hjem. Hvis man er katteallergiker, er det godt å vite at det finnes medisiner som kan lindre symptomene. 


Katteallergenene spres lett i luften og gir plager når de fester seg i slimhinner i øyne, nese, huden eller lungene. Symptomer på katteallergi er de samme som for hundeallergi og annen pelsdyrallergi:


Tett nese
Rennende nese
Hovne, kløe, røde og rennende øyne
Nysing
Elveblest
Tørrhoste
Astma (vanskelig å puste, piping i brystet, unormalt trøtt)


Siden Patran har lyst på pusekatt og jeg også godt kunne tenke meg en pusekatt eller to, så fant jeg ut at jeg måtte gjøre noen tiltak og se om jeg var allergisk. Jeg hadde pusekatter gjennom oppveksten, men da var jeg heller ikke allergisk mot bjørkepollen som jeg har blitt etter at jeg fikk ungene. De senere årene har jeg kun vært allergisk når det har stormet som verst av pollen. I år varte det kun i to dager i pinsen. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at en sjekker ut før en skaffer seg en. For har en skaffet seg katt, så er det for at den skal leve livet ut og ikke bli gitt videre eller avlivet som det passer eller ei.


Min første katt var helt svart hunnkatt. Så vidt jeg husker så fikk hun et kattungekull. Mener hun ble påkjørt nede ved postkassa.


Så hadde jeg en grå langhåret hannkatt Smutte. Smutte var med på det meste, akte akebrett og ble kledd på dukkekær og trillet dukkevogn. Så fikk jeg en svart hannkatt Charco. Da var jeg blitt eldre, men den fikk fremdeles være med på det meste. Han var flinkere til å gå i bånd og fikk være med på campingferie med campingvogn. Begge disse hannkattene ble bare borte, så vi vet ikke hva som skjedde med dem. 


Det ble endel år uten katt, men når Merethe ble to år fikk vi en langhåret svart og hvit hannkatt. Teddy. Det var liksom hennes katt og var med på samme sakene som tidligere katter.


Trille barnevogn og bli kledd på. Kjøre både kjelke og akebrett.


Han ble gammel og ble til slutt avlivet da han ikke spiste særlig eller hadde lyst til å lee på seg. Han var aldri lenge borte og kom stort sett hjem hver dag. Teddy elsket å kjøre bil, så om folk som var på besøk hadde dører eller vinduer oppe så hoppet han stort sett inn og la seg til å sove i bilen.



I går var jeg hos Lunner Katte og Hunde Pensjonat for å kose kattepuser.  De hadde ikke mange puser inne akkurat nå, men en som de hadde for Dyrebeskyttelsen var egen huskatt der og gikk løs. Den var fire år og skulle adopteres bort. Jeg var der en times tid pluss den stunden det tok å se på kenneldelen for hunder også, så litt eksponering fikk jeg da. Jeg klødde hverken i øyne eller snufsende nese. Katten likte ikke å bli løftet opp så "mosekosing" ble det ikke. Før det eventuelt blir noen pus her, så skal jeg prøve noen flere. Må jo være helt sikker før jeg går til anskaffelse. Lady må også få slippe først, men jeg liker alltid å være i forkant. For å finne noe optimalt så må man ha god tid og ikke forhaste seg. 

onsdag 20. juni 2018

Inne hos ulven


Det hadde blitt stor forandring på ulvenes adferd fra sist jeg var med inn i ulveinnhegningen. Synd og se at de er blitt så sosialisert at de ikke har ulveadferd lenger. De er så fokusert på maten, eller rettere sagt godbitene fra Vom&Hundemat som blir kastet til dem for å få dem nære.


Tidligere kom dem luskende og holdt seg på 20-30 meters avstand. Tydelig veldig skeptiske. Nå kom dem formelig stormende for å få seg snacks. Og holdt seg på en meter avstand.


De har ulver i to innhegninger, de første vi så var såkalt tamme ulver som dagligleder på Langedrag går inn og kjæler med. Disse så vi lå og sov når vi gikk rundt der før vi skulle møte opp ved tre tiden for å bli med inn til de andre ulvene.


Disse våknet etterhvert når jeg og Patran ble stående og snakke om dem. Luntet litt videre for å legge seg igjen. Dagene går nok med til soving og spising.


I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Langedrag holder åpent hele året og hver årstid byr på nye og spennende opplevelser...

* *

Når en besservisser dame og representanten fra Langedrag er veldig enige om at ulv slett ikke er farlig og om de angriper så er de enten hybrider eller har hjerneskade. At de hadde en gruppe fra Trysil på Langedrag som var livredde for ulv når de kom og når de dro så så de at det ikke var noen grunn til å være redd for ulven.  Når voksne folk ikke har evnen til å skjønne at det er forskjell på ulver i fri utfoldelse og en flokk på tre stykker som er inngjerdet og blir foret opptil flere ganger daglig. Da har de et stort problem spør du meg.


Jeg er ingen ulveforkjemper, eller en som er totalt imot dem. Men når flokken blir så stor at den leiker med andre dyr som både sauer og hunder så de blir så skadet at de må avlives, eller dør selv av skadene. Da må bestanden reduseres. Ikke bare litt heller. Ulver har ingenting å gjøre i boligstrøk.


Når en nå har registrert nytt kull i Østmarka ved Oslo, da mor og sønn har fått valper og moren igjen er et resultat fra far datter paring. Da er innavlsgraden ekstremt høy. Har du litt greie på avl så har du ganske stor innsikt i ulempene som innavl fører med seg av både destruktiv adferd og sykdom, missdannelser og så videre.


Jeg blir litt småskeptisk når en ulv kommer så nærme og guiden påstår at vi er der på ulvens premisser. Om ulven ikke var blitt kastet mat til så hadde den ikke kommet så nærme. Den hadde lusket i buskene skjult for oss som satt der.


Om jeg hadde sett en hund med slik adferd så hadde jeg ikke sittet rolig for å se på og lokket den så nære meg. De sto konstant med halen mellom beina og ørene pendlet.


Svaret på hvorfor ulven tar hunder var visst ganske innlysende i følge guiden. Hunder hadde så dårlig kroppsspråk i forhold til ulvens kroppsspråk. Så om hunden ble leiket med eller spist var 50/50. Jeg har nå mine tvil til den teorien. Hunder kunne visstnok ikke samarbeide heller, de måtte læres det. Ulven samarbeidet helt naturlig. Tror nok guiden kunne snakket mindre og holdt seg til ulv som han trolig visste mye om ifølge seg selv.


For mange år siden var jeg med Merethe inn til ulvene og gaupene, nå når Patran endelig var blitt gammel nok så hadde jeg lovet henne en tur inn til dem også. Tror ikke jeg kommer til å dra inn til dem igjen, de er blitt alt for sosialisert og nærgående. Fordelen er at du kan få endel bra bilder uten gjerdet i mellom. For nettingen ødelegger bildet, det er ikke enkelt å få fokusert i rutene.


I dag ble opplevelsen tildels ødelagt av ei kaklete kjerring av en besservisser. Hadde ikke Patran vært med så hadde jeg bedt henne holde kjeft med alt vaset sitt, men Patran blir så flau om jeg sier i fra. Så da lar jeg vær, iallefall  prøver. Etterhvert kommer det fram at to andre i gruppa er veterinærer, så da burde hun i alle fall hatt vett til å holde kjeft om sine teorier om det meste.


Det ligner slett ikke meg å begynne å se på klokka for å se om det er på tide å gå ut fra en innhegning med dyr i. I dag begynte jeg å bli rastløs og syntes at jeg hadde fått mer enn dosa mi med det besøket for å si det sånn. De to veterinærene, en slags journalist, jeg og Patran gikk oppover i innhegningen langs stien og til porten i normalt turtempo. Når vi kom til døra måtte vi vente litt for guiden og kjatredama hadde ikke pust til å holde følge med oss. De peste som noen hvalrosser og spurte om vi var maratonløpere hele bunten. Nei sa jeg, dette er da bare vanlig turtempo.


Jeg vil heller se ulv på 20 meter avstand litt i skjul enn å ha den i fanget omtrent.


Her har den et mye bedre kroppsspråk og den virker mye mer komfortabel.


Det er jo en opplevelse å ha dem så nære, det kan en ikke legge skjul på.

tirsdag 19. juni 2018

Ett foto i timmen - EFIT

"Ett foto i timmen handlar om att, precis som det står att man ska ta ett foto varje timme en dag. Detta gör vi en eller två dagar i månaden på fastställda dagar. Är det inte så att det ändå passar så går det ju ändå att göra en egen dag och sen posta i senaste ”EFIT-dagen” här på sidan."

HER kan du se andre innlegg som har hatt EFIT. Mitt bidrag er fra i dag, da det passet bedre enn i morgen, samt at jeg hadde noe riktig spennende på tapetet i dag.


Jeg har ferie og minstemann har første feriedag fra skolen i dag, så da var det store planer om å finne på noe spennende. Vi skulle ta turen til Langedrag! I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Langedrag holder åpent hele året og hver årstid byr på nye og spennende opplevelser.


Frokost spist og hundene satt i hundegården, vi var klare til avreise.


Det ble en liten stopp på skolen for å få rede på eksamenskarakteren til Patran. Godt fornøyd kunne vi dra videre oppover dalen.


Mange dyr der, både tamme og ville. Geitene er særlig oppfinnsomme når de prøver å få oppmerksomhet.


Langedrags store trekkplaster er ulv og gaupe som du får komme inn til i innhegningene. Om du vil se flere bilder og film fra oppholdet vårt her i dag kan du følge med på bloggen framover i uka. Det ble 496 bilder og flere videoer i dag. Så her er bare en liten smakebit fra dagen vår.


På vei hjem ble det middag på Bromma Kro som er sterkt anbefalt av Nøve. Jeg har spist her i mange år så jeg trengte vel egentlig ikke noen anbefaling for å stoppe der. Naboen har alpakka så det er absolutt verdt et stopp. Det kommer bilder av dem også etterhvert. 


Etter en slik dag er det godt å kunne senke skuldrene og bare ta det med ro til en skal legge seg til kvelds. Ha en flott sommeruke!

mandag 18. juni 2018

Siste skoledag


Når jeg ventet på at Patran skulle hjem fra skolen i dag så fikk jeg besøk ved siden av bilen. Nøtteliten var på vift, tror det må være en unge, for den var veldig liten iforhold til andre ekorn.


Før helga så jeg at det var noen som skulle gi bort tomatplanter på FB, så etter at Merethe og Marius hadde reist hjem i ettermiddag så dro jeg for å plukke dem opp. Det viste seg at jeg endte opp med hele 7 planter.


Jorunn hadde en imponerende hage med både drivhus og hagedam. Skulpturer og fontener. En sånn hage som jeg har lyst på når jeg blir pensjonist og har god tid. Kan vel ikke ha hagedam heller om jeg har retrievere i hus. Men først så gleder jeg meg til jeg får tomater på disse plantene.


Dagen i dag har vært litt husmoraktig, kan ikke skjønne det, men gulvene trengte litt vann og såpe. Blomstene litt vann og litt klær skulle vært vasket, det skulle de fortsatt for å si det sånn. Kanskje de blir reine iløpet av uka... i morgen kanskje? Eller på onsdag? Flere reine i skapet ennå i alle fall.