Heksenes helaften

Sankthans - heksenes helaften

Den magiske natt. I den folkelige forestillingsverden er kvelden og natten til sankthans fylt med magi. På denne kvelden var både gode og onde krefter mer virkningsfulle enn ved andre tidspunkter på året.

Det norske navnet “jonsok” kommer av “jónsvaka”, som er norrønt og betyr “våkenatt for Jon”. På samme måte som med julaften og olsok, så har vi i Norge lagt feiringen til kvelden før selve høytidsdagen. Dette henger sammen med at i gamle dager hadde folk flest sjelden ferie, og kunne bare tillate seg å skeie ut kvelden før store helligdager, siden dagen etter var helt eller delvis fri. Selv om sankthansaften opprinnelig er en katolsk kirkehøytid til minne om døperen Johannes, er den norske feiringen mer folkelig enn kirkelig. 

Flere av våre tradisjoner stammer fra den før-kristne midtsommer-feiringen. I Norge er sankthans i utgangspunktet en gammel folkelig tradisjon for å feire midtsommer, den tiden av året naturen var på sitt vakreste. På 400-tallet ble feiringen av Johannes lagt til 24. juni, og en av de viktigste grunnene for dette var at kirken så det som en mulighet for å fordrive og erstatte en gammel hedensk feiring Fra gammelt av trodde man at sankthansaften var årets lengste dag, men det er sommersolverv, som er to-tre dager tidligere.

Sankthansbålet er en av de eldste bål-skikkene vi vet om i Norge. I eldre tid brente folk bål også ved andre høytider som jul, påske og pinse. Flammene skulle blant annet verne mot onde makter og hekser, som ifølge folketroen var spesielt aktive på midtsommernatta. Fremdeles er det mange som lager en hekse-dukke som de brenner på sankthansbålet. Ifølge eldre folketro kan ugifte jenter legge nyplukkede sommerblomster under hodeputa denne natten, så vil de drømme om sin framtidige ektemann. Annen folketro var at sankthansværet ble en indikator på hvordan været ville bli resten av året.

Ilden ble i gammel tid sett på som rensende og beskyttende, så man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter. Og bålet var også et uttrykk for at naturkreftene var på sitt sterkeste på denne tiden. Bålbrenningen ble ofte kombinert med dans og sang. Sangene var viser som hadde gått i arv. Men på 1700-tallet ble motstanden mot denne bålskikken sterk ettersom kirken mente det var en overtroisk forestilling. Men båltradisjonen lever fortsatt i beste velgående.Tradisjonen for å pynte i huset med med løv og villblomtser kommer også av ønsket om å ta i bruk kraften fra naturen. Hensikten skal ha vært å utnytte naturens grokraft, og å verne og velsigne huset. Og sove med syv slag blomster under puten er en annen tradisjon. 

Helbredende kraft. I løpet av natten skulle man samle urter, dugg og kildevann på grunn av deres helbredende virkning. Men kvelden holdes også for å være en av årets store tidspunkter for ondskapsfull magi og for heksenes sammenkomst.Midtsommernatten er regnet som en av heksenes hovedfester. Oppfatningen gikk ut på at heksenes kraft og virksomhet var ekstra sterk denne kvelden og natten. 

De var ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter. Derfor ble bål tent for å beskytte dyr, avlinger og mennesker mot skadelige krefter. Ilden skulle være effektiv mot hekser, troll og drager. På bakgrunn av de mange og sterke hedenske forestillinger som var knyttet til kvelden, forsøkte den kristne kirke i flere land å forby og bekjempe mange av tilstelningene. I andre tilfeller valgte kirken en strategi: Den prøvde å gi den folkelige sommerfesten et annet innhold. Døperens festdag ble på Augustins tid, det vil si ca. år 400 etter vår tidsregning, lagt til nærheten av sommersolhverv nettopp for å fordrive en gammel hedensk feiring.

Syvtallet er jo et magisk tall, så ved å legge syv sorter blomster under puten før man la seg påkalte man overnaturlige makter. Dette gjorde man for å finne ut hvem man skulle gifte seg med. Dette kalles drømmespådom, og vi finner mye av det i norsk tradisjon, men kraften fra naturen var sterkest på sankthans. En annen tradisjon var pilgrimsvandringer til hellige kilder, men dette ble det slutt på i løpet av 1800-tallet.

Sankthansnatten ble regnet for å ha magiske egenskaper. Urter som ble sanket på midtsommernatten skulle ha legende egenskaper, og man trodde at buskapen ville bli styrket om de fikk gress som hadde blitt slått på sankthansaften. Ifølge tradisjonen kunne de unge få vite hvem de skulle bli gift med hvis de sov med sankthansblomster under hodeputen. Noen steder heter det også at man skulle sove ute på en dulebekk, altså et sted der det rant en bekk under jorden, for å få varsel om et framtidig giftemål.

I Nord-Norge, hvor midtsommer faller sammen med lange lyse netter og midnattssol etter en lang tid med mørke og lite lys, synes solfeiringen å ha stått ekstra sterkt. Flere norske kystkvinner fra Finnmark ble brent på bål fordi de hadde feiret heksesabbat på heksefjellet Domen rundt sankthans. Dansk folklore og rettsdokumenter inneholder fortellinger om hekser fra Jylland som dro til det de omtalte som Troms kirke for å feire jonsokmesse. Ved kirkeporten sto Satan selv ved døren, ønsket velkommen og ba høvisk heksene om å kysse ham bak. Innenfor sto kirketjeneren, Fandens oldemor, og gjorde honnør til de langveisfarende gjestene.