søndag 3. juni 2018

Til seters...


På fredag var det den store slippedagen for bygdas dyr. Da skal alle til seters, ja om det ikke er noen gammeldags seterdrift noen steder lenger, så skal de i alle fall ut i utmark for å gjøre seg feite til høsten. Vi krysser fingrene for at de ikke blir mat for rovdyr, men klarer seg helskinnet gjennom sesongen.


Jeg dro litt tidligere fra jobb, så jeg skulle rekke hjem til halv fire. Da skulle pappa ut til Sara og Fredrik for å hjelpe til med klargjøring før dyretransporten kom til gards.


Dyra blei hentet fra beite og loset inn i fjøset slik at de skulle være enkle å få inn på bilen. Bjeller var festet og to av dem har sendere slik at de skal ha oversikt over hvor de er.


Kuene fulgte nysgjerrige med fra jordet.


Alt var klart og lastingen kunne starte.


Litt skeptiske til  å kjøre bil, men alt nytt er spennende når en får tenkt seg litt om.


En etter en gikk de inn på bilen.


Jeg satt på med dyretransporten oppover mot Holleia der dyrene skulle slippes ut for å beite i sommer.


Baklemmen ble senket så dyra skulle få luft. De skulle ikke slippes av bilen før det hadde kommet en fra Bondelaget eller noe for å filme. Men siden han ikke hadde kommet til pålastingen så har han jo gått glipp av halvparten, så da er det litt fånyttes oppdrag synes jeg.


Jeg gravde nå og spurte litt jeg da, nå som jeg hadde sjansen til å få vite litt om dyretransportoppdrag. Må jo benytte sjansen når en har den. Det er så mange som tror og antar ting, så da er det greit å vite selv i det minste. Så kan andre tro det de vil.


De satte stor pris på friheten, det har kommet mye mat i skauen allerede, det er verre med steder å finne drikke. Det var knusk tørt alle steder.


Mjølsteinene blei raskt lokalisert og slikket reine en etter en.


Mat skjønner alle. De vil bli foret en gang i uka så de skal holde seg inærheten. Da er det ikke noe problem å hente de nedigjen til høsten.


"Skal vi sjekke ut nærområdet eller?"


"Nei, vi må spise ferdig først"


De hadde null interesse av oss som sto rundt dem for å se på dem. Lurer på hva de egentlig tenkte...


Det var ikke alle som var like raske til skogs som andre.


Kan jo ikke gå når det fremdeles ligger igjen mjøl her


De gikk ikke i en flokk, men spredte seg ganske vilkårlig rundt. Så de var slett ikke avhengig av selskap.


Enkelte fulgte veien oppover isteden for å gå ut i skauen.


Hvor skal dere?


Jeg gikk stien rett ned igjen og kom igjen ved gjerde til havna hjemme. Det var godt og svalt i skyggen i skauen iforhold til hjemme. Der steika sola som aldri før. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...