Jeg koser meg

Når en går til kontroll, forholdsvis ofte, så sliter det litt psykisk. Tankene lar det aldri være, for man blir jo innkalt lang tid i forveien. Det er jo kjekt slikt det har blitt, at om en får en diagnose så er hele løpet fastsatt flere år framover, Det er ikke noe synsing og skjønn fra fastlegen, det er sånn det er og det følges.

Når en har startet på 3. året oppfølging etter føflekkreft, så er det godt om ikke vel så godt dokumentert at jeg er friskere enn andre som ikke er sjekket for noe. Man lærer seg å tenke annerledes og sette pris på livet på en annen måte enn tidligere.

Sånn venteværelse sak er en underlig sak. Der blir potensielt "syke" mennesker stuet sammen på et lite rom i påvente av sin tur. Den eneste "underholdningen" er blader man til daglig ikke hverken leser eller har hørt om.

Ingen av dem er  av nyere dato heller som regel. På et vanlig legekontor må de jo være en stor smittekilde.

Men de fleste stuper vel ned i smarttelefonen sin isteden for å lese om ting som ikke interesserer dem. Jeg endte opp med å se ut av vinduet i dag. Enklere å la tankene vandre da, enn å prøve å lære noe om noe en ikke vet noe om fra før som er langt utenfor interessefeltet mitt. Båter og mat er ikke min greie for å si det sånn.

Så var det min tur til å kle av meg alt unntatt trusa, strekke armene til værs og snurre rundt. Sjekke alle føflekker som er på kroppen om de kunne utgjøre en potensiell trussel. På med klærne, sjekke lymfeknuter i halsen og et ønske om en god sommer. Sees om et år. Da for siste gang!

Nå har jeg igjen en gang hos fastlege og en gang til på ultralyd av lymfene, så er jeg ferdig. Det skal bli godt. Potensielt utenfor fare for nye tilfeller.

For i bunn og grunn så har innstillingen din alt og si for hvordan utfallet blir.Alt sitter mellom ørene. Og jeg har bestemt meg for at JEG KOSER MEG!

Jeg er ikke en stearinlystype, men når en plutselig blir plaget av mygg på kveldene så må det tennes åpen varme. Til tross for bålforbudet, men på et bord under tak kan det da ikke gjøre noe.

Jeg er den siste som trekker inn fra verandaen om kvelden. Jeg nyter solnedgangen og freden som senker seg når alle går til ro. Man kan da ikke sove bort sommernatta, den er så alt for kort. Jeg er ikke så veldig flink til å sove bort vinternatta heller når jeg tenker meg om. Seint i seng og tidlig opp. Men om sommeren blir det ofte en liten dubb på verandaen, i skyggen på ettermiddagen før sola kommer seg rundt tuntreet og skinner på verandaen igjen.

Når irisen blomstrer da starter sommeren for alvor. Nydelige blomster jeg har en tre fire tugger av. Problemet med dem er at de ikke varer så lenge.  Men sivet som står igjen når de er avblomstret er jo ikke så aller verst da. Sommerpeonene er avblomstret allerede, så nå venter jeg på de ordentlige peonene skal starte oppblomstringen. De fleste av sommerblomstene står veldig kort tid.

* *

Meisemor og far har fått nok å gjøre de siste dagene. Nå er eggene klekket og matingen foregår for fult. Noen hektiske uker så er de ute av redet og meisene kan nyte livet før de tar i vei til sydligere strøk igjen.

Svalene er iherdige insekts fangere, de jobber på fra tidlig morgen til sein kveld.

God natt og nyt hverdagen. Om ei uke har jeg ferie!

Og når man får slik mail på jobb så må en jo ha trua på at dette blir knallbra framover!