Det hadde blitt stor forandring på ulvenes adferd fra sist jeg var med inn i ulveinnhegningen. Synd og se at de er blitt så sosialisert at de ikke har ulveadferd lenger. De er så fokusert på maten, eller rettere sagt godbitene fra Vom&Hundemat som blir kastet til dem for å få dem nære.
Tidligere kom dem luskende og holdt seg på 20-30 meters avstand. Tydelig veldig skeptiske. Nå kom dem formelig stormende for å få seg snacks. Og holdt seg på en meter avstand.
De har ulver i to innhegninger, de første vi så var såkalt tamme ulver som dagligleder på Langedrag går inn og kjæler med. Disse så vi lå og sov når vi gikk rundt der før vi skulle møte opp ved tre tiden for å bli med inn til de andre ulvene.
Disse våknet etterhvert når jeg og Patran ble stående og snakke om dem. Luntet litt videre for å legge seg igjen. Dagene går nok med til soving og spising.
I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Langedrag holder åpent hele året og hver årstid byr på nye og spennende opplevelser...
* *
Når en besservisser dame og representanten fra Langedrag er veldig enige om at ulv slett ikke er farlig og om de angriper så er de enten hybrider eller har hjerneskade. At de hadde en gruppe fra Trysil på Langedrag som var livredde for ulv når de kom og når de dro så så de at det ikke var noen grunn til å være redd for ulven. Når voksne folk ikke har evnen til å skjønne at det er forskjell på ulver i fri utfoldelse og en flokk på tre stykker som er inngjerdet og blir foret opptil flere ganger daglig. Da har de et stort problem spør du meg.
Jeg er ingen ulveforkjemper, eller en som er totalt imot dem. Men når flokken blir så stor at den leiker med andre dyr som både sauer og hunder så de blir så skadet at de må avlives, eller dør selv av skadene. Da må bestanden reduseres. Ikke bare litt heller. Ulver har ingenting å gjøre i boligstrøk.
Når en nå har registrert nytt kull i Østmarka ved Oslo, da mor og sønn har fått valper og moren igjen er et resultat fra far datter paring. Da er innavlsgraden ekstremt høy. Har du litt greie på avl så har du ganske stor innsikt i ulempene som innavl fører med seg av både destruktiv adferd og sykdom, missdannelser og så videre.
Jeg blir litt småskeptisk når en ulv kommer så nærme og guiden påstår at vi er der på ulvens premisser. Om ulven ikke var blitt kastet mat til så hadde den ikke kommet så nærme. Den hadde lusket i buskene skjult for oss som satt der.
Om jeg hadde sett en hund med slik adferd så hadde jeg ikke sittet rolig for å se på og lokket den så nære meg. De sto konstant med halen mellom beina og ørene pendlet.
Svaret på hvorfor ulven tar hunder var visst ganske innlysende i følge guiden. Hunder hadde så dårlig kroppsspråk i forhold til ulvens kroppsspråk. Så om hunden ble leiket med eller spist var 50/50. Jeg har nå mine tvil til den teorien. Hunder kunne visstnok ikke samarbeide heller, de måtte læres det. Ulven samarbeidet helt naturlig. Tror nok guiden kunne snakket mindre og holdt seg til ulv som han trolig visste mye om ifølge seg selv.
For mange år siden var jeg med Merethe inn til ulvene og gaupene, nå når Patran endelig var blitt gammel nok så hadde jeg lovet henne en tur inn til dem også. Tror ikke jeg kommer til å dra inn til dem igjen, de er blitt alt for sosialisert og nærgående. Fordelen er at du kan få endel bra bilder uten gjerdet i mellom. For nettingen ødelegger bildet, det er ikke enkelt å få fokusert i rutene.
I dag ble opplevelsen tildels ødelagt av ei kaklete kjerring av en besservisser. Hadde ikke Patran vært med så hadde jeg bedt henne holde kjeft med alt vaset sitt, men Patran blir så flau om jeg sier i fra. Så da lar jeg vær, iallefall prøver. Etterhvert kommer det fram at to andre i gruppa er veterinærer, så da burde hun i alle fall hatt vett til å holde kjeft om sine teorier om det meste.
Det ligner slett ikke meg å begynne å se på klokka for å se om det er på tide å gå ut fra en innhegning med dyr i. I dag begynte jeg å bli rastløs og syntes at jeg hadde fått mer enn dosa mi med det besøket for å si det sånn. De to veterinærene, en slags journalist, jeg og Patran gikk oppover i innhegningen langs stien og til porten i normalt turtempo. Når vi kom til døra måtte vi vente litt for guiden og kjatredama hadde ikke pust til å holde følge med oss. De peste som noen hvalrosser og spurte om vi var maratonløpere hele bunten. Nei sa jeg, dette er da bare vanlig turtempo.
Jeg vil heller se ulv på 20 meter avstand litt i skjul enn å ha den i fanget omtrent.
Her har den et mye bedre kroppsspråk og den virker mye mer komfortabel.
Det er jo en opplevelse å ha dem så nære, det kan en ikke legge skjul på.
Når en besservisser dame og representanten fra Langedrag er veldig enige om at ulv slett ikke er farlig og om de angriper så er de enten hybrider eller har hjerneskade. At de hadde en gruppe fra Trysil på Langedrag som var livredde for ulv når de kom og når de dro så så de at det ikke var noen grunn til å være redd for ulven. Når voksne folk ikke har evnen til å skjønne at det er forskjell på ulver i fri utfoldelse og en flokk på tre stykker som er inngjerdet og blir foret opptil flere ganger daglig. Da har de et stort problem spør du meg.
Jeg er ingen ulveforkjemper, eller en som er totalt imot dem. Men når flokken blir så stor at den leiker med andre dyr som både sauer og hunder så de blir så skadet at de må avlives, eller dør selv av skadene. Da må bestanden reduseres. Ikke bare litt heller. Ulver har ingenting å gjøre i boligstrøk.
Når en nå har registrert nytt kull i Østmarka ved Oslo, da mor og sønn har fått valper og moren igjen er et resultat fra far datter paring. Da er innavlsgraden ekstremt høy. Har du litt greie på avl så har du ganske stor innsikt i ulempene som innavl fører med seg av både destruktiv adferd og sykdom, missdannelser og så videre.
Jeg blir litt småskeptisk når en ulv kommer så nærme og guiden påstår at vi er der på ulvens premisser. Om ulven ikke var blitt kastet mat til så hadde den ikke kommet så nærme. Den hadde lusket i buskene skjult for oss som satt der.
Om jeg hadde sett en hund med slik adferd så hadde jeg ikke sittet rolig for å se på og lokket den så nære meg. De sto konstant med halen mellom beina og ørene pendlet.
Svaret på hvorfor ulven tar hunder var visst ganske innlysende i følge guiden. Hunder hadde så dårlig kroppsspråk i forhold til ulvens kroppsspråk. Så om hunden ble leiket med eller spist var 50/50. Jeg har nå mine tvil til den teorien. Hunder kunne visstnok ikke samarbeide heller, de måtte læres det. Ulven samarbeidet helt naturlig. Tror nok guiden kunne snakket mindre og holdt seg til ulv som han trolig visste mye om ifølge seg selv.
For mange år siden var jeg med Merethe inn til ulvene og gaupene, nå når Patran endelig var blitt gammel nok så hadde jeg lovet henne en tur inn til dem også. Tror ikke jeg kommer til å dra inn til dem igjen, de er blitt alt for sosialisert og nærgående. Fordelen er at du kan få endel bra bilder uten gjerdet i mellom. For nettingen ødelegger bildet, det er ikke enkelt å få fokusert i rutene.
I dag ble opplevelsen tildels ødelagt av ei kaklete kjerring av en besservisser. Hadde ikke Patran vært med så hadde jeg bedt henne holde kjeft med alt vaset sitt, men Patran blir så flau om jeg sier i fra. Så da lar jeg vær, iallefall prøver. Etterhvert kommer det fram at to andre i gruppa er veterinærer, så da burde hun i alle fall hatt vett til å holde kjeft om sine teorier om det meste.
Det ligner slett ikke meg å begynne å se på klokka for å se om det er på tide å gå ut fra en innhegning med dyr i. I dag begynte jeg å bli rastløs og syntes at jeg hadde fått mer enn dosa mi med det besøket for å si det sånn. De to veterinærene, en slags journalist, jeg og Patran gikk oppover i innhegningen langs stien og til porten i normalt turtempo. Når vi kom til døra måtte vi vente litt for guiden og kjatredama hadde ikke pust til å holde følge med oss. De peste som noen hvalrosser og spurte om vi var maratonløpere hele bunten. Nei sa jeg, dette er da bare vanlig turtempo.
Jeg vil heller se ulv på 20 meter avstand litt i skjul enn å ha den i fanget omtrent.
Her har den et mye bedre kroppsspråk og den virker mye mer komfortabel.
Det er jo en opplevelse å ha dem så nære, det kan en ikke legge skjul på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...