lørdag 17. oktober 2020

17. Jag anser att denna sak är underskattad.


På tur med venner i skauen!


Det er helt klart sterkt undervurdert å ha muligheten til å ta på seg joggesko, jakke og kunne gå ut av døra for å kunne ta en runde i skauen med noen firbeinte. Jeg er så heldig at jeg bor slik til, og er jeg ekstra heldig så blir både katter og hunder med på turen.


En tur i naturen for å klarne tankene litt, holde seg i form og ikke minst få seg litt frisk luft. Jeg tror ikke jeg hadde fungert særlig om denne muligheten ble tatt fra meg.


Ikke minst stillheten som naturen byr på. Det er synd på dem som må ha asfalt under skosålene, en kaffelatte i hånda og eksoslukt i nesa for å fungere. 


Mitt hjem er ikke reint til enhver tid, men det er sterkt undervurdert å ha litt trivsel innenfor de fire veggene enn å ha det sterilt. Når det blir for ille blir vaskebøtta hentet fram, men det holder stort sett en gang i uka. Det er undervurdert å la den stå litt og bare kunne nyte livet. Det er ingen som lever lenger eller har et mer lykkelig liv av å ha det helt plettfritt rundt seg. 


Det er undervurdert å følge impulsive innfall som en får. Alt trenger ikke være planlagt til minste detalj, men skal ting involvere andre så er det greit å planlegge når ting skal skje. Ting glir litt lettere på rutine, enn ved at alt er på impuls.


Mange av de fineste bildene jeg tar blir tatt på impulsturer. Når jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å ta med meg kamera engang. For når en går på tur med hensikt i å ta bra bilder, blir stort sett bildene helt ordinære.


Været skal man heller ikke kimse av, det har stor innvirkning på humøret mitt i alle fall. Regnvær er helt ufordragelig. Det er så mye lettere og enklere å være på tur i solskinn. I oppholdsvær i det minste.


Det trenger ikke være solskinn for at jeg skal ta med meg kamera på tur, men det blir litt mer liv i bildene da en kan bruke lysvinkling for å få fram skygger eller belyse ting.


En helt upåklagelig ettermiddag i elvekanten etter en tur i skauen...

 Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

fredag 16. oktober 2020

#23 Finn dine styrker


På denne oppgaven strakk jeg ut en hånd for hjelp faktisk. Det ble oppfordret til det, for å få et annet perspektiv på ting, så da gjorde jeg det. Jeg kjenner at etterhvert som oppgavene kommer nå, så trenger de litt mer tankevirksomhet enn de har gjort tidligere. 

Har du noen styrker du ikke har vært klar over verdien av? Kan du spørre noen andre om dette, noen som kanskje ser dette tydeligere enn deg? Om en har en stor styrke man klarer å utnytte, så kan en leve med en god del svakheter. Absolutt alle har sin egen måte å se verden på, dette vil komme til syne i bildene vi tar.

Jeg sendte melding til tre venninner for å høre hva de hadde å si om meg. Svarene var i samme gata som det jeg hadde tenkt. Hvem eller hva hver enkelt svarte deler jeg ikke, men en konklusjon deler jeg. For det er det oppgaven går på. Hvordan jeg skal få det ned i bilder var heller ikke så veldig enkelt. Men jeg har nå gjort et forsøk.

Fysisk styrke, Egenrådighet, Handlekraftig, Selvstendig, Raus, Uredd, Omtenksom, Kaller en spade for en spade. Dette er vel egentlig ganske markante sterke sider som ikke er så enkle å bryte ned eller endre på. Derfor passer motivet jeg har valgt veldig bra synes jeg. 

torsdag 15. oktober 2020

Elvelangs i Drammen


Når jeg var yngre husker jeg alle sa at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. På søndag var jeg og Bella mer enn en time i Drammen og vi koset oss. Jeg er ikke så kjent i Drammen, men for en 15-18 år siden jobbet jeg i Buskerud fylkeskommune. Da var det ofte kurs og møter i fylkeshuset, eller i et annet lokale som fylket disponerte. 


Litt rart egentlig at jeg ikke drar mer til Drammen enn til Oslo. Det er like langt til begge steder fra meg. Og om en hadde giddi å sjekket litt rundt, så er det sikkert et hav av muligheter å finne i Drammen også. 


Det er flere jeg er venner med på Facebook som har lagt ut bilder fra en runde elvelangs i Drammen, så på søndag hadde jeg bestemt meg for å ta med Bella for litt sosialisering. Paarkeringer i Drammen var jeg heller ikke kjent på, så etter å ha forhørt meg litt så trodde jeg at jeg skreiv inn riktig adresse i GPS'n, men tok litt feil gate navn og havnet på andre siden av elva enn jeg hadde tenkt.


Men det var ett fett det, for jeg skulle jo gå rundt. Det ble med at jeg parkerte på Power og Sats. Regnet ikke med at det var så påkjør der på en søndag. Gratis er vesentlig når det gjelder parkering, uansett hvor jeg er. Runden ble på snaue 7 kilometer etter klokka, så vi var godt fornøyde da vi kom til bilen igjen.


Gikk gjennom scateparken under motorveibrua og fant både jernbanesporet og brygga før vi gikk langs bryggekanten mot byen. Det er jo en håndfull broer som krysser elva, så det var bare å fortsette elvelangs til en følte at en hadde gått langt nok, så krysset en elva og gikk andre siden tilbake.


Jeg har aldri tenkt på Drammen som noen fiskeby, så jeg ble overrasket over antallet fiskebåter som lå ved brygga. Noen var dekket til for vinteren, mens andre var fortsatt i bruk så det ut til.


Jeg gikk meg litt bort fra opprinnelig plan egentlig. Jeg skulle jo sett på disse skulpturene i fjordparken, men jeg kom meg vel egentlig ikke til fjordparken engang skjønte jeg når det var på tide å finne tilbake til bilen. Når man går slik å vaser så er det så mange som stopper for å slå av en prat. Det er så mange hyggelige folk som har hatt hund i alle år, men nå har de det ikke lenger. Det er for mye jobb i forhold til helsa, eller de vil reise mer. Men når du møter slike folk, så er savnet etter en pelsdott stort. De vil både kose og prate og en kommer nesten ikke videre fra dem.


Jeg snakker nesten mer med ukjente folk enn jeg gjør med kjente. Bella fikk hilse på andre hunder, til og med en leonberger så vi. Når vi gikk fikk vi høre at Gizmo var foran oss i løypa. Skjebnen ville det så at hun fikk øye på oss, så vinket jeg til henne fra andre kanten av bassenget der brua krysser elva. Så ventet de på oss, så vi fikk slått av en prat.


Vi møtte på en mann i sånn rullestol som kjører kjempefort. Han bremset ned og slo av en prat. Det viste seg at han hadde hatt fire leonbergere selv gjennom tidene. Nå hadde han ingen ettersom jeg forsto, men han pleide å stoppe for å slå av en prat når han så en sa han. Slik doning er ikke hverdagskost for Bella, men hun lot seg villig kose hun,


Det som slo meg når jeg gikk der var at Drammen er en forholdsvis bråkete by. Mye biltrafikk alle steder. Det var liksom ingen fredelige steder hvor man kunne nyte roa på en måte.


Det var litt pynt på den siden av elva jeg gikk også, men neste gang skal jeg parkere på riktig side av elva slik at jeg får sett denne fjordparken.


En eneste en så jeg som sto på bryggekanten og kastet noen rosa saker i sene  på ei fiskestang. Tenkte jeg skulle spurt hva han håpet at beit på, men var litt usikker på om han ville bli forstyrret. Han så litt opptatt ut på en måte.


Om denne veggen er til minne om noe, eller om det rett og slett er gatekunst er jeg litt usikker på, for jeg fikk ikke sett noe særlig. Det satt to tiggere der, så da ville jeg ikke stoppe. Ikke at jeg hadde med meg lommeboka heller, men nå forventer de snart vipps tenker jeg. Har ikke der heller jeg.


Om du ikke har gått litt gatelangs i Drammen kan jeg anbefale det. En hyggelig tur og du møter mange folk om det er hensikten med turen. Elvelangs eller i sjøkanten er vel egentlig alltid trivelig. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur til Åsgårdstrand i sommer også, men nå er vel alle uteserveringer pakket ned for høsten. Godt en kan ha noen planer til neste år også. 


Det ble mange inntrykk på Bella iløpet av dagen, for hun sov mye da vi kom hjem. Tusle rundt i så mange nye lukter og hilse på så mange ukjente kan vel leite på noen og enhver.


Ypsilon har i løpet av de få årene den har eksistert allerede fått status som kjennemerke og er byens stolthet. Gangbroen fra 2007 knytter sammen den nye Kunnskapsparken på Grønland i Drammen med byparken på Bragernes, og har fått navnet «Ypsilon» på grunn av sin spesielle form – fra lufta ser den ut som en Y. På folkemunne kalles den derfor «Y-brua». Brua har ett landfeste på Strømsøsiden og to på Bragernessiden. Prosjektet er et spleiselag mellom Union Eiendomsutvikling AS, Drammen kommune og Kunnskapsparken AS. Broen er tegnet av Arne Eggen Arkitekter AS., landskapsarkitekt var Multiconsult (nå LINK landskap). Lysdesign ved Kaare Skallerud A.S.



Drammen kommune fikk utmerkelsen Årets grønne park 2014 for elveparkene. Siden åpningen har elvepromenaden for lengst blitt en stolthet for byen. Heisen ved Bybrua er også en viktig faktor som er med på å trekke folk til promenaden. Denne gjør området attraktivt også for folk med barnevogn, syklister og personer som er dårlige til beins. Det er plassert ut en rekke sitteskulpturer langs promanden, samt en rekke treningsapparater til fri benyttelse. 


De fleste kjenner novellen "Berre ein hund". Og kanskje diktet "Tord Foleson" - om slaget på Stiklestad. Men hvor mange er det som vet at det nettopp er etter Per Sivle vi har noen av de vakreste ordene om mor. Ikke minst i diktet "Den fyrste songen". Få norske diktere har vel skrevet seg lenger inn i sjelen på den vanlige nordmann enn det Sivle gjorde her.


Så neste gang skal jeg dit når det skumrer så jeg får se lyset på broa, da kunne det vært hyggelig å vær flere. Men jeg er ikke redd for kveldstur aleine heller jeg.


Ser du gjenspeilingen av meg og Bella i kula?


Så krysset vi brua tilbake slik at vi kunne gå andre siden av elva også.


Da kunne vi se over på arkitekturen på den siden vi hadde gått.


Denne siden her var det ikke fult så mange folk. Litt rart for her var det sti og ikke brygge.


Litt gamle effekter var satt opp.


Skarven leita etter mat. Det var ikke lenge den var over vann om gangen.


Jernbanestasjonen


Det finnes også en buldrevegg ved motorveibrua. Elvepromenaden ligger lavt for å gi nærhet og kontakt med elva for byens innbyggere. Den lave bryggeplasseringen letter også atkomsten for småbåter som ønsker å legge til. Dette gir et unikt og særegent elvemiljø som trekker folk til elva for å trene eller gå tur.


Drammen tettsted har vokst utover kommunens grenser og inkluderer også tettbebyggelser i Asker, Lier, Øvre Eiker og Holmestrand kommuner. Drammen tettsted har i 2020 et folketall på 109 416 og er med det Norges sjette største tettsted etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Fredrikstad/Sarpsborg.


Drammen var frem til 1970-årene en industriby, men har siden utviklet seg til et moderne handelssted. Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva og østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E 18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger og til Konnerud.


Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970.


"Land skal med lov bygges"


Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.


Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt. I vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Drammenselva er seilbar forbi Mjøndalen og Krokstadelva for lektere og slepebåter helt opp til Hokksund. Det er betydelig med industri langs elva.


Bella har blitt mer og mer lydhør på poseringer. Denne stolen var forholdsvis høy og hun bare jumpet opp. Hun var ikke særlig villig til å sette seg, men siden hun sto såpass pent ble det ganske stilig bilde avlikevel. Det var jo endel folk på torget så med en nysgjerrig hund som Bella, så blir hun stående å glane på folk som hun gjorde da hun var liten.


For å finne igjen bilen måtte vi gå over elva igjen. Denne gangen valgte vi brua som bussene og taxiene bruker.


Når det er lange bratte trapper så benytter vi sjansen til å gå den.


Måkene koset seg, men det var ikke veldig mange av dem.


Måker er forholdsvis store fugler så de letter veldig raskt i forhold til vekta.


Vi fikk god øvelse på å vente på grønn mann også, for i Drammen var det mer trafikk enn det er på en runde i Hønefoss.






15. Det här visste du inte om mig…


Joharis vindu
På 1950-tallet utviklet to amerikanske psykologer ved navn Joseph Luft og Harrington Ingham en kommunikasjonsmodell de kalte Johari-vinduet (“Jo” for Joseph, og “hari” for Harrington). Denne består av fire “vindusruter” som representerer ulike sider av oss idet vi kommuniserer med andre, og størrelsen på hver rute i forhold til de andre rutene i en gitt kommunikasjonssituasjon vil påvirke hvordan og hvor godt kommunikasjonen foregår.

Modellen brukes til å bevisstgjøre seg selv på hvordan man oppfører seg i samvær med andre, og for å øke selvinnsikten og optimalisere samarbeid med andre. De fire kategoriene inndeles slik:

A) er det offisielle deg, den siden du viser andre, og den siden du ønsker å vise andre

B) er den hemmelige deg, sidene ved din personlighet du er bevisst, men som du ikke viser andre

C) er de sidene ved din personlighet som andre folk ser, men som du selv ikke er bevisst

D) er dine ubevisste sider, som er ukjente både for deg selv og andre rundt deg

Og det er vel et hint om at du ikke får vite noe stort og revolusjonerende om meg i dette innlegget heller...

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.